Kunsten å kjøpe seg til suksess

I England sier de at «penger snakker».

Det betyr at de som har mest penger, får det som de vil. I fotball får de rikeste klubbene de største stjernene, den beste treneren og det sterkeste laget. Men hvor sant er det?

Newcastle håper det er veldig sant. I oktober ble den ærverdige klubben kjøpt av Saudi-Arabias statlige investeringsfond, noe som teknisk sett ga den de rikeste eierne i fotballen. Fans feiret ved å kle seg ut som sjeiker.

Etter 66 år uten en stor tittel var det deres tur til å vinne.

Problemet er bare at Newcastle ligger nest sist i Premier League, med én seier på 19 kamper. Først fra og med i dag og ut januar kan eierne kjøpe stjernene som kan redde dem.

Så de kan unngå nedrykk, så sant de bruker pengene kjapt og riktig.

Men hvor lett er det egentlig å kjøpe seg til suksess?

Lett for Roman

For Newcastle er det ikke like lett som det kan se ut.

Andre engelske klubber har fått det til å virke enkelt. Da den russiske oligarken Roman Abramovitsj kjøpte Chelsea i 2003, tok det kun to år før laget vant ligatittelen – klubbens første på 50 år.

I 2008 ble Manchester City solgt til Sjeik Mansour, et medlem av kongefamilien i De forente arabiske emirater. Fire år senere vant City ligaen – klubbens første på 44 år.

I dag har City vunnet tre av de fire siste titlene, og leder tabellen igjen.

Disse to klubbene har vist at penger virkelig snakker.

Newcastle trenger en slik opptur. Laget ble sist engelske mestere i 1927. De siste 14 årene har fansen fått sine drømmer knust av Mike Ashley, som drev klubben som en av sine sportsbutikker, med fokus på inntekter fremfor troféer.

De nye eierne, som representerer Saudi-Arabia, ønsker å matche suksessen som naboene i Emiratene har hatt med City.

Men det betyr ikke at de vil få det til.

Røde varsellamper

Newcastle er nemlig i en annen situasjon enn det Chelsea og City var under deres oppkjøp. Chelsea hadde nylig havnet på fjerdeplass i ligaen. Nye spillere visste at de kun var et knippe gode kjøp unna å slåss om tittelen.

City lå midt på tabellen, men var i det minste ikke truet av nedrykk.

I Newcastle blinker varsellampene rødt. De har to poeng opp til trygg plass, men laget de jakter (Watford), har to kamper mindre spilt, og laget som er tredje sist (Burnley), har tre kamper mindre.

Kun én gang siden Premier League startet opp i 1992, har et lag vunnet så få kamper ved halvspilt sesong og likevel beholdt plassen.

Så har du skadene. I forrige kamp måtte lagets to beste spisser gå av banen. Treneren, Eddie Howe, frykter at en av dem, Callum Wilson, er ute i flere måneder.

Så Newcastle trenger nye spillere nå. Ifølge avisen The Telegraph kan de bruke rundt 2,4 milliarder kroner i januar – som er mye. Men suksessen er avhengig av at de velger de riktige spillerne.

Og dette kommer an på hvem som faktisk gjør valgene.

Rikdom + kompetanse

Igjen er ikke dette like enkelt som det kan virke. Manchester United er et eksempel på en rik klubb som bør ligge i toppen, men som lenge har slitt fordi den mangler en god sportslig strategi.

Både Abramovitsj og Mansour fant flinke folk til å drive klubbene for dem. Chelsea hentet fort en ny daglig leder i Peter Kenyon, som før hadde hatt suksess i United. Nå er sjefen der Marina Granovskaia, en av bransjens tøffeste forhandlere.

Mansour ga ansvaret for City til Khaldoon Al Mubarak, en rådgiver til kongefamilien. Al Mubarak hyret senere inn direktørene Ferran Soriano og Txiki Begiristain, som hadde bygget et storlag i Barcelona. Disse tre driver fortsatt City.

City og Chelsea kombinerte altså sin rikdom med den beste kompetansen på markedet.

Newcastles eiere vil gjøre det samme. De sa fort adjø til den tidligere daglige lederen, Lee Charnley, og dro på leting etter en erfaren profil som kunne sette den sportslige strategien. Men de har ikke funnet noen.

Dette har overlatt driften til styret, ifølge nettsiden The Athletic. Der sitter lederen i investeringsfondet (Yasir Al-Rumayyan), pluss sjefene for to selskaper som begge eier 10 prosent av klubben (Amanda Staveley og Jamie Reuben).

Spesielt Staveley og ektemannen Mehrdad Ghodoussi skal ha jobbet hardt for å finne nye spillere. Men dette er forretningspersoner, ikke spesialister fra fotballmiljøet.

Newcastle har altså hatt pengene, men ikke den sportslige kompetansen.

På leting

Dette har vært synlig, for da Newcastle nylig skulle finne ny trener, var prosessen rotete. De var nær ved å hente Unai Emery, en spansk trener som hadde vunnet Europaligaen fire ganger med lag i hjemlandet. Men akkurat da folk ventet en offisiell bekreftelse, sa han nei.

Andre store navn ble nevnt, uten at noe skjedde.

I stedet falt valget på Howe, som hadde trent Bournemouth i Premier League og Championship.

Jakten på en daglig leder har vært enda vanskeligere. Selv med hjelp fra et rekrutteringsfirma har ikke Newcastle funnet noen. De vurderte Michael Emenalo, som bygget opp Chelseas imponerende akademi og speidernettverk. De fikk ham ikke.

De har vært i samtaler med Brightons Dan Ashworth, men heller ikke han har sagt ja ennå.

Så enn så lenge har de hentet inn en midlertidig konsulent, Nicky Hammond, som skal hjelpe med signeringer i januar.

Det er bedre enn ingenting, men ikke ideelt.

Dårlig tid

For Newcastle skulle allerede hatt på plass personene som skal utforme den sportslige strategien. De beste klubbene fikser dette først, og så henter de trenere og spillere basert på det.

Nå er Newcastle inne i en måned hvor spillere skal kjøpes for flere hundre millioner kroner, uten at ledelsen har en detaljert sportslig plan.

Men de har ikke tid til å vente lenger. Nye fjes må inn om de skal redde plassen, og faren for at det går galt, er reell. Det er verdt å huske at City gikk ned en plass på tabellen den første sesongen under Mansours eierskap, før formen begynte å snu.

Newcastle må fikse laget mye kjappere, og det i et overgangsvindu som er vanskeligere enn det på sommeren, da få klubber vil selge sine beste spillere i midten av sesongen.

De nye spillerne de kjøper, får ingen tid til å tilpasse seg. De må finnen tonen kjapt. De må prestere både individuelt og kollektivt – og det umiddelbart.

Dermed blir denne måneden en av de viktigste og mest utfordrende i Newcastles historie. Det som skulle være en langsiktig oppbygging av stallen, blir en redningsaksjon.

I andre bransjer kan man løse problemer kjapt ved å kaste penger på dem.

I fotball er det ikke fullt så enkel – heldigvis.