Kombinert er den mest klassiske av alle de nordiske skiøvelsene, oghar stått på programmet for de internasjonale mesterskapene siden starten i OL i Chamonix i 1924.
Se fullstendig statistikk nederst i saken.
Men konkurransen har likevel endret seg. Fra begynnelsen gikk hopprennet én dag og langrennet dagen etterpå. Langrennet var 18 km fram til Oslo i 1952, deretter 15 km.
Gunder-metoden
I 1985 tok man i bruk den såkalte Gunder-metoden (den fikk navn etter sin "oppfinner" Gunder Gundersen).
Der regner man om hopp-poengene til sekunder, og kjører langrennet som jaktstart, dvs at vinneren av hopprennet starter først. De andre starter så langt etterpå som hopp-resultatene tilsier. Dermed ser man hele tiden hvem som leder.
Før VM i Liberec i 2009 ble konkurransen strammet inn. Nå hoppes bare én omgang i bakken, og langrennet er på 10 km.
Norges paradegren
Kombinert var i lange perioder selve den norske paradegrenen. Av 12 VM før den andre verdenskrigen tok norske løpere kombinertgull i ni. Og totalt har Norge tatt 26 gull i "normalkonkurransen" i OL og VM.
Fram til 1980 - som var siste gangen OL også telte som VM - hadde kombinertløperne bare én konkurranse i hvert mesterskap.
I 1982 ble det innført lagkonkurranse, og fra 1999 ble det også konkurrert i sprint. I Liberec for to år siden ble antallet øvelser øket til fire, ettersom også fellesstart kom med. Den bestod i at langrennet gikk først.
Fellesstarten er nå tatt ut, men i år er det innført ny lagkonkurranse i stedet, slik at løperne har en individuell konkurranse og en lagkonkurranse i hver bakke. Langrennet er uansett 10 km.
Gjorde reint bord
Johan Grøttumsbråten ble Norges første verdensmester i kombinert i 1926. I Oslo i 1930 tok Norge alle tre medaljene, med hans Vinjarengen som verdensmester. Og Norge tok alle medaljene i de fire første olympiske vinterlekene.
Etter krigen var det lenger mellom gullene. Men den første etterkrigsgenerasjonen vant likevel mye. Simon Slåttvik, Sverre Stenersen, Tormod Knutsen og Arne Larsen tok gull i OL og VM fram til 1962.
Så var det mange år med norsk tørke. Helt til Tom Sandberg leverte et forrykende langrenn og avgjorde tidenes tetteste og jevneste innspurt i Oslo-VM i 1982. Forøvrig det siste VM der man ikke brukte Gunder-metoden, men der man måtte ha stoppeklokke og kalkulator for å finne ut hvordan man lå an....
Ny gullalder
Sandbergs gull ble innledningen på en ny norsk kombinert-gullalder. Sandberg tok et nytt gull i Sarajevo-OL, deretter fulgte triumfer på rekke og sar av Torbjørn Løkken, Trond Einar Elden, Fred Børre Lundberg og Bjarte Engen Vik.
Men Engen Viks gull i Lahti for ti år siden er Norges hittil siste triumf. Han la opp etter det, og siden har ingen helt klart å ta opp arven.
Les:
Gode på hjemmebane
Bortsett fra i Oslo i 1966, da Mikkel Dobloug ble best med sin sjuendeplass, har likevel de norske kombinertgutta gjort sine saker bra i mesterskap på hjemmebane. I VM i 1930 vant Hans Vinjarengen, i OL i 1952 tok Simon Slåttvik gullet, Sandberg vant i 1982. I OL på Lillehammer i 1994 gikk gullet til Fred Børre Lundberg, og i VM i Trondheim tre år etterpå tok Bjarte Engen Vik sølv.