– Jeg er litt mer fornøyd i dag, he, he, sier Finn Hågen Krogh.
Han smiler og ler når han får spørsmål om gårsdagen. Da fikk Krogh tilskuere og journalister til å skvette da han av full hals brølte ut et banneord samtidig som han krysset mållinjen.
Etterpå trampet han ut av skistadion uten å ville prate med noen, tydelig i svært dårlig humør.
Han var langt mer fornøyd i dag, etter å ha blitt nummer tre på dagens jaktstart bak Martin Johnsrud Sundby og Petter Northug - med den aller raskeste tiden.
Mener han kastet bort god dag
Nå forklarer han hvorfor han ble så sinna lørdag:
– Jeg hadde egentlig en veldig bra dag i går. Jeg er i god form. Den tremila vi gikk er egentlig den vanskeligste distansen for meg i touren, men jeg klarte meg bra, forteller Krogh, og fortsetter:
– Men så klumset jeg det til med et fall som gjorde at jeg helt mistet gruppa med Petter Northug og de andre. Jeg tror jeg tapte 20 sekunder. Da ble jeg forbannet. Det var et fall som var helt selvforskyldt, og da ble jeg så sur på meg selv.
Krogh forteller at det var grunnen til at han ikke ville snakke med noen.
– Det var ingen grunn til å være her og kanskje si noen dumme ting, slik man gjør når man er sinna.
Hadde best etappetid
I stedet dro han til hotellet, dusjet, spiste - og begynte å tenke på dagen i dag. Revansjelysten begynte å bygge seg opp.
– Det var en del aggresjon som skulle ut etter i går i dag. Totalt sett lurer jeg på om jeg kanskje tjente på fallet. Jeg hadde lyst å reise kjerringa i dag, som man sier. Det føler jeg at jeg fikk til, sier han.
Krogh startet som nummer ni på dagens jaktstart, men gikk som et lyn og kjempet seg helt opp på tredjeplass. Han spurtslo blant andre Didrik Tønseth som hadde ligget som nummer to og dratt foran Petter Northug hele veien til den siste bakken.
Han var faktisk raskest av alle på etappen, 25 sekunder foran Sundby.
Krogh har sagt at han ikke har satt seg noe spesielt mål om å være på pallen i touren, men han kjente godt på konkurranselysten da det gikk litt skeis lørdag.
– He,he. Jeg er et konkurransemenneske, uten tvil. De som kjenner meg godt vet at det skal ikke mye til, uansett hvilken konkurranseform det er, før jeg blir sur. Men jeg blir mest forbanna når jeg klarer å klumse det til for meg selv slik som i går, sier han.