Den kongelige «Mariachi» utfordrer alpineliten i Sotsji

I hvert OL finnes det noen som kan defineres som kuriositeter. Noen deltagere som ikke er så opptatt av raskt utstyr, struktur under skiene og aerodynamisk sittestilling.

De gjør lekene varmere, hyggeligere og fungerer som behagelige innslag i en deltagermasse som jager hundredeler. Prins Hubertus fra Mexico gjør definitivt de olympiske lekene til et hyggeligere arrangement.

Hubertus von Hohenlohe er arving av en tidligere kongelig familie fra Tyskland og har røtter i Liechtenstein, men etter å ha bli nektet å delta for dem, opprettet han det meksikanske skiforbund i 1981 og deltar nå under deres flagg.

"Mariachi" klar for Sotsji

Han deltok i OL i Sarajevo i 1984 og nå er han klar for sitt sjette OL, denne gangen i en alpindress utsmykket som en mariachi – en tradisjonell meksikansk visesanger.

Han er nok kanskje ikke den raskeste alpinisten, eller den mest elegante, med sin egenartede stil med rett rygg, nesten som sprinter Michael Johnson eller Axel Teichmann i langrennsløypene.

Men, ingen kan ta fra ham den bragden det er å delta i sitt sjette OL, hele 30 år etter debuten. OL-debuten kom som 25-åring i samme OL som Eirik Kvalfoss tok tre medaljer.

Den sindige vossingen og den flamboyante Fiat-arvingen er begge født i 1959, noen som sannsynligvis er den eneste fellesnevneren for de to bortsett fra OL-deltagelsen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Fra pop art til popartist

På 1970-tallet var han under vingene til Andy Warhol, som blant annet brukte ham som modell på grunn av hans kongelige bakgrunn.

– Han ville ha modeller som var glamorøse. Jeg var en prins og jeg var i byen, så han ba meg komme til studioet sitt. Det ble min vei inn i kunst- og musikkverdenen, forklarer Hohenholler til The Telegraph i et intervju like før OL.

En verden han aldri gikk ut av. Han gir nå ut sitt åttende album, denne gangen under pseudonymet Polaroid P. En hyllest til Warhol som ga ham kallenavnet "Polaroid-prinsen" for over tretti år siden.

Som fotograf har han tatt bilder av blant andre Zinedine Zidane, Samuel Eto'o, Alberto Tomba og andre kulturpersonligheter. Med sin helt særegne stil og bruk av gjenskinn fra vinduer.

Lørdag ser han ikke for seg å sole seg i gjenskinnet av Marcel Hirscher, Ted Ligety eller Henrik Kristoffersen. Om han ikke vil synes på toppen av resultatlistene, vil han igjen synes godt i bakken.

I Vancouver 2010 var han ikledd en skidress som en "Desperado" med revolvere, nå er det en «Mariachi» med rødt magebelte.

Man trenger ikke strekke fantasien langt for å finne linken mellom de to bekledningene.

– Jeg er bedre enn Franz Klammer

Selvtilliten til den 55-årige aristokraten er det ingenting i veien med, og han uttalte til New York Times at han ikke er med i mesterskap for å være en humorfigur som for eksempel Eddie the Eagle var i hopp.

– Jeg er egentlig en kjempegod skiløper. Jeg er bedre enn Klammer!

– Bedre enn Franz Klammer, olympisk gullvinner og med 26 verdenscupseire?

– Nei altså, ikke bedre enn ham på sitt beste, men jeg har møtt ham i noen klassikerrenn og da har jeg slått ham, uttalte Hohenlohe for noen år siden.

Noe den aldrende prinsen neppe setter lavt. Den gamle østerrikske alpinlegenden Franz Klammer var nemlig Hohenlohes idol, og han kjøpte en av de alpindressene hans som 16-åring.

Storslalåm i OL har sett mange kuriøse innslag, bare i OL i 2010 var det deltagere fra over 60 nasjoner.

Alt fra den pakistanske deltageren som hadde lært seg alpint ved å spenne fast et par gummistøvler til noen furuplanker, til 16-åringen fra Peru som kjørte i en drakt i lama-mønster og den heller trege marokkaneren under tilnavnet "Couscous-raketten".

Lørdag 13.50 norsk tid starter rennet. Fra et høyt startnummer vil Hohenlohe danse ut i sin Mariachi-uniform. I bunnen av bakken vil Marcel Hirscher allerede ha begynt forberedelsene til andre omgang. Sånt slipper Hubertus å ta stilling til.

Når polaroid-prinsen når bunnen av bakken vil han starte feiringen av sitt sjette gjennomførte OL. Sannsynligvis sammen med familievennen Gérard Depardieu og alpinvennen Alberto Tomba. Sannsynligvis hakket mer spektakulært enn de andre.