Hopp til innhold
Kommentar

Kongen har forlatt tronen

I nesten et tiår har skikjørere i verdenseliten målt krefter med giganten fra Østerrike. Det får de ikke lenger muligheten til. En av tidenes alpinister takker av.

 Marcel Hirscher

GIR SEG: Marcel Hirscher, her med VM-gullet fra Åre i slalåm i 2019.

Foto: Fabrice Coffrini / AFP

Den umiddelbare følelsen er som et lite slag i magen. Mannen både Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud og Henrik Kristoffersen har kjempet mot i kampen for sammenlagtseieren, men ikke lyktes slå, kommer heller aldri til å bli slått.

Etter åtte sammenlagtseire på rad – soleklar rekord – er Marcel Hirscher ferdig i skisporten.

Noen utøvere setter så dype avtrykk i sin sport at de vil være en evig referanse for alle som kommer etter. Wayne Gretzky, Tiger Woods, Babe Ruth, Michael Jordan, Ole Einar Bjørndalen og Ingemar Stenmark – eksemplene er mange på utøvere som har blitt udødelige symboler i sin idrett.

Et slags «før og etter».

Marcel Hirscher er uten tvil blant dem.

Det er blitt sagt at dersom Marcel Hirscher peker på en fjellside, og sier han vil trene der, står østerrikerne i kø for å kappe skog og preparere løype dagen derpå. Det er nok en overdrivelse, men nasjonens yndling har en ryggdekning få andre utøvere er forunt.

Mellom slalåmklassikerne Kitzbühel og Schladming ønsket verdenseneren å bruke den inneklemte dagen mellom rennene til å forberede seg på flomlyset som ventet i den gamle VM-bakken. Den ikke-belyste treningsløypa lyste opp den kvelden, takket være østerrikske tråkkemaskiner parkert side om side – alle med flomlysene rettet mot løypa.

Det er vel sånn når man har åtte sammenlagtseire, sju verdensmestertitler, to OL-gull og 67 verdenscupseire. I nasjonalidretten.

For meg personlig vil året 2013 alltid være spesielt når det kommer til min beundring av Marcel Hirscher. Sesongen jeg for alvor innså hva unikumet fra Annaberg virkelig er laget av.

Med verdensmesterskapet lagt til østerrikske Schladming, var alpinsporten hjemme – med alt av stemning, følelser, press og forventninger som kan følge med. Suksess var ikke en drøm – det var et krav, og Østerrike mislyktes.

Siste dag i mesterskapet stod herrenes slalåm på kalenderen: Østerrikes siste sjanse til en verdensmester på hjemmesnø i 2013. Det var en gullmedalje som var bestilt av folket, men som i lys av katastrofale resultater var en nødvendighet. I sentrum av alt stod en da 24 år gammel Marcel Hirscher.

For meg er nok dette årets prestasjon av en idrettsmann uansett idrett. Selvfølgelig ledet han etter førsteomgang, og stod alene igjen på toppen i finalen. Foran ham ventet mesterskapets siste svinger ned til den østerrikske gryta som kokte 216 høydemeter under ham.

Marcel Hirscher leverte forrykende, og ble Østerrikes redningsmann. Folkehelt. Verdensmester.

Marcel Hirscher hadde et enormt press på seg før andre omgang i VM-slalåmen. Hele Østerrike forventet gull i denne øvelsen og Hirscher leverte varene. Kommentatorer: Andreas Toft og Marius Arnesen.

REDDET ØSTERRIKE: Her tar Marcel Hirscher VM-gull i slalåm på mesterskapets siste dag i Schladming.

Som lidenskapelig glad i alpinsporten er det spesielt å ikke ha noen dyp relasjon til bragdene Ingemar Stenmark stod for på 1970- og 80-tallet. Til det er jeg for ung.
Jeg har ingen minner av hvordan hans dominans herjet alpinsirkuset, hvordan hans beskjedne og jordnære personlighet rekrutterte fans over hele Europa, og hvordan han som idrettsmann fikk en hel nasjon til å stoppe opp hver gang han skulle kjøre på ski. Det har lenge vært et savn, det å ikke fullt ha opplevd tidenes skikjører.

Eller kanskje har jeg det.

Fra første seier i Val d’Isere i 2009 til den siste 29. januar 2019 foran hjemmepublikum i Schladming. Marcel Hirscher har dekorert et tiår med sin dominans og står igjen som et vinnersymbol for en alpinfrelst skinasjon.

Få, kanskje om noen, er mer detaljfokusert. Ukentlige besøk hos egen skifabrikk, der han stiller nye krav like ofte som besøkene. Kun perfeksjon er godt nok, og bare det neste paret kan være perfekt.

Hirschers ski består av 29 lag.

NØYE: Dette var Marcel Hirschers ski før OL i 2018. Her tok han gull i både storslalåm og kombinasjonen, men kjørte ut i slalåm.

