Nye tall avslører kvinneproblem: – Skremmende

– Det er skremmende å høre. Det er absolutt en trend som må snus og må tas tak i, sier Therese Johaug til NRK om hvordan antallet kvinnelige utøvere i toppen har falt.

Selv var hun med på kvinnesuksessen i Sotsji, da kvinnen pustet mennene i nakken i medaljesamlingen. Deretter var hun en av bare tre kvinner som tok individuelle medaljer i lekene i Beijing og Tokyo.

Kvinnesvikten i langrenn, som det ble slått alarm om i en ny rapport i høst, er bare en del av et større kvinneproblem i norsk idrett. Da rapporten ble lagt frem av NTNU-professor Øyvind Sandbakk var han klar i talen om tilstanden.

Men hvor ille står det til?

Tallmateriale NRK har gått gjennom for norsk vinter- og sommeridrett viser at forskjellene mellom kvinner og menn er store både når det gjelder prestasjoner og antall utøvere på øverste nivå. Og forskjellene har økt de siste årene.

Norge har også havnet bakpå målt mot rivalene internasjonalt.

Pilen peker nedover

Sist vinter var Norge klart beste nasjon under OL i Beijing. OL i Tokyo ble også betegnet som et godt mesterskap. Men det er herrene som nå dominerer stadig mer i norsk idrett.

Utviklingen har gjort at forskjellen mellom antall kvinner og menn på toppen nå er på sitt største på 2000-tallet, i alle fall i OL. Samtidig som pilen til herrene har pekt oppover har antallet kvinnelige medaljevinnere i OL falt betydelig i løpet av det siste tiåret.

– Det er på tide å gå i dybden for å se hva vi kan gjøre for å snu dette. Vi må se hva vi må gjøre for å bevare jentene i idretten og få til de prestasjonene vi ønsker, sier Johaug.

Hun tok tre gull i Kina. Men nå har 34-åringen lagt opp. Det vil norsk idrett kunne merke.

Hun var en av kun tre kvinner som tok individuelle medaljer i siste sommer- og vinter-OL. Så få kvinner har ikke tatt medalje 2000-tallet når man sammenligner med sommer- og vinter-OL bakover i tid.

Til sammenligning tok 20 herrer individuelle medaljer (18 dersom man tar bort den rene herregrenen kombinert).

På toppen av dette tok også norske herrer medalje i seks lagkonkurranser, mens kvinnene bare tok medalje i håndball. Det var første gang siden 2006 at kvinnene ikke tok en stafettmedalje i vinter-OL.

Johaug, som blir langrennsekspert for NRK denne vinteren, påpeker at resultatlistene ikke lyver i toppidretten.

– Da må man se på resultatene om de er bra eller dårlige. Det er en grunn dersom det er jevnt over er dårlige resultater. Da er det noe som må tas tak i, sier Johaug.

Nådde en topp

Kvinneproblematikken har vært et tema i flere tiår. Imidlertid nådde kvinnene en topp på 2010-tallet, da de nærmet seg herrene.

Men pilen har pekt nedover det siste tiåret:

• Kvinner tok til sammen 44 prosent av medaljene i London i 2012 og Sotsji i 2014.
• Kvinneandelen sank til 23 prosent av medaljene i herre og kvinneøvelser i Tokyo og Beijing.
• I Sotsji i 2014 tok åtte kvinner 10 individuelle medaljer. 11 menn tok 12 individuelle medaljer i lekene. Siden har pilene gått hver sin vei.
• I sommer-OL har kun håndballjentene tatt medalje etter lekene i 2008.

Taekwondoutøveren Nina Solheim er den siste kvinnen som tok individuell medalje i sommer-OL. Det er nå 14 år siden.

– Jeg tenker at tallene ikke er oppløftende. Jeg tror det har komplekse årsaker, men har ikke innsyn i hva som rører seg av satsingsområder i Olympiatoppen i dag, sier Solheim til NRK.

Hun syns det er synd høre at ingen andre enn håndballjentene har fulgt opp med medalje i sommeridretten, etter hennes sølvmedalje i 2008.

