Åpen Kjærgaard: – Jeg ga faen og ble med på kappløpet

– Jeg var sjanseløs i min debutsesong som proff i 1996. Selv de løpene hvor jeg forsøkte å prikke inn formen maks, ble jeg knapt en statist. Det var da jeg så smått begynte å resignere, sa Kjærgaard under sitt foredrag «Alt handler om holdninger» på Ullevaal stadion onsdag.

Kjærgaard innrømmet flere år med dopingmisbruk høsten 2012, i det som var tidenes største norske dopingavsløring.

Siden da har sykkelpensjonisten holdt en lav profil med tanke på medieeksponering. Kjærgaard ble umiddelbart permittert fra jobben som sportsjef i Norges Cykleforbund, og vært som sunket i jorden siden.

Under et internasjonalt seminar om holdninger på Ullevaal stadion onsdag, var han imidlertid tilbake.

I et halvtimes langt foredrag brettet han ut om hvordan dopingkulturen grep tak i ham to år ut i proffkarrieren, og hvordan han året etter startet å bruke EPO.

Detaljerte beskrivelser

Kjærgaard fortalte skremmende ærlig om hvordan han - som aldri hadde jukset i kortspill og som faktisk skrev særoppgave om antidoping som videregående-elev - ble mer og mer frustrert over svake resultater da han startet proffkarrieren hos sykkellaget TVM i 1995.

–Jeg var rett og slett sjanseløs. Jeg klarte ikke engang å hevde meg i ritt som jeg i min amatørkarriere hadde kjempet i toppen i. Litt etter litt gikk det opp for meg at den eneste veien til toppen var å bli med på karusellen, og begynne med EPO. Det var vanskelig å forstå at det var mulig å nå toppen på noen annen måte, sa Kjærgaard til de fremmøtte idrettslederne på Ullevaal.

– Jeg jukset i idretten. Jeg resignerte. Ikke umiddelbart. Jeg ga faen, og ble med på den reisen og tok valget og begynte med doping. Jeg begynte på min første EPO-kur i mai 1998. Alle visste at man ikke ble tatt. Det føltes helt ufarlig. Frykten for å bli tatt eller de helsemessige følgende tenkte jeg ikke på, sa Kjærgaard.

Ville legge opp

I 1997 hadde han faktisk bestemt seg for å legge opp grunnet de svake resultatene. Men så ombestemte han seg.

– I 1997-sesongen resignerte jeg. Jeg forstod at jeg ikke hang med. Jeg bestemte meg for å legge opp, og reise hjem til Norge. Høsten 1997 fikk jeg så en telefon fra et dansk sykkelag som ville ha meg, og jeg hadde tenkt til å takke nei. Men jeg følte jeg var så nærme målet, men likevel så langt unna. Noen av disse tankene gikk og surret i hodet, og to uker senere takket jeg ja til tilbudet, sa Kjærgaard om hvordan han ble en del av det danske laget Team Chicky World i 1997.

Her var han i to år, før det mektige US Postal-laget tilbød ham kontrakt i 1999. Da var han allerede godt i gang med dopingmisbruket.

– Det var EPO og kortison. Det kom naturlig i løpet av våren 1998, og det kom som en følge av frustrasjon og følelsen av å ikke henge med uansett hva man gjorde. Det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg ikke begynte med EPO allerede i 1997. Jeg fikk en ny sjanse i 1998, og da resignerte jeg helt. Men det skjedde ikke over natten, forklarte Kjærgaard.

Gikk gradvis fra piller til sprøyter

40-åringen var klar på at dopingmisbruket ikke startet som en tilfeldighet. Kjærgaard ble sykkelproff i 1996, men gjennom sin første og andre sesong slet han med å prestere. Det var den lange perioden med gjentatte skuffelser som gjorde at han til slutt brøt den moralske grensen, forklarte han.

Kjærgaard gikk fra én pille om dagen - til flere piller før hvert løp - som til slutt endte med sprøyter proppfulle av EPO.

– Det var ikke noe som kom plutselig. Det kom periodevis. Litt om gangen. Først var jeg stolt av holdningene mine, men etter en stund så begynner man å se at man er sjanseløs, samtidig som man har en altfor tynn dialog med resten av laget om hva som må til. Man begynner å få forklart at man må ha koffein-piller og smertestillende på innerlomma. Det ble flere piller - plutselig var det nye piller til hvert løp. Det fjernet over tid den sperren man har for å bruke medikamenter, sa Kjærgaard.

– Det var harmløst i starten. Det startet med et restitusjonsprogram etter Giro d'Italia i 1998. Det var B-vitaminter, salter, glukoser. Men igjen fjernet det en sperre i hodet mitt. Jeg som hadde hatt sprøyteskrekk som ung begynte etter hvert å bruke sprøyter, sa Kjærgaard.

– «Alle» var mot dopingen

Sykkelstjernen var Norges fremste syklist på slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet. Kjærgaard vant blant annet rittene Bayern Rundt i 1998 og Normandie Rundt i 1999.

Under seminaret fortalte han at også lagkameratene mislikte dopingkulturen, men at alle hadde «resignert» til ukulturen.

– De fleste var imot doping, akkurat som meg. Men de hadde resignert for ukulturen som dominerte feltet. Min erfaring med det profesjonelle sykkelfeltet på slutten av 1990-tallet, var resignert. De som var eldre enn meg, hadde allerede gitt opp. Og det gjorde at sånne som meg, og de som var yngre enn meg, ble med på kappløpet, sa Kjærgaard.

Unnskyldte seg overfor familien

40-åringen avsluttet innlegget sitt med å unnskylde overfor sin nærmeste familie at hans dårlige karrierevalg har gått utover dem.

– Jeg er lei meg for de følgende mine dårlige valg har fått. Overfor familien min, overfor mammaen og pappaen min. Det var en ydmykelse og en voldsom belastning for meg å stå frem i fjor. Den største belastningen har imidlertid vært at jeg har dratt med meg familien min på dette, og det å gå å holde på den løgnen i 10 år, sa han.

Det var åpenbart at den tidligere sportssjefen i Norges cykleforbund angrer bittert.

– Det er lett å si i dag at dersom jeg fikk velge på nytt, ville jeg selvfølgelig valgt en idrettskarriere uten doping. Ta med meg de amatørresultatene jeg faktisk har, og trukket meg tilbake, avsluttet Kjærgaard.

Får ros for åpenheten

Også lederen for det amerikanske antidopingbyrået USADA, Travis Tygart, var til stede under seminaret på Ullevaal. Tygart, mannen som er kjent for å ha tatt rotta på juksemakeren Lance Armstrong, mener Kjærgaard er sjeldent modig som tør å åpne seg om sin mørke fortid.

– Det er veldig modig av ham. Det er også veldig bra at antidoping Norge og det norske idrettsforbundet gir ham muligheten til å snakke ut. Det finnes millioner av idrettsglade barn der ute som i løpet av sine idrettskarrierer kommer til å møte det samme valget som Steffen tok. Forhåpentligvis velger de å gå den andre veien, sier Tygart til NRK.no.

– Det er viktig å bryte tausheten om doping som tema. Steffen viser mot som står frem og forteller sin historie. Det er viktig at man skal kunne snakke om norsk doping, uten at det skal bli sett ned på. Steffen fortjener respekt for at han er her i dag, sier Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge, i Norge.

VIDEO: Se hele foredraget til Steffen Kjærgaard