Ingen trodde det var mulig – nå gir han Frankrike håp

– Vi blir rent ned på hotellene våre. Det er fullt av mennesker. De står utenfor vinduene når vi spiser. Det er en stor opplevelse å være med på et lag med en franskmann som kjører så godt i den gule trøyen, sier Michael Mørkøv.

Slik er det når Julian Alaphilippe har gitt sykkelgale franskmenn nytt håp om sammenlagtseier i Tour de France. Et håp knapt noen hadde turt å drømme om før verdens mest prestisjetunge treukersritt startet for to uker siden.

– Her i Frankrike er det noe helt spesielt. Vi vet alle at det er mange år siden franskmennene har hatt en rytter som har kunnet være med helt fremme i sammendraget. Det har de nå. Det er fantastisk, utdyper Alaphilippes danske lagkamerat overfor NRK etter lørdagens etappe til Col du Tourmalet.

• Les også: Dette gjør de etter dopingskandalene i Tour de France

En gang i tiden virket hjemmefavorittene uovervinnelige.

Da Bernard Hinault syklet inn til seier i 1985, hadde en franskmann vunnet åtte av de ni siste utgavene av rittet.

Selv ikke en grusom velt på den 14. etappen fra Autrans til Saint-Étienne, som resulterte i at Hinault kjørte i mål med blodet dryppende fra et sår i pannen, hindret ham i å gå helt til topps.

Hadde ikke mål om å vinne

Så skjedde det noe.

I 1989 skulle Laurent Fignon ta sin tredje sammenlagtseier. Det eneste som stod mellom ham og den gule trøyen, var en individuell tempoetappe inn til Paris.

Fignons nærmeste konkurrent, Greg LeMond, lå 50 sekunder bak ham i sammendraget før etappen.

LeMond syklet i snitt fortere enn noen har gjort på en tempo i Tour de France-historien, vant etappen og slo Fignon med 58 sekunder.

Fignon tapte den gule trøyen med åtte sekunders margin.

– Det var hjerteskjærende, sier AP-journalist Samuel Petrequin, som selv har dekket Tour de France siden 2002, til NRK.

• Følg og hør Tour de France, 15. etappe fra 13.30

Siden har franskmennene måttet se utlendingene dominere rittet alle franskmenn har et forhold til.

Først en spanjol i Miguel Indurain, deretter en amerikaner i Lance Armstrong, og senest briter i form av trioen Bradley Wiggins, Chris Froome og Geraint Thomas.

Ingen har trodd at Julian Alaphilippe var den som skulle sette punktum for dominansen.

– Han kom inn i Tour de France med mål om å vinne etapper. Å vinne sammenlagt har aldri vært noe mål for ham, sier Jeremy Cortes, journalist i franske Infosport, til NRK.

Fortsatt tror selv ikke lagkameratene til Alaphilippe at han vil kunne ikle seg den gule trøyen på Champs-Élysées.

Temposjokket

– Dette sender sjokkbølger gjennom sykkelverdenen, utbrøt NRK-kommentator Ole Kristian Stoltenberg.

– Han knuser de andre!

Fredagens 27,2 kilometer lange tempoetappen i Pau sørvest i Frankrike skulle egentlig være starten på slutten for Alaphilippes muligheter til å vinne årets Tour de France sammenlagt.

I stedet kunne mannen i gult skrense opp etter målgang og kaste seg over fysioterapeut og støtteapparat i ellevill glede.

Kraftprøven ble en triumf.

Heiarop og jubelen fra folkehavet nærmest løftet ham opp den stupbratte siste bakken.

27-åringen vaiet fra side til side på sykkelen den siste kilometeren, slik rytterne gjør når de er slitne.

Da han krysset målstreken var det med tungen hengende ut av munnen på karakteristisk vis.

– Det er en vidunderlig dag for fransk sykkelsport. En vidunderlig dag for spenningen videre, kommenterte Stoltenberg.

Alaphilippe slo regjerende Tour de France-vinner Geraint Thomas med 14 sekunder, og økte avstanden i sammendraget til 1 minutt og 26 sekunder.

– Jeg ga full gass. Jeg ga alt jeg hadde. Jeg kan ikke tro det, sa Alaphilippe i seiersintervjuet.

– I dag har vært en nydelig dag for meg og laget, la han til overfor NRK.

Tok sølv i sykkelcross

Saint-Amand-Montrond, hjembyen til Alaphilippe, er ikke kjent for stort annet enn at den ligger i hjertet av Frankrike.

