Klæbo og Iversen uenige om supersprint: – Kommer til å være sterkt imot

DAVOS (NRK): Johannes Høsflot Klæbo og morfaren er klare på at noe må gjøres for at langrenn blir mer attraktivt for den yngre generasjonen skiløpere. Men han møter ikke stor forståelse for at 100 meter supersprint kan være ett av de grepene.

dK5iuxifTx4

Johannes Høsflot Klæbo og Emil Iversen, her etter minitouren i Ruka.

Foto: Terje Pedersen / Terje Pedersen

– Vi er opptatt av å fremme langrennssporten. Vi bør ikke sette føttene i bakken og være mot enhver utvikling, sier Klæbos morfar, Kåre Høsflot, på NRKs spørsmål om hvorfor 100 meter supersprint er så viktig for skistjernen.

– Er det noe eller noen spesielle du sikter til?

– Det jeg mener er at hvis noen kommer opp med gode ideer, så skal de få lov til å utvikle dem. Vi er og har vært veldig flinke til å sette ned foten i Norge. Johannes og jeg har i hvert fall i tankene at man må prøve.

– Når man leser at det blir færre skiløpere i Norge, så må man gjøre noe med det. Det er ikke sikkert det hjelper å gjøre mer av det man har gjort før. Det er ikke sikkert dét er så veldig utviklende heller, sier Kåre Høsflot.

Kåre Høsflot

KLAR TALE: Fra Kåre Høsflot, her avbildet under VM i Seefeld sist vinter.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Vil gå 100 meter i januar

100 meter supersprint arrangeres seks ganger gjennom denne sesongen. Det har allerede vært én konkurranse i Östersund i november. Der fikk aldri Klæbo vært med fordi han var på landslagssamling.

Men han er ordentlig interessert i å forsøke å bygge opp supersprinten. Han kommer til å gå øvelsen i Dresden 10. januar – dersom han får lov.

Klæbo har vært og kommer trolig til å være tøff i prioriteringene i sin jakt på å vinne verdenscupen. Denne verdenscuphelgen i Davos har han for eksempel valgt å droppe 15 kilometeren i intervallstart søndag. Neste helg er det sprintrenn i Planica. Heller ikke der har han tenkt å gå.

Dersom han går supersprinten i Dresden er det dagen før en viktig konkurranse i vanlig sprint i verdenscupen i samme tyske by. Og det er bare noen dager etter et knalltøft Tour de Ski.

Slik er et 100 meter supersprint-renn.

Vil ha med flere yngre utøvere

For Klæbo mener langrenn er nødt til å være åpne for å utvikle sporten. Han har til og med overfor TV 2 luftet ideen om å få 100 meter supersprint på verdenscupprogrammet.

23-åringen mener det er flere ting som taler for at man bør fremsnakke de korte sprintene. Han er mest bekymret for etterveksten av yngre løpere.

Vil ikke gro fast i samme system

Ikke bare krever det mindre tid, ressurser og anlegg for å gjennomføre trening for en slik 100-meterkonkurranse, men Klæbo påpeker også at en 15- og 16-åring i dag kan føle at det er tungt å kjenne på at man skal bli god på en femmil.

Han trekker frem at det er lettere å slå igjennom i yngre alder på en 100 meter supersprint og at det ikke er alle i dag som er villig til å gi langrennssatsingen alt frem til man er 30 år.

– Jeg tror det er viktig for alle oss her at hvis vi vil at denne sporten skal leve i mange år, så er det viktig at vi ikke gror fast i det samme systemet vi alltid har gjort.

Klæbo

KLAR I TALEN: Johannes Høsflot Klæbo, her under en pressekonferanse på Lillehammer.

Foto: Geir Olsen / Geir Olsen

– Det er ikke langrenn for meg

Men i eget forbund møter ikke Klæbo eller morfaren mye støtte. Hans tidligere trener på sprintlandslaget, Arild Monsen, har allerede uttalt til Aftenposten at han har «null tro på at 100 meter sprint skal berike eller redde langrennssporten».

Heller ikke på allroundlaget deler de mest profilerte løperne synes til Klæbo. Emil Iversen kaller 100 meter på ski for «kjedelig, uinteressant og ikke langrenn i hans øyne».

