Det er sviende nok å gå glipp av et trofé. Finalen i Europacupen virket som plankekjøring for Liverpool frem til pause, før et forvandlet Sevilla snudde 0–1 til 3–1.
Akkurat hva som gikk skeis – fysisk, taktisk og mentalt – vil Jürgen Klopp kanskje trenge tid til å analysere.
Men konsekvensene er han nok smertelig klar over allerede.
Dette var nemlig ikke bare en finale, en cup og et trofé. Det var en gyllen snarvei på Liverpools ferd tilbake til toppen av europeisk fotball.
Nøkkelordet er mesterligaen. Seier hadde sendt de røde inn i kontinentets gjeveste turnering, som betyr mer prestisje, mer penger og større tiltrekningskraft på overgangsmarkedet.
Åttendeplassen i Premier League hadde i praksis blitt til fjerdeplass.
I stedet blir det ikke europeisk fotball på Anfield i det hele tatt.
Kuppet Klopp
Det er kanskje lett å overdramatisere hva mesterligaen betyr for Klopps evne til å ta laget fremover. Spillernes forståelse av tyskerens system har tross alt vokst gradvis, og i enkelte kamper har man sett hvor enormt potensialet er når presset og finspillet virkelig sitter.
Spesielt seierne mot Borussia Dortmund og Villarreal viste hvilket kupp det var å lokke treneren til Anfield.
Det hjelper også at Klopps personlighet for lengst har vunnet over stallen, fansen og pressen. Man kommer fryktelig langt med karisma som manager i England.
Sånn sett er grunnmuren på plass. Det virker sannsynlig at Liverpool vil forbedres uansett.
Prestisje foran penger
Men deltakelse i mesterligaen hadde akselerert prosessen. Uten spill i Europa spørs det nå hvem de klarer å hente.
Det økonomiske er ikke det viktigste. Den nye TV-avtalen vil gi Liverpool nok av penger, i likhet med de fleste andre Premier League-klubber. I går fikk West Ham for eksempel avslått et bud på 375 millioner kroner for Lyon-spissen Alexandre Lacazette.
Når alle har resursene, er det fort prestisjen som avgjør for spillerne. De store klubbene. Ambisjonene. Mesterligaen.
Liverpool har slitt med dette før. En rekke spillere smatt gjennom garnet da Brendan Rodgers styrte skuta, og selv da de hadde tatt andreplassen i 2014, ble de vraket av Alexis Sánchez til fordel for Arsenal.
Nå har de lite utenom en berømt klubb og et lovende prosjekt. Selv med Klopp som trekkplaster kan sommeren bli vanskelig.
Ventetiden
Alt dette hadde vært mindre dramatisk om Liverpool var sikre på å nå topp fire neste år. Det bør de ikke være.
For kan du se for deg Pep Guardiola snuble inn i Europaligaen med Manchester City? Vil Antonio Conte akseptere femteplass i Chelsea etter tre strake ligatitler med Juventus? Havner Arsène Wenger lavere enn fjerdeplass for første gang siden han ankom London i 1996?
Neppe.
I tillegg har Tottenham det mest lovende laget i divisjonen. Manchester United kan true om de sparker Louis van Gaal. Og glem ikke at Southampton og West Ham havnet over Liverpool i år.
Dette er gjengen Klopp skal slåss mot. Fordelen er at Liverpool vil ha færre kamper, men forutsetningene for å forsterke laget kunne vært langt bedre, og det er ingen overdrivelse å si at Klopp vil ønske betydelige endringer i stallen før august.
De var 45 minutter unna å nå mesterligaen via bakdøren. Nå er ventetiden ett år – i beste fall.