Kronprinsens revolusjon

Carlo Ancelotti hevet øyebrynet og trakk litt på skuldrene.

– Det er en overraskelse for alle, sa han mandag.

Treneren pratet om sin kaptein, Karim Benzema. Real Madrid anser seg som laget alle vil spille for. Benzema var lagets toppscorer og vant i fjor Gullballen som verdens beste spiller. Ancelotti trodde at 35-åringen kom til å bli der karrieren ut.

Men nå hadde Benzema sagt at han heller ville spille for Al-Ittihad i Saudi-Arabia. Cristiano Ronaldo dro til samme land i januar. Tirsdag ble Benzema klar. Flere kan være på vei.

Dette er fotballens nye eldorado. Og det vil påvirke langt flere enn Real Madrid.

Dagslønn: 12 millioner kroner

Oljestatens krefter har blitt klare i løpet av det som er blitt en ekstraordinær uke i sport. Tirsdag sa PGA-touren at den slår seg sammen med den rivaliserende LIV-touren som Saudi-Arabia har skapt. Noen mener at landet nå har «kjøpt golf».

Dagen før hadde fotballens verden fått sin nyhet. Saudi-Arabias investeringsfond kjøper opp 75 prosent av fire av de største klubbene i landet – Al-Ittihad, Al-Ahli, Al-Nassr og Al-Hilal – med mål om å gjøre ligaen til en av de 10 beste i verden. Det betyr at fire lag i praksis vil ha ubegrensede ressurser til å hente hvem de vil.

Dette er en revolusjon regissert av statslederen, kronprins Mohammed bin Salman. Allerede går ryktene om tilbud som er så store at stjernene nesten ikke kan si nei.

Hvor mye er det snakk om? De beste spillerne i søkkrike Premier League tjener ca. 350.000 pund i uka. Al-Nassr betaler Cristiano Ronaldo omtrent 10 ganger så mye.

Onsdag sa Lionel Messi at han drar til Inter Miami i USA. Skal vi tro overgangsguruen Fabrizio Romano, betyr det at han har sagt nei til et tilbud fra Al-Hilal verdt 400 millioner dollar per sesong. Altså 12 millioner norske kroner per dag.

Visstnok skal N'golo Kanté, den 32-årige midtbanemotoren til Chelsea, nå være på vei til al-Ittihad på en kontrakt verdt 100 millioner euro per sesong.

Ingen i Europa er i nærheten av å kunne tilby så mye. Selv om de hadde hatt pengene, setter det finansielle regelverket grenser for hva de kan bruke på spillere.

Utgiftene er enorme for oljestaten. Så hva får de igjen for dette?

Ambassadørene

Offisielt er både signeringene og LIV-touren del av «Visjon 2030», en plan som blant annet handler om å gjøre økonomien mindre avhengig av olje samt åpne landet opp for turisme.

Saudi-Arabia ønsker venner og innflytelse. Da slår lite sport, spesielt fotball. I 2021 kjøpte investeringsfondet Newcastle. Saudi-Arabia arrangerer – utrolig nok – den spanske supercupen. De skal arrangere VM for klubblag i år og Asiamesterskapet i 2027.

Men den hellige gral er VM, som naboen Qatar arrangerte i fjor. Saudi-Arabia vil ha mesterskapet i 2030 eller 2034. Og da holder det ikke bare at Bin Salman er blitt god venn med FIFA-president Gianni Infantino. Landet må vise resten av verden at de tar fotball seriøst, at de fortjener respekt.

Så stjernene i Saudi-Arabia er ikke bare fotballspillere. De er ambassadører.

– Jeg tror ligaen her kan bli en av de fem beste i verden, sa Ronaldo for én uke siden.

Disse kjøpene tar fokuset bort fra landets grusomme brudd på menneskerettigheter, selv om det sikkert også er sant, som flere hevder, at staten vil øke sportens popularitet blant et folk som sliter med hjertesykdommer og diabetes.

Men om Saudi-Arabia blir de sportslige vinnerne her, så må noen bli taperne. En av disse kan bli Major League Soccer (MLS) i USA.

Kampen om Messi

Den øverste ligaen i USA har lenge vært fotballens fremste gamlehjem. Stjerner som går mot slutten av sine karrierer, har tjent noen ekstra kroner i bytte mot å gjøre «soccer» mer populært. Det begynte med Pelé i 1975 og fortsatte med David Beckham i 2007.

Nye stjerner er spesielt kjærkomne nå, for i 2026 skal USA arrangere VM sammen med Canada og Mexico.

Slik sett kunne ikke Saudi-Arabias inntog kommet på et verre tidspunkt.

MLS har hatt rivaler før. Qatar hentet en håndfull stjerner like etter årtusenskiftet. Russland hadde en periode hvor rike eiere fristet store navn østover. I 2011 begynte lag i Kina å slå kloa i stjerner som Oscar, Carlos Tévez og Robinho. Alle disse initiativene kollapset på grunn av vaklende økonomi og nye statlige prioriteringer.

Saudi-Arabia legger seg på et høyere nivå. I Russland og Kina kom pengene fra private selskaper; her er kilden en oljestat. Signeringene er ikke Tévez og Robinho – med all respekt. Det er Benzema og Ronaldo.

At Messi har valgt Miami, er ikke bare et enormt løft for fotball i USA, men en seier over Saudi-Arabia. Men både Inter Miami og MLS må ha strukket seg langt for å ro avtalen i land. Saudi-Arabia kan simpelthen finne frem lommeboka.

I kampen om resten av stjernene, vil MLS slite tungt.

Utfordrer Europa

Saudi-Arabias revolusjon vil også påvirke lag i Europa. På godt og vondt.

Over hele kontinentet har klubber spillere på fete lønninger som de vil selge. Så rike er de øverste lagene blitt, at om de vil bli kvitt en stjerne, finnes det få andre lag med ressursene til å innfri lønnskravene.

Men om et lag fra Saudi-Arabia tilbyr dobbel lønn, kan det føre til en løsning hvor alle vinner.

Det kjøpende laget gjør et PR-kupp. Det selgende laget blir kvitt en utgift. Agenten får i pose og sekk. Og spilleren kan bade i penger som Skrue McDuck.

En rekke profiler står uten kontrakt i sommer. De kan velge sin neste klubb fritt, uten at noen må betale for overgangen. Om du er 34 år, småskadet og uønsket blant de store lagene, kan det fort friste å ta et par år i Midtøsten med femdobbel lønn.

Her ligger en del av utfordringen for lagene i Europa. Om dette er spillere de faktisk vil beholde, kan agenter bruke sjenerøse tilbud fra Saudi-Arabia til å jekke opp lønnskravene. Dessuten har Benzema vist at Saudi-Arabias toppliga ikke bare er et gamlehjem, eller et sted for profiler som lag i Europa vil bli kvitt.

Saudi-Arabia kan helt klart hente spillerne som er best nå.

Dermed bør vi ikke være like overrasket som Ancelotti når den neste stjernen vraker Europa til fordel for Midtøsten. Ronaldo var den første. Benzema er den neste.

Han blir garantert ikke den siste.