– Det sies i Japan at skihopping begynte som en norsk henrettelsesmetode. Jeg ble overrasket over Norge da jeg hørte dette, sier Noriaki Kasai.
Hoppstjernen har en forsiktig, men klar røst når han forteller den japanske versjonen av hoppsportens opphav.
42-åringen er i Norge og Lillehammer for helgens verdenscuprenn – i landet der han det hele, visstnok, startet på grufullt vis.
– Jeg hørte også at noen av dem som skulle henrettes klarte å lande, og at det var sånn skihopping ble til. Jeg ble overrasket over at de klarte å lande. Alle japanere tror det startet sånn, sier 42-åringen.
– Hva sier du til dem som tror på historien?
Tolken NRK har leid inn til intervjuet fniser idet hun stiller spørsmålet. Kasai begynner også å le lavmælt.
– Jeg tror også på historien. Jeg er usikker, men er det sant?, spør Kasai litt forvirret.
Responsen fra tolken får den ellers så sjenerte hopplegenden til å gapskratte.
– Nei, er det bare en myte?, utbryter Kasai og gliser bredt.
- Les også: – Skal hoppe i ti år til
Kasais hemmelighet
Det er usikkert om japaneren er skuffet eller lettet over NRKs avsløring, men én ting er sikkert:
Noriaki Kasai har overlevd over 500 verdenscupkonkurranser og rundt 25 år i hoppsirkuset. Og han har ikke bare overlevd – han er en levende legende med resultater i verdensklasse.
Forrige helg utklasset superveteranen Norge og resten av verdenseliten i Kuusamo da han vant sitt første storbakkerenn på over ti år.
Japaneren sjokkerer konkurrenter og hoppeksperter hver sesong når han slipper seg utfor klodens mektigste hoppbakker.
42-åringen svever fortsatt høyt. Langt. Og meget elegant. Hva er egentlig hemmeligheten?
– Det er ingen hemmelighet. Media stiller meg spørsmålet hele tiden. Jeg har trent jevnt og trutt siden jeg var ung, og jogger nesten hver dag. Jogging gir meg utholdenhet. Mens jeg jogger tenker jeg på mye forskjellig. Jeg trener mentalt mens jeg jogger, sier Kasai, som faktisk ikke hopper på ski utenfor konkurranse.
– Hvorfor har du holdt på med dette så lenge?
– Jeg blir aldri lei. Hvert eneste år gleder jeg meg til å reise verden rundt til forskjellige land. Og jeg må være blant de beste hopperne i Japan for å få lov til det. Det driver meg til å fortsette, svarer han.
(Artikkelen fortsetter under videovinduet)
– Jeg var veldig redd
Det er lørdag 21. mars 1992. Det blåser friskt i kinnene til 19 år gamle Kasai der han sitter på toppen av den mektige skiflygingsbakken i Harrachov. Det er andre omgang i VMs første konkurransedag – og Kasai henger med helt i toppen.
TV-kameraet zoomer ut i det Kasai slipper bommen med fingertuppene. Den sjokkrosa drakten er ikke lenger mulig å spotte for TV-seerne på grunn av tåken øverst i tårnet.
Men plutselig kommer han som en rosa prosjektil inn i TV-bildet igjen. Skiene har en fart på 107,8 kilometer i timen ved hoppkanten. 19-åringen gjør seg klar til å ta sats. Det er nå det gjelder. Vil han klare det?
– Jeg var veldig redd, erindrer Kasai.
Det har gått 22 år siden 1992-sesongen, men han husker det fortsatt godt. Hoppsporten var nemlig midt i en revolusjon på dette tidspunktet. Flere og flere utøverne gikk fra å hoppe med samlede ski til V-stil, og Kasai skulle ikke være noe dårligere.
– Jeg byttet stil i 1992 – én måned før OL i Albertville. Vanligvis er jeg flink til å gjøre nye ting. Jeg sliter ikke med å gjøre nye ting. Det tok med rundt tre uker å lære V-stilen før OL. Det er det mest skremmende jeg har måttet gjøre i min 33 år lange karriere, sier han.
– Hvorfor var du så redd?