– Jeg er veldig imot å fornye oss på den måten. Vi kan fornye oss på andre måter. Å endre langrenn til noe annet enn langrenn, det er ikke veien å gå. Der kommer jeg til å stå på mitt og være sterkt imot det de fronter med å få 100 meter inn i verdenscupsirkuset.

– Jeg er gammeldags. Langrenn er inn i skogen, mann mot mann, og det varer lengre enn ti sekunder. Jeg tror heller vi kan bli flinkere til å legge til rette for show i helgene, gjøre det kult for publikum å komme til verdenscuphelger, sier Iversen.

wiCxNM4ZNwI

STERKE MENINGER: Emil Iversen, her under minitouren i Ruka.

Foto: LEHTIKUVA

Profilene forsvinner?

Martin Johnsrud Sundby mener Klæbo har gode poenger hvis man tenker på å gjøre langrenn mer populært og til en større underholdningsidrett. Han mener også langrenn er helt avhengig av å ha profiler i flere land enn Norge, Sverige og Russland.

– Men hadde du lagt inn supersprint i verdenscupen, så hadde det vært en eller to fra det originale verdenscupsirkuset som hadde vært topp 50 der. Da mister du aspektet med profilene. Det forsvinner ut, sier Sundby.

35-åringen er også opptatt av det han kaller «identiteten til langrenn». Sundby mener langrennsløpere er blant de aller beste trente idrettsutøverne i hele verden dersom man måler på styrke og utholdenhet.

Han er snar med å understreke at han kanskje gaper over for mye med en slik påstand, men står ved at selv om idretten er knøttliten så er utøverne ekstremt godt trent.

– Kravene er store. Det er krav til høyt oksygenopptak, til styrke og teknikk. En 100 meter sprint vil mangle nesten alle de kravene som jeg mener definerer langrenn som idrett, sier Sundby.

vlYXTqMFBBg

SKEPTISK: Martin Johnsrud Sundby, her under en pressekonferanse på Lillehammer.

Foto: Geir Olsen / Geir Olsen

– Verden har utviklet seg

Kåre Høsflot har i hvert fall åpenbart tenkt nøye over saken. Han forteller at kanskje er det ikke 100 meter som er den optimale distansen, men 150 eller 200 meter.

– Man skulle tro Lillehammer var rimelig sentralt. Men det kommer jo ikke mye folk. Vi må få idretten der det finnes folk. Det tror jeg Johannes er opptatt av også. Det er vanskelig å legge inn en 15 kilometer i Paris. Men 150 meter, det går an å få til.

– Jeg tror det kan være med på å heve interessen og fremme idretten. Da jeg vokste opp var det femmil som var stort. Da ble du jaget inn i skogen på dagen og kom hjem til kvelds. Men som verden har utviklet seg, sier 76-åringen.

Om et tema som trolig ikke er ferdigdiskutert med det første.

Siste nytt

  • Thingnes Bø vant i «comebacket»

    Johannes Thingnes Bø skjøt 20 treff og vant torsdagens 20 km i Pokljuka. Rennet var hans første i 2020, og hans første etter at han ble pappa til en gutt. Nordmannen var 11,4 sekunder raskere enn Martin Fourcade og 25,6 raskere enn Fabien Claude.

    Johannes Thingnes Bø under torsdagens normaldistanse i Pokljuka
    Foto: Darko Bandic / AP
  • Kilde nest best i Kitzbühel

    Bare franskmannen Johan Clarey var raskere enn Aleksander Aamodt Kilde under torsdagens utfortrening i Kitzbühel. Kilde kom inn på 1.56,24 – 55 hundredeler bak Clarey. Kjetil Jansrud endte som nummer 12 med tiden 1.56,93.

    Switzerland Alpine Skiing World Cup
    Foto: Marco Tacca / AP
  • Endrer NM-programmet

    Juryen for Ski-NM har besluttet å endre konkurranseprogrammet etter de siste dagers mildvær, skriver Norges Skiforbund på sine hjemmesider. Fredagens sprint endres til fri teknikk, lørdagens duathlon endres til klassisk teknikk (fellesstart), mens alle etappene i søndagens stafett går i fri teknikk. Ski-NM arrangeres på Konnerud fra 30. januar til 2. februar.

    Konnerud stadion
    Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Sendeplan

Kl. Program Kanal