Kanskje er de ikke så dårlige likevel

De siste månedene har det av og til sett ut som Manchester United er på ville veier under Ole Gunnar Solskjær.

De har slitt på nedre halvdel av tabellen. De har knapt scoret mål. De har gått mer enn et halvt år uten å vinne en bortekamp.

Enkelte i engelsk presse har spurt seg om Solskjær egentlig er rett mann for jobben.

Søndag viste United at de kanskje ikke er så dårlige likevel. Seieren mot Norwich (3–1) var en av lagets beste prestasjoner denne sesongen og løftet dem opp til syvendeplass. Hadde de ikke bommet på to straffespark, hadde de vunnet enda mer.

Solskjær trengte de tre poengene sårt. Men denne seieren verdt mer enn som så.

Trenden er snudd

Det er tross alt mye lettere for både fans og presse å be klubben bytte trener om trenden er negativ: Om United verken vinner, skaper sjanser eller viser tegn til fremgang.

Nettopp dette var tilfellet tidligere i oktober, da United tapte 0–1 mot bunnlaget Newcastle.

På det tidspunktet lå United to poeng unna nedrykk.

Men så kom landslagspausen, og siden det har Solskjær rodd i land en positiv poengdeling hjemme mot Liverpool, en seier i europaligaen borte mot Partizan og nå disse tre poengene mot Norwich.

Gårsdagens prestasjon var en av de beste United har levert denne sesongen. Trenden er snudd.

Ser man tilbake på disse ukene, kan det virke som Solskjær brukte pausen godt. Men det viktigste har vært at flere av de beste spillere er blitt skadefrie.

Det er tross alt skadene, ikke Solskjærs taktiske evner, som har vært hovedfaktoren bak at United har slitt såpass mye.

Forsvaret på plass

Slik sett ga landslagspausen United to uker til å få spillere skadefrie. Mot Norwich var det kun venstrebacken Luke Shaw og playmakeren Paul Pogba som manglet fra den antatt sterkeste lagoppstilling.

Slike ting merkes på banen. To av dem som var tilbake, var høyrebacken Aaron Wan-Bissaka og den svenske midtstopperen Victor Lindelöf. Med mesteparten av forsvaret på plass hadde United god kontroll på Norwich, utenom et billig baklengsmål mot slutten.

Det er lett å glemme at United hadde sluppet inn færre mål enn alle utenom tre lag i ligaen før denne helgen. Det er ikke det defensive Solskjær har slitt med.

Nå virket det også som det offensive spillet er på vei tilbake.

Lekent mål

For også der var United langt bedre mot Norwich. Det hjalp at Norwich hadde sluppet inn delt flest baklengsmål i ligaen før denne runden.

Men vel så viktig var det at United hadde Anthony Martial tilbake.

I flere uker har den unge spissen Rashford vært den eneste skikkelige målscoreren i laget, en byrde han har slitt med å bære. Her kunne Solskjær vri om til 4-2-3-1 med Rashford på venstre kant, Martial på topp og den unge vingen Daniel James på motsatt side.

Med tre raske, unge og driblesterke angripere kunne United spille den fotballen Solskjær liker: kontringer, høyt tempo og pasninger i bakrom.

For første gang siden 4–0-seieren mot Chelsea i august scoret United mer enn ett mål i én kamp. Rashford og Martial både scoret et mål hver og bommet på en straffe hver. På det siste målet hælsparket Rashford ballen til Martial, som chippet ballen lekent over keeper Tim Krul.

Det var en lekker påminnelse på hva disse to spillerne, og United som lag, kan utrette. Så lenge de beste spillerne faktisk er på banen.