– Jeg var vant til å se skiene, men plutselig måtte jeg vende meg til at jeg bare så hvit snø foran meg. Jeg visste for eksempel ikke hvordan jeg skulle lande, svarer Kasai.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Den perfekte flyvestilling
Men den japanske skistjernen hadde lite å frykte. Det skulle vise seg at han kom til å bli kanskje en av verdens beste på nettopp dette. Og dét er faktisk vitenskapelig bevist.
– Vi har sett at Kasai ligger veldig tett opp til det vi kaller en hensiktsmessig flyvestilling, sier Jermund Lunder.
Han er analytiker for det norske hopplandslaget og jobber med å finne den ideelle flyvestillingen.
– Johan Remen Evensen og Noriaki Kasai er veldig like. Det er ikke veldig mye kraft, men de har en veldig god følelse når det kommer til mengde rotasjon som gjør at de tidlig kommer ut i gunstig flyvestilling, sier Lunder.
Kasais stil har overlevd over to tiår i en sport med store forandringer i bakkeutforming, hoppteknikk og utstyr. Og hoppelskere sitter alltid klare når Kasai kaster seg ut fra hoppkanten. Grunnen?
Japaneren svever bestandig helt på linje med skiene - og der blir han urørlig frem til han går inn til landing. En teknikk til 20 i stil.
– Jeg er ikke redd lenger om forholdene er vanskelige. Jeg flyr som en Kamikaze-pilot og tenker at jeg er dristigere enn resten, sier Kasai.
Gjennombruddet
Vi går tilbake til hoppkanten under VM i skiflyging i 1992. Kasai satser, sprer skiene og legger kroppen tett inntil skiene i løpet av få hundredeler.
Der ligger han i drøye seks lange sekunder før han planter skiene på 182 meter. Japaneren i den rosa hoppdressen står fjellstøtt i unnarennet og løfter begge armene været.
Kasai har en god følelse i kroppen, men holder det i sammendraget?
16,5. 17,5. 17,5. 18,5. Og 18,5. Dommerne kaster ikke akkurat poeng etter den unge japaneren. Men det holder. Akkurat.
Dagen etter blir den siste konkurransen i mesterskapet avlyst – og lørdagens renn blir tellende. Noriaki Kasai fra Japan er verdensmester, og han har fått sitt definitive gjennombrudd.
NRKs mangeårige hoppkommentator, Arne Scheie, husker konkurransen godt. Han er stum av beundring for Kasai og hans vanvittige karriere.
– Da Kasai ble verdensmester i skiflyging i 1992, tenkte jeg «han blir en utfordrer for Espen Bredesen og Jens Weissflog på Lillehammer – og han holder kanskje til Nagano-OL på hjemmebane». Men at han da skulle være en av favorittene i Falun-VM 2015 var ikke i mine tanker, sier Scheie.
– Hadde du forventet at Kasai skulle legge opp før deg?
– Den problemstillingen er ny. Men jeg hadde aldri trodd han skulle hoppe ut i dette tusenåret, svarer Scheie.
«Å gjøre som Kasai»
Noriaki Kasai forteller at han aldri har hørt om Arne Scheie til tross for at de har vært på de samme konkurransene utallige ganger.
– Det er synd at denne Arne sluttet. Jeg hadde sett at han fortsatte slik at han kunne blit kalt «legenden», som meg, sier japaneren og ler.
Kasai tenker høyt om seg selv. Men han har lov. Han har tross alt – og i likhet med vår egen Bjørn Wirkola – fått et eget uttrykk oppkalt etter seg:
«Å gjøre som Kasai».
– Jeg har hørt uttrykket bli brukt i Japan. Etter at jeg tok medalje i Sotsji-OL blir det brukt her og der, sier Kasai.
– Hva håper du å bli husket for når karrieren tar slutt?
– I fremtiden håper jeg japanere vil svare «Kasai» når de blir spurt om hva de forbinder med skihopping, sier 42-åringen.
Men det kan ta litt tid før han setter sitt siste nedslag. Det ryktes at Sapporo vil søke om ski-VM i 2026 og Kasai drømmer om å legge opp på hjemmebane.
Da er han i så fall 54 år ...