Der vokste han opp med utsikt til byens velodrom, hvor fetteren Franck drev et treningssenter.

Faren til Alaphilippe var musiker og livnærte seg ved å spille på danser og ball i området.

Alaphilippe gikk i lære for å bli mekaniker, men tiden skulle vise at han hørte hjemme på sykkelsetet. På fritiden drev den unge gutten med sykkelcross.

Han ble faktisk så god at han i en alder av 18 år tok sølv i junior-VM i Tábor i Tsjekkia.

Tre år senere, i 2013, signerte han en rekruttkontrakt med det belgiske sykkellaget Quick Step.

Fra da av var det landeveissykling som gjaldt for Alaphilippe.

Først markerte han seg som en habil éndagsrytter. I fjor demonstrerte han at han også kan hevde seg i treukersritt.

Nå leder han Tour de France med to minutter og to sekunder til Thomas.

Undervurdert

I 2018 vant Alaphilippe klatretrøyen, som deles ut til den rytteren som tar flest klatrepoeng i løpet av Tour de France.

– Det er mange følelser involvert, for det er ikke lett å vinne en etappe her, sa han etter å ha vunnet den 10. etappen til Le Grand Bornand.

Alaphilippe hadde angrepet 30 kilometer før mål og syklet i ensom majestet over to fjell.

Etter målgang kollapset han i en blanding av glede og utmattelse.

Likevel var det ingen som forutså at Alaphilippe skulle lede årets Tour de France.

Det er nemlig langt fra den beste klatreren som vinner klatretrøyen.

Klatrepoengene kapres som regel av ryttere som får gå i brudd.

Ryttere som ligger godt plassert i sammendraget, får sjelden stikke av gårde fra den gule trøyen.

Derfor har ingen egentlig visst hvordan Alaphilippe står seg mot de antatt sterkeste rytterne i sammendraget, som regjerende Tour de France-vinner Geraint Thomas og hans Team Ineos.

Lørdag fikk vi en pekepinn.

Presidentens smil

– Jeg tror at morgendagen er den siste i den gule trøyen, og den skal vi nyte, sa Alaphillipes spanske lagkamerat Enric Mas til pressen etter fredagens etappe.

For da det ikke sa stopp på tempoen, trodde alle lørdagens fjelletappe med avslutning på Col du Tourmalet, skulle være etappen hvor Alaphilippe måtte resignere.

I stedet var det Thomas som måtte la Alaphilippe gå.

– Nå er det ikke Frankrikes sammenlagthåp som synker, det er en britisk skute som tar inn vann, kommenterte Stoltenberg.

– Jeg tror det franske folket, som elsker sykling, kan være veldig fornøyd, sa Alaphilippe i det offisielle intervjuet med sammenlagtlederen etterpå.

Den eneste som kom før Alaphilippe til mål, var Thibaut Pinot, også han fra Frankrike.

Da var det ikke så rart at Frankrikes president, Emmanuel Macron, smilte fra øre til øre i målområdet.

Presidentens brede smil er et bilde på det alle sykkelgale franskmenn nå føler.

– Nå begynner alle å tro at det etter 34 år kan være mulig. Veiene er fulle av folk som roper «Julian», sier AP-journalisten Petrequin.

Lagkamerat tror Alaphilippe kollapser

Fortsatt er det mange som tror det bare er et spørsmål om tid før Alaphilippe faller av.

Blant dem er en av Alaphilippes lagkamerater, Kasper Asgreen.

– Det skal jeg se i Paris før jeg tror det, svarer dansken på spørsmål om Alaphilippe kan vinne Tour de France.

– Han har brent så mye krutt fra starten av, da de andre satt og sparte krefter, så jeg blir overrasket hvis han ikke knekker en eller annen dag i Alpene.

Thor Hushovd, som selv står med ti etappeseire i Tour de France, mener det nå er umulig å undervurdere Alaphilippe.

– Når du kan bli nummer to på Tourmalet, når du skal opp 1400 høydemeter på 19 kilometer, da kan du klatre. Da kan du også sykle fort i Alpene. Da kan du også sykle fort inn til Paris, sier Hushovd.

I 34 år har det ligget en forventningens bør på skuldrene til franske ryttere som har syklet i den gule trøyen, som i år fyller 100 år.

Alaphilippe er ikke redd for å si at han går for seier, men forsøker å tøyle folkets forventninger.

– Vi har egentlig ikke laget til å vinne Tour de France. Vi har ikