Norske Julie var best i verden – så byttet hun idrett

– Det var vel egentlig da jeg bestemte meg for at «det her har jeg ikke så lyst til å drive med lengre».

Slik beskriver Julie Boysen Hillestad tankene hun hadde etter å ha vunnet VM-gull som 15-åring.

Hun klatret opp på det øverste trinnet på pallen, men følelsen hun stod der med, var at gullmedaljen i hundekjøring var vel så mye morens fortjeneste.

– Det var mamma som var rå, jeg bare var der og stilte opp, sier hun.

21-åringen er nemlig datter av Lena Boysen Hillestad, som i mange år tilhørte verdenseliten i hundekjøring, og Julie vokste opp med at idretten var en familieaktivitet.

Det ble derfor helt naturlig for verdensmesteren å begynne med hundekjøring. Hun hevdet seg raskt, og medaljehylla ble stadig fullere. Det begynte med noen NM-gull hjemme på Hamar, som igjen førte til EM-gull, og senere VM-gull. Hillestad var best i verden, men satt likevel med en følelse av at hun hadde fått det «gratis».

Hun endte opp med å ta en helomvending.

– Flaut å spille turneringer

Snø ble byttet ut med gress, og hunder ble byttet ut med køller.

Men der hundekjøring var en evig parademarsj for Julie, møtte hun for første gang på skikkelig motgang i sin nye idrett, nemlig golf.

Julie hadde holdt på med golf på hobbybasis gjennom hele oppveksten, men det nevnte VM-gullet i 2015 ble en aha-opplevelse for henne. Det var da hun skjønte hva hun virkelig ville satse på.

Med golf som hovedprioritet utviklet hun seg raskt, men etter hvert kom nedturen for det unge golfhåpet. Kroppen sa stopp, og ting begynte å gå nedover. Hun var i slutten av tenårene, resultatene uteble, og usikkerheten tok større og større plass.

– Jeg var så langt nede at jeg syntes det var kjedelig og flaut å spille turneringer, erkjenner hun.

– Spiller du en god golfrunde, da har du det bra som person. Spiller du dårlig, da er du en dårlig person. Det er jo ikke sånn det er, men det er sånn det føles, ofte, fortsetter 21-åringen.

Hun husker hun var helt rådvill i den perioden.

– Alle spurte jo «hva er det som skjer med Julie, da?». Og jeg hadde ikke noe svar, skildrer Hamar-jenta, som fortsatt blir så nervøs på turneringsdager at hun sliter med å få i seg næring, og derfor ofte må ty til babymat.

Det har likevel aldri vært noe alternativ å gi seg, og i august fikk hun for alvor lønn for strevet.

Rørte motstanderne til tårer

– Det var helt rått. Det var nesten litt uvirkelig.

Hun snakker om følelsene hun hadde etter å ha gått helt til topps under NM på Miklagard forrige måned.

Det ble et følelsesladd øyeblikk for henne da ballen som sikret NM-gullet forsvant ned i det siste hullet. Da 21-åringen snudde seg for å se på caddyen sin, begge begynte å gråte. Da hun gikk av greenen begynte familien å gråte, men det var ikke bare venner og familie som måtte felle noen tårer for Julie denne augustdagen.

– Plutselig stod alle motstanderne mine og gråt, det er jo også helt rått, eller spesielt, at de du spiller mot faktisk blir rørt på dine vegne, forklarer norgesmesteren.

Seieren i NM står skrevet i minneboka som det største Julie har opplevd så langt i sin idrettskarriere, selv med et VM-gull fra en helt annen idrett i lomma.

– Det har jeg lyst å gjøre igjen, fastslår den fornøyde norgesmesteren.

Vil bli best i verden - igjen

For den ambisiøse 21-åringen har ingen planer om å gi seg nå. Hun ønsker å bli verdens beste, også i en av verdens vanskeligste idretter.

– Om det går, vet man jo aldri, men jeg synes det hadde vært kult å prøve. Så da gjør jeg jo alt jeg kan for det, sier golfspilleren.

Julie har for lengst forlatt Norge til fordel for college i USA, for å utvikle seg i den krevende idretten. På denne måten får hun satse på golf, spille på et høyt nivå, og samtidig ta en utdanning.

Der har hun tatt store steg. På ett og et halvt år har hun klatret over 800 plasser på rankingen over verdens beste amatørgolfere, og hun henter mye inspirasjon i suksesshistorien til landsmann Viktor Hovland.

– Vi har jo på en måte vært på samme sted, og så kommer han ut som en komet. Det er jo kjempemotiverende, avslutter norgesmesteren.