Kritisk til årets trener: – Heldigvis finnes det andre trenerideal

«Den allmektige Gjert Ingebrigtsen blir sikkert årets trenar under Idrettsgalla 2019. Heldigvis finst det andre trenarideal.»

Slik åpner Skjeldal sitt innlegg på Norges Idrettshøgskoles nettsider.

Lørdag ble Gjert Ingebrigtsen årets trener på den prestisjetunge idrettsgallaen. Ingebrigtsen-familien har lagt bak seg et år med enorm suksess på friidrettsbanen, et år familien har delt med resten av Norge gjennom dokumentarserien Team Ingebrigtsen.

Men Skjeldal er ikke imponert.

– Jeg har ikke lyst at hans trenerideal skal bre seg over det ganske land. Det finnes bedre trenerforståelser enn han viser frem, sier han til NRK.

Skjeldal sier han har sett både TV-serien og lest boka til treneren og mener han har en forkjært forståelse av hva det er å være trener.

– En trener trenger ikke å være så hard og autoritær, hele døgnet. En ting er å ta fra en ungdom eller en utøver idrettsgleden, en annen ting er å ta fra de selvstendigheten. Og jeg synes det er viktigere enn medaljer – at treneren gjør seg selv mer og mer overflødig.

I sitt innlegg hyller Skjeldal foreldre og trenere som lærer ungdommen å bli mer selvstendige både når det gjelder trening og utstyr, og han mener pappa Ingebrigtsen er for involvert, for rå og nådeløs, og at han ikke lar sønnene bli selvstendige nok.

– Han kan umulig ha lest boka

Gjert Ingebrigtsen stiller seg uforstående til kritikken fra Skjeldal. Han skjønner ikke hvorfor han har behov for å kritisere gode resultater.

– Han kan umulig ha lest boken min eller sett serien og intervjuer med guttene mine, sier Ingebrigtsen når NRK konfronterer han med Skjeldals uttalelser og siterer med en gang fra boken sin, «Kunsten å oppdra en verdensmester».

– Det de aldri må gjøre, og som jeg kritiserer andre foreldre og trenere for, er å ta fra barna det ansvaret de kan ha og som de kan forvalte på en god måte. Det kommer sikkert en dag der du av en eller annen grunn ikke kan være der, og da står de alene.

Ingebrigtsen mener han alltid har jobbet for å lage selvstendige mennesker, og viser til at sønnene – eller utøverne, som han kaller dem, jevnlig siden 13-14-årsalderen har vært på flere måneder lange treningsopphold uten ham.

– Surmaga teoretiker

Trenerpappaen fnyser av kritikken for å være for hard. Han mener hans direkte væremåte er nødvendig for å få frem idrettsutøvere som ønsker å bli best.

– I toppidrett funker ikke demokrati. Toppidretten er diktatorisk og sånn må det være. Det må være noen som til syvende og sist tar en beslutning, det kan ikke være en håndsopprekning for da vanner du ut trenerrollen.

– Vi er ikke der for å tekke dem, vi er der for å skape resultater og å motivere barn og unge, for å ha troen på at det går an å hevde seg i idretter ingen trodde det var mulig å hevde seg. Og hvis vi oppnår de to tingene der bryr vi oss ikke om de surmaga teoretikere mener, sier han.

– Smørehjelp helt nødvendig

I blogginnlegget mener Skjeldal at foreldre bør lære barna å smøre skiene selv, og at det gir barneutøverne mer selvstendighet og ansvar.

Ingebrigtsen forstår ikke kritikken.

– Du kan hilse Skjeldal og si at jeg har stått i smøreboden i ti år og smurt ski og møtt både damer og menn som står der av nøyaktig samme grunn, nemlig å hjelpe sine barn, sier han og legger til:

– I min verden så smurte jeg skiene til ungene mine når de sov, hvilte, spiste eller gjorde andre ting som er nødvendig for at de skulle kunne prestere. Jeg vet ikke hvilken verden han har levd i når det gjelder smøreboder.

Aamodt: – Toppidrett krever støtte

En annen kjent trenerpappa er Finn Aamodt, far til Kjetil André. Han er i dag hovedcoach i Olympiatoppen, og han kjenner seg igjen i Ingebrigtsen, for han fulgte sønnen og alpinisten Kjetil André Aamodt tett allerede fra ung alder. Også han er kjent for å være ganske direkte, noe han mener er helt nødvendig i toppidrett.

– Jeg pakker ikke inn ting, for det tar så mye tid. Det er mer rettferdig å forklare sannheten med én gang til utøvere som har et høyt mål, sier han.

– Jeg synes Skjeldal har rett i mye av det han skriver, men man glemmer at hvis man vil bli toppidrettsutøver, er det innimellom veldig hardt og brutalt, sier han.

Skjeldal ønsker seg trenere som gjør utøverne selvstendige, og dermed seg selv overflødige, men Aamodt mener han glemmer at toppidrett krever et solid hjelpeapparat.

– I starten, da Kjetil André var på kretsnivå, var apparatet for dårlig, og det hadde med penger og ressurser å gjøre. Men vi i familien fungerte som team, der mor smurte matpakker, jeg kjørte bil hit og dit, og datteren min ble hjelpetrener.

– Ingebrigtsenbrødrene driver en ekstremt vanskelig idrett. Det er så utrolig mange som løper, så jeg skjønner jo mye av det som har blitt gjort, sier han.

– Men er det en strategi for alle?

– Toppidrett er ikke for alle, svarer Aamodt.