I en Norstat-undersøkelse gjort for NRK med et representativt utvalg svar fra aktive voksne mellom 20 og 40 år kommer det fram at koronapandemien har ført til mindre trening i aldersgruppen.
- Syv prosent har helt sluttet å trene siden pandemien
- 24 prosent sier de trener mindre enn før koronaviruset
Nedgangen i personer i aldersgruppen som trener bekymrer ekspertene.
– Vi vet at det å være inaktiv er uheldig for det aller meste akkurat nå og i framtida. Når en er i 20-30-årene lager man seg vaner som varer veldig lenge. Kanskje helt til man er 50-60 og får beskjed av en lege om at her må man ta akutte tiltak. Det er alvor at så mange ramler ut av brukbare eller gode vaner, sier Yngvar Andersen.
Den tidligere Puls-programlederen har i en årrekke jobbet for å fremme folkehelsen. Han er veldig opptatt av at folk fortsetter å trene, til tross for pandemitiltakene.
– Det å gjøre litt er det aller viktigste i folkehelseperspektiv - om en trener tre ganger i uka eller seks ganger i uka - det kan være interessant på individnivå, men den store forskjellen er om en trener et par timer i uka eller ingenting. Ingenting er uhyre uheldig, fortsetter treningsmotivatoren.
Også helseminister Bent Høie, som har måtte fronte nedstengingen av breddeidrett og treningssentre, synes det er uheldig at det kan føre til mindre trening hos folket på sikt.
– Det er jo veldig negativt, og derfor må vi gjøre alt vi kan for at folk er aktive. Det å gå tur og være aktiv er fullt mulig selv om det er en pandemi. Hvis du er voksen så er det akkurat det å være nær andre i den type treningssituasjoner som nå må unngås, sier helseministeren.
Framtidige helseutfordringer
Koronapandemien nærmer seg 25 000 tilfeller i Norge siden mars, men viruset kan også få en langvarig helsemessig innvirkning.
- 48 prosent forteller at de er usikre eller at de ikke kommer til å vende tilbake til sine gamle treningsvaner når koronatiltakene er over.
- En av fem sier de ikke vil gå tilbake til sine gamle treningsvaner.
Treningsguruen tror dette kan ha langvarige følger for den norske folkehelsa.
– Jeg er usikker på hvor lenge dette kommer til å vare, og hvor stor varig skade det kan komme til å bli. Men utfordringen blir større for hver måned som går, sier Andersen.
Jostein Steene-Johannessen er instituttleder for idrettsmedisinske fag på Norges idrettshøgskole og underviser blant annet i fysisk aktivitet og helse. Han forteller at det er mange typiske folkesykdommer som blir mer sannsynlig med mindre trening.
– Vi vet at det å være i regelmessig fysisk aktivitet forebygger mot en hel rekke ulike typer tilstander. Det være seg type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, og også en rekke psykiske lidelser. Det å komme i en situasjon hvor det er færre som når det vi kaller for anbefalt fysisk aktivitet vil på sikt skape utfordringer med flere som utvikler noen av disse type sykdommene, sier førsteamanuensisen.
Breddeidretten viktig for mental helse
En av årsakene til treningsfrafallet er at organisert idrett har vært stengt.
- 10 prosent har sluttet helt med organisert trening.
- Bare to prosent av de spurte har byttet idrett for å få et annet tilbud.
- Menn som trente to timer per uke organisert har en klar nedgang på fire prosent.
- En tendens blant kvinner er at mange har gått fra å trene fire timer i uken, ned til en og to timer per uke.
– Så lenge folk er i fysisk aktivitet så er det i utgangspunktet greit, men vi vet at dette er en aldersgruppe så kan det godt tenkes at den organiserte aktiviteten de har hatt en gang i uka har vært viktig for dem, rent psykisk og sosialt. Hvis du da ikke finner andre arenaer å være aktiv på, så er det jo selvsagt en utfordring, sier Steene-Johannessen.
Han forteller at det er avgjørende, også for den mentale helsen til befolkningen, at den organiserte idretten er et tilbud.
– Jeg tror det er kjempeviktig også for unge voksne at muligheten for å delta i organisert idrett kommer tilbake igjen. Det er en viktig arena, både for fysisk og psykisk helse, sier han.
Helseminister Bent Høie skjønner at folk er lei seg og savner breddeidretten i hverdagen.
– Dette er den negative konsekvensen av en pandemi som er vanskelig å ta bort, fordi en pandemi handler om at man må være mindre sammen med andre og må holde avstand fra hverandre. Da er det vanskelig å for eksempel drive med lagidrett, sier Høie.
Ber folk tenke annerledes
Nå er landet igjen i ferd med å stenge ned i takt med at smittetallene øker på nytt.
Som et lokalt tiltak der det er mye smitte, anbefaler regjeringen i tillegg stenging av idrettshaller. I både Bergen og Oslo er det nå igjen stengt ned lokale treningssentre, og all breddeidrett for voksne er stoppet de neste tre ukene.
– Det det kan føre til er mye uhelse både fysisk og mentalt. Det å bevege seg et par ganger i uka er ikke nok til å hente alle helseeffekter, men det påvirker livet akkurat her og nå i positiv retning, sier Andersen.
Han ber folk om å tenke annerledes og forsøke å trene ute.
– Jeg tror vi virkelig må være kreative nå. For mange unge voksne er det et alternativ å møtes ute, med den avstanden som er innenfor retningslinjene, å gå eller løpe sammen.
– Det er også opplagt en del man kan gjøre hjemme. Det beste rådet jeg har der er å ha relativt lave ambisjoner når det gjelder tid, tenk fem minutter, tenk ti minutter og vær fornøyd med det. Men det er ofte sånn at når man kommer i gang så gjør en litt mer - kjempefint!, oppfordrer Andersen.