Er Neymar i ferd med å gå forbi Cristiano?

Det var Neymars kunststykke mot Villarreal for to uker siden som virkelig fyrte opp debatten. Brasilianeren mottok en høy ball fra Luis Suárez og tok ett touch, før han lobbet ballen over seg selv, spant rundt og klinket den i nettet på volley.

Scoringen var hans tiende på syv klubbkamper. Nå var det på tide å gjøre sammenligninger.

Ikke med Lionel Messi, selvsagt – argentineren ligger milevis foran i kampen om Gullballen – men med Cristiano Ronaldo.

Neymar har nemlig levert så sterkt de siste to månedene at han nå truer Ronaldos posisjon som verdens nest beste spiller. Det kan faktisk hevdes at han er forbi.

Spesielt etter Messis skade i september har Neymar briljert sammen med Luis Suárez. Tallene bak duoens dominans er vanvittige.

Samtidig har Ronaldo slitt i et skadeskutt Real Madrid. De siste to prestasjonene, mot Paris Saint-Germain og Sevilla, har vært blant hans svakeste på lang tid. Pressen i den spanske hovedstaden har virket bekymret. Ønsker han seg vekk? Hvorfor spiller han så dårlig?

Radarparet

Det første som kan fastslås er at Neymar har vært bedre denne sesongen. Siden Messis skade har Barça scoret 21 mål; Neymar og Suárez har stått for 18. I tillegg har Neymar seks målgivende, noe som understreker hans rolle som lagets kreative drivkraft.

Totalt sett denne sesongen har altså Neymar 13 mål og seks målgivende for Barça. Ronaldo har 13 mål og to målgivende for Real Madrid.

Dét er nesten likt, men tallene forteller kun en del av historien. Åtte av Ronaldos mål kom mot Espanyol og Sjakhtar Donetsk; to lag Real Madrid sannsynligvis ville slått greit uansett. Av de 15 klubbkampene Ronaldo har spilt, har han gått av banen ni ganger uten å score eller skape mål. Disse har inkludert storoppgjør mot Atlético Madrid, Athletic Club, PSG og Sevilla.

I motsetning har Neymar enten scoret eller skapt mål i 10 av sine 14 kamper. Bidragene hans har både vært jevnere og flere.

Den nye sjefen

Hvordan kan dette forklares? Det virker logisk at Ronaldo, som nå er 30, er på vei nedover, mens Neymar, som er 23, blir bedre og bedre. Men utviklingen de siste to månedene har også forsterket kontrasten. Enkelte skadefravær har fremhevet Neymar, og gjort det vanskeligere for Ronaldo.

Det er nemlig ikke noe nytt at andre dominerer når Messi er borte. Det har skjedd med Alexis Sánchez og Pedro. Nå har det skjedd med Neymar.

• Les også: Den store skyggen over Messis støttespillere

Allerede i den første kampen uten Messi, mot Leverkusen, virket det klart at Neymar ville bli mer involvert. Siden begynnelsen av 2015 har Messi påtatt seg mye av playmaker-ansvaret i laget; mens Xavi og Andrés Iniesta pleide å styre spillet, er det nå argentineren som kommer dypt i banen og driver laget fremover med geniale pasninger og svimlende driblinger.

• Les også: Slik ble Messi best igjen

Kun Neymar er kapabel til å starte og avslutte angrep på en lignende måte. Jobben måtte bli hans, og han har utført den mesterlig.

Dette skal ikke brukes mot Neymar – å si at «du spiller bare bra fordi Messi er borte» gir ingen mening – men det forklarer hvorfor prestasjonsnivået har steget enda et hakk. Mange av pasningene som vanligvis ville gått til Messi, går nå til ham. Neymars vikarrolle som lagets ubestridte playmaker har gjort at talentet hans skinner enda kraftigere.

Alene på topp

For Ronaldo har det motsatte skjedd. Som det har blitt påpekt før, har han lenge utviklet seg fra kantspiller til ren målscorer. Han spiller nå et par korte pasninger utenfor boksen, for så å storme inn i feltet og avslutte fra innlegg eller stikkpasninger. I motsetning til Neymar og Messi makter han sjelden å regisserte angrep selv.

Derfor trenger han service. Som Carlo Ancelotti nevnte i april, kommer formen hans ofte av at laget spiller bra rundt ham.

Dette har ikke skjedd i det siste.

Real Madrid har slitt med skader, blant annet på James Rodríguez, Karim Benzema og Gareth Bale. Disse er Ronaldos fremste støttespillere. Hovmesteren Rodríguez serverer innlegg og følsomme pasninger; Benzema drar med seg forsvarsspillere og skaper rom sentralt; Bale bidrar med giftige innlegg og opprettholder bredden når Ronaldo trekker inn i banen.

Uten disse har strukturen rundt Ronaldo kollapset.

Mot PSG spilte han ren spiss, med Jesé og Isco som støttespillere i uvante roller. Formen hans har ikke vært på topp, men med slike forhold er det heller ikke rart at han sliter.

Best når det gjelder

Det som taler for Neymar med hensyn til kalenderåret 2015, er at han spilte bedre selv når alle var skadefrie, altså i perioden før sommeren.

Ronaldo leverte noen gode prestasjoner: Han scoret fem mot Granada, og hat-trick mot Sevilla, Espanyol og Getafe. Han scoret mot Atlético i cupen, og mot Villarreal og Barça i La Liga. I mesterligaen dro han laget forbi Schalke, med tre mål, skapte vinnermålet mot Atlético og scoret i begge kampene mot Juventus. Det var ikke hans feil at laget ikke nådde finalen.

Men Neymar var enorm.

I cupen ble det to mål mot Atlético, to mot Villarreal og ett mot Athletic i finalen. I ligaen fant han nettmaskene mot Atlético, Athletic og Sevilla. På ett tidspunkt scoret han i syv kamper på rad. I mesterligaen puttet han tre mål mot PSG, tre mot Bayern München, og ett i finalen mot Juventus. Med andre ord scoret han 12 mål fordelt på 10 kamper i kvartfinaler, semifinaler og finaler. Her snakker vi om å levere i store oppgjør.

Totalt sett scoret han 25 mål i første halvdel av 2015. Ronaldo hadde 29, men flere var mot mindre lag. Og Neymars lag vant trippelen. Dét teller.

Messi er kongen

Slår man sammen slutten av 2014/15 og begynnelsen av 2015/16, får man dermed et godt argument for at Neymar har vært nest best i 2015.

Om dette vil forbli tilfellet utover i desember er mer usikkert. Den knappe forskjellen kan fort minke. Neymar vil sannsynligvis levere færre mål og målgivende når Messi er tilbake, mens Ronaldo fort kan finne formen når Rodríguez & Co blir skadefrie. Uansett vil det ikke påvirke Gullballen, da avstemmingen avsluttes like før Real Madrid møter Barcelona lørdag.

Om Neymar faktisk vil slå Ronaldo i kåringen er en helt annen ting. Men timingen på debatten er ironisk. Denne måneden har Ronaldo gitt ut en film, flørtet med PSG og Manchester United, gjort en rekke intervjuer og gjestet et talkshow i Storbritannia for første gang. Konteksten har vært Ronaldos fremtid, og statusen som verdens beste spiller.

Til hans forsvar har han innrømmet at Messi sannsynligvis vinner, og det er like greit. Denne gangen skal han være glad om han blir nummer to.