Det kontinuerlige jaget etter detaljer tilhører ikke bare forberedelsene, men er i motsetning til andre en besettelse også i konkurranse. Der noen alpinister er tvunget til å bruke alt fokus på oppgavene som venter, og sette sin lit til utstyr valgt ut foran konkurranse, er Hirschers kapasitet så mye større. Et rikt antall ski, støvler og oppsett er bestandig tilgjengelig gjennom konkurransen, og valget kan tas bare minutter før han kaster seg ut fra starthuset.

Med både råskap og profesjonalitet til fingerspissene har unikumet Hirscher hentet frem det lille ekstra i kamp med konkurrentene uansett vær og forhold.
En magiker på ski – uten brems, uten frykt, og bestandig med full risiko.

Svenskens rekord slo han aldri, og Stenmark vant med større marginer enn østerrikeren har vært i nærheten av. Men hvorvidt Marcel Hirscher eller Ingemar Stenmark er tidenes beste skikjører, er ikke så viktig for meg. Privilegiet som følger med å nyte øyeblikk servert av sportens største giganter stikker dypere enn behovet for å slå fast hvorvidt den ene er bedre enn den andre. Og Hirscher har levert mange. Det ekstreme konkurransemennesket, med all sin fysikk, skiferdigheter, profesjonalitet og karisma har vært en glede brettet utover et tiår tett på sporten.

Stenmark

86: Ingemar Stenmark dominerte alpinsporten gjennom 1970- og 80-tallet. Her under sin siste verdenscuphelg i 1989 i Japan, hvor han ble takket av.

Foto: SHIZUO KAMBAYASHI / Ap

Lindsey Vonn, Aksel Lund Svindal og nå: Marcel Hirscher. Alle har de gjort sitt blant verdens beste skikjørere. Å si at alpinsporten ikke er fattigere når sesongen tar til uten dem om sju uker er ren løgn. Noen av tiårets største alpinstjerner – ja, faktisk historiens – har takket for seg.

Men alpint har følt tomhet før. Som etter endt renn i japanske Shigakogen tilbake i 1989. Den gang var det Ingemar Stenmark som hadde kjørt sine siste svinger i verdenscupen.

Nye storheter vil komme. Nye historier, og nye rekorder.

For én ting er sikkert: Uten Marcel Hirscher står tronen tom.

La neste kapittel begynne.

Siste nytt

  • Medaljen glapp for Amalie Iuel

    Amalie Iuel stivnet på tampen på 400 meter hekk, og endte på femtplass. Tiden ble til slutt 55,32.

    Hun hang med i medaljekampen lenge, men det holdt akkurat ikke for 28-åringen.

    Men det er karrierebeste plassering i mesterskapssammenheng. Likevel var hun ikke nevneverdig fornøyd etter løpet.

    – Det er litt sånn småkjipt å se at gårsdagens tid hadde holdt til medalje, sier Iuel.

    Jeg løp og ga mitt beste, men det var ikke nok igjen på oppløpet, sier hun.

    Trener Leif Olav Alnes var imponert.

    – Det var kjempebra. Det er litt krevende i bane én. Jeg synes det er strålende, sier Alnes til NRK.

    Han tror at forsøket og det å løpe på innerste bane kan ha kostet litt. Men treneren forteller at de så på det positive før løpet.

    – Jeg tror Amalie kan bli en del bedre. Det er sånn at det hjelper å trene, hun er flink til det. Det er fint å se at det går an, sier han.

    Friidrett, EM i München
  • Casemiro klar for Manchester United

    Real Madrid-stjernen er klar for Manchester United. Det bekrefter United på sine nettsider. Kort tid senere bekrefter også Madrid overgangen.

    Klubben skriver at personlige betingelser, visum og medisinsk test gjenstår før overgangen er i boks.

    Klubben opplyser ikke om lengden i kontrakten til brasilianeren, men flere melder at den strekker seg over fire år, med opsjon på et femte år.

    Ifølge Sky Sports betaler Manchester United i overkant av 60 millioner euro (589 millioner kroner) for 30-åringen.

    Han kommer fra en utrolig Real Madrid-karriere, der han står med tre seriegull og fire titler i Mesterligaen

    Champions League Final - Liverpool v Real Madrid
    Foto: MOLLY DARLINGTON / Reuters
  • Fall ødela medaljesjansen for Boutera

    Jacob Boutera var langt fremme i feltet i store deler av 3000 meter med hinder. Det var da han skulle hoppe over et hinder at han gikk i bakken.

    – Det ble ikke løpet jeg håpte, selvfølgelig. Jeg prøvde å være med så mye som mulig i front og posisjonere meg for å kunne henge med. Når man henger med hodet i vanngraven hjelper ikke det så mye. Heldigvis hadde ikke fallet så store konsekvenser, for jeg var kjørt uansett, seier Boutera til NRK.

    Han endte som nummer 11 i løpet.

    Det var finske Topi Raitanen som stakk av med seieren.

    Tom Erling Kårbø endte til slutt på 12. plass i løpet.

    Han sier at forsøket kostet mye.

    – Jeg måtte ta i veldig mye for å sikre meg, så jeg skulle gjerne løpt et jevnere løp, sier han.

    EM friidrett 2022 i München

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Spilleliste med 53 klipp
Sport
Spiller nå
Johaug røper nye dopingdetaljer i bok 00:53
Neste