Christine Mboma har den beste tiden i verden i år på 400 meter, med 48,54. Det er den sjuende beste tiden i historien. Mboma er født 22. mai i 2003, og har følgelig nylig fylt 18 år.
Beatrice Mailingi også født i 2003. Med 49,53 er hun den tredje raskeste på 400 meter i år.
Verdens beste på distansen de siste årene, Shaunae Miller-Uibo, skiller dem på topplista. Hun har løpt på 49,08, altså over halvsekundet svakere en sensasjonen Mboma.
Nå er det imidlertid klart at de namibiske juniorjentene ikke får stille på 400-meteren i OL. Fredag sendte Det namibiske friidrettsforbundet ut melding om at Mboma og Mailingi stoppes av Det internasjonale friidrettsforbundet (WA).
For høye testosteronverdier
Årsaken er at de har for høye testosteronnivåer. Det kom frem etter testing i regi av WA under en pågående samling i Italia. I pressemeldingen understrekes det at det er naturlige årsaker til dette.
8. mai 2019 innførte nemlig WA nye regler som definerer et maksimalt testosteronnivå for kvinnelige mellomdistanseløpere. Grensen gjelder for deltakelse på 400 meter, 800 meter, 1500 meter og en engelsk mil.
Den umiddelbare konsekvensen var at verdens beste 800-meterløper Caster Semenya ikke lenger kunne konkurrer, med mindre hun satte i gang medisinering for å redusere testosteronnivået i kroppen. Hun anket saken til idrettens høyeste domsorgan CAS, men tapte.
Ettersom regelen ikke gjelder for øvelser fra 3000 meter og oppover, eller for 200 meter og nedover, har Semenya denne sesongen forsøkt å kvalifisere seg for OL på 5000 meter.
Det lyktes hun ikke med.
Får ikke løpe 800, kvalifisert på 5000
Francine Niyonsaba, som også var blant verdens beste på 800 meter, led samme skjebne som Semenya. Hun har imidlertid kvalifisert seg for OL både på 5000 og 10.000 meter.
I stedet for å møte Hedda Hynne, møter hun altså Karoline Bjerkeli Grøvdal i Tokyo.
Christine Mboma og Beatrice Mailingi blir også å se i Tokyo – på 200 meter. Der gjelder altså ikke testosteronregelen.
NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal synes situasjonen er merkelig.
– Jeg forstår ikke logikken, for testosteron er åpenbart en fordel på 200 meter, 100 meter, kulestøt og så videre. Det er en fordel på alle øvelser. Det er derfor menn har bedre resultater enn kvinner i friidrett og det er derfor det er en egen klasse for kvinner, sier Rodal.
– Ikke en menneskerett
Rodal mener det er viktig at kvinneklassen beskyttes. Han støtter derfor regelen, men synes den burde vært gjeldende for alle øvelser. At den kun gjelder fire løpsøvelser, er basert på forskning som viser hvilke øvelser som favoriserer utøvere med høye testosteronverdier mest.
Rodal påpeker at det har vært stilt mange kritiske spørsmål mot forskningen vedtaket er basert på. Han minner også om at at de tillatte grenseverdien ligger langt over det som er definert som normalverdier for kvinner.
– Alle skal kunne drive med idrett. Og så er dette kanskje litt kontroversielt å si, men det er ikke en menneskerett å kunne drive med toppidrett, sier Vebjørn Rodal.
Han er ikke overrasket over at de to namibiske juniorene viser seg å ha testosteronverdier som er over det tillatte.
– Jeg la merke til dem tidligere i vinter. Plutselig var det to 17-18-åringer ingen hadde hørt om som løp 400 meter på under 50 sekunder. Da ringer det ei bjelle. Så løp den ene også under 49 sekunder. Jeg leste at de var treningsvillige, men her snakker vi om tider som omtrent er for gode til å være sanne, påpeker Vebjørn Rodal.