Før OL-sølvet dro hun stor nytte av kvinneprosjekter der kvinner fra flere idretter var samlet. Hun så at det også skapte et fellesskap for individuelle utøvere. Hun håper kvinnelige utøvere får det samme tilbudet i dag.

– Jeg tror det er like mange i dag, som kan tenke at det er en positiv greie, sier Solheim.

Kvinnetoppene halvert

Nedturen får også en annen effekt. Kvinnelige vinterutøvere som får Olympiatoppens såkalte A-stipend, det øverste nivået, er halvert siden i fjor.

• Det er nå bare seks kvinner som er definert som «pallutøvere» vinterstid. Tallet er tilsvarende for sommeridrettene.
• Herrene har nå tre ganger så mange utøvere på det øverste stipendnivået som kvinner, når man også tar med sommeridrettene.
• I vinteridrettene alene har herrene mer enn fire ganger så mange A-stipendutøvere, som kvinnene.

Roeren Birgit Skarstein er en av kvinnene med a-stipend etter gullet i Paralympics i fjor. I Tokyo var hun en del av en tropp der flere kvinner enn menn tok medalje.

Skarstein ser at det er et åpenbart potensial for å ta flere medaljer på kvinnesiden i norsk idrett.

– Vi er lite land som klarer å hevde oss likevel. Vi klarer å forvalte en del talenter og bidra til at de når toppen. Når vi klarer det med menn så burde vi klare det med kvinner også, sier Skarstein, som også sitter i utøverkomitéen til Norges idrettsforbund.

Etterlyser målsetting

Øyvind Sandbakk, som ledet arbeidet med rapporten om kvinnelangrenn, mener det første som bør skje er at norsk idrett må analysere utfordringen, dersom de ønsker like mange topputøvere blant kvinner og menn over tid.

– Svingninger kan forekomme, men over tid er det ikke noen grunn til at Norge ikke skal prestere like bra på kvinnesiden som på herresiden. Vi må ha det som målsetting for å komme dit, utdyper Sandbakk til NRK.

Han så at tendensen var i ferd med å snu i norsk idrett, men at kvinnesituasjonen nå er slått tilbake dit den var tidligere. Han mener klare prioriteringer må til over tid, for å komme seg ut av dette problemet.

– Veldig mange menn har lykkes og det er viktig å anerkjenne arbeidet som er gjort for å skape disse unike resultatene. Men det er et eller annet som gjør at vi ikke får opp nye kvinnelige profiler, sier Sandbakk.

Har ikke knekt koden

Toppidrettssjef Tore Øvrebø mener tallmaterialet ikke gir grunnlag for å peke på noen klar utvikling under hans periode som sjef i Olympiatoppen. Han vil heller si at de har de samme utfordringene i dag som for omtrent 20 år siden.

– Hovedtrenden over drøye 20 år, viser en skjevhet som vi har jobbet med kontinuerlig i hele perioden, uten å lykkes, dessverre. På den annen side har vi aldri vunnet så mange medaljer som de to siste vinter-OL, skriver Øvrebø i en e-post til NRK.

Han mener Sotsji som statistisk referanse, der kvinnene tok cirka halvparten av medaljene, tilslører det reelle bildet over tid. Han peker på at kvinner grovt sett over tid tar rundt en tredjedel av OL-medaljene. Han viser til at kvinner også tok flere 4.-plasser i Tokyo.

I strategiplanen for Olympiatoppen står det nå at målet er at «antall kvinnemedaljer skal øke».

– Har du en plan for å heve kvinneidretten?

– Kvinneandelen i toppidretten er et komplekst spørsmål. Utfordringene starter allerede i tenårene, der frafallet blant unge kvinner, er betydelige større enn blant guttene. Allerede her starter en skjevhet idretten drar med seg til neste nivå. Hvordan idretten møter dette frafallet kan ha en betydning i dette bildet. Her har både særforbundene og NIF en viktig rolle.

Han peker på at Olympiatoppen i over 20 år har hatt flere prosjekter og satt inn betydelige ressurser med et ønske om å løfte frem flere kvinner på utøver og trener- og ledersiden.

- Dessverre har vi ikke klart å knekke koden, og ikke klart å oppnå resultater som har endret utviklingen varig, påpeker Øvrebø.