Klæbo og Iversen uenige om supersprint: – Kommer til å være sterkt imot

– Vi er opptatt av å fremme langrennssporten. Vi bør ikke sette føttene i bakken og være mot enhver utvikling, sier Klæbos morfar, Kåre Høsflot, på NRKs spørsmål om hvorfor 100 meter supersprint er så viktig for skistjernen.

– Er det noe eller noen spesielle du sikter til?

– Det jeg mener er at hvis noen kommer opp med gode ideer, så skal de få lov til å utvikle dem. Vi er og har vært veldig flinke til å sette ned foten i Norge. Johannes og jeg har i hvert fall i tankene at man må prøve.

– Når man leser at det blir færre skiløpere i Norge, så må man gjøre noe med det. Det er ikke sikkert det hjelper å gjøre mer av det man har gjort før. Det er ikke sikkert dét er så veldig utviklende heller, sier Kåre Høsflot.

Vil gå 100 meter i januar

100 meter supersprint arrangeres seks ganger gjennom denne sesongen. Det har allerede vært én konkurranse i Östersund i november. Der fikk aldri Klæbo vært med fordi han var på landslagssamling.

Men han er ordentlig interessert i å forsøke å bygge opp supersprinten. Han kommer til å gå øvelsen i Dresden 10. januar – dersom han får lov.

Klæbo har vært og kommer trolig til å være tøff i prioriteringene i sin jakt på å vinne verdenscupen. Denne verdenscuphelgen i Davos har han for eksempel valgt å droppe 15 kilometeren i intervallstart søndag. Neste helg er det sprintrenn i Planica. Heller ikke der har han tenkt å gå.

Dersom han går supersprinten i Dresden er det dagen før en viktig konkurranse i vanlig sprint i verdenscupen i samme tyske by. Og det er bare noen dager etter et knalltøft Tour de Ski.

Vil ha med flere yngre utøvere

For Klæbo mener langrenn er nødt til å være åpne for å utvikle sporten. Han har til og med overfor TV 2 luftet ideen om å få 100 meter supersprint på verdenscupprogrammet.

23-åringen mener det er flere ting som taler for at man bør fremsnakke de korte sprintene. Han er mest bekymret for etterveksten av yngre løpere.

Vil ikke gro fast i samme system

Ikke bare krever det mindre tid, ressurser og anlegg for å gjennomføre trening for en slik 100-meterkonkurranse, men Klæbo påpeker også at en 15- og 16-åring i dag kan føle at det er tungt å kjenne på at man skal bli god på en femmil.

Han trekker frem at det er lettere å slå igjennom i yngre alder på en 100 meter supersprint og at det ikke er alle i dag som er villig til å gi langrennssatsingen alt frem til man er 30 år.

– Jeg tror det er viktig for alle oss her at hvis vi vil at denne sporten skal leve i mange år, så er det viktig at vi ikke gror fast i det samme systemet vi alltid har gjort.

– Det er ikke langrenn for meg

Men i eget forbund møter ikke Klæbo eller morfaren mye støtte. Hans tidligere trener på sprintlandslaget, Arild Monsen, har allerede uttalt til Aftenposten at han har «null tro på at 100 meter sprint skal berike eller redde langrennssporten».

Heller ikke på allroundlaget deler de mest profilerte løperne synes til Klæbo. Emil Iversen kaller 100 meter på ski for «kjedelig, uinteressant og ikke langrenn i hans øyne».

– Jeg er veldig imot å fornye oss på den måten. Vi kan fornye oss på andre måter. Å endre langrenn til noe annet enn langrenn, det er ikke veien å gå. Der kommer jeg til å stå på mitt og være sterkt imot det de fronter med å få 100 meter inn i verdenscupsirkuset.

– Jeg er gammeldags. Langrenn er inn i skogen, mann mot mann, og det varer lengre enn ti sekunder. Jeg tror heller vi kan bli flinkere til å legge til rette for show i helgene, gjøre det kult for publikum å komme til verdenscuphelger, sier Iversen.

Profilene forsvinner?

Martin Johnsrud Sundby mener Klæbo har gode poenger hvis man tenker på å gjøre langrenn mer populært og til en større underholdningsidrett. Han mener også langrenn er helt avhengig av å ha profiler i flere land enn Norge, Sverige og Russland.

– Men hadde du lagt inn supersprint i verdenscupen, så hadde det vært en eller to fra det originale verdenscupsirkuset som hadde vært topp 50 der. Da mister du aspektet med profilene. Det forsvinner ut, sier Sundby.

35-åringen er også opptatt av det han kaller «identiteten til langrenn». Sundby mener langrennsløpere er blant de aller beste trente idrettsutøverne i hele verden dersom man måler på styrke og utholdenhet.

Han er snar med å understreke at han kanskje gaper over for mye med en slik påstand, men står ved at selv om idretten er knøttliten så er utøverne ekstremt godt trent.

– Kravene er store. Det er krav til høyt oksygenopptak, til styrke og teknikk. En 100 meter sprint vil mangle nesten alle de kravene som jeg mener definerer langrenn som idrett, sier Sundby.

– Verden har utviklet seg

Kåre Høsflot har i hvert fall åpenbart tenkt nøye over saken. Han forteller at kanskje er det ikke 100 meter som er den optimale distansen, men 150 eller 200 meter.

– Man skulle tro Lillehammer var rimelig sentralt. Men det kommer jo ikke mye folk. Vi må få idretten der det finnes folk. Det tror jeg Johannes er opptatt av også. Det er vanskelig å legge inn en 15 kilometer i Paris. Men 150 meter, det går an å få til.

– Jeg tror det kan være med på å heve interessen og fremme idretten. Da jeg vokste opp var det femmil som var stort. Da ble du jaget inn i skogen på dagen og kom hjem til kvelds. Men som verden har utviklet seg, sier 76-åringen.

Om et tema som trolig ikke er ferdigdiskutert med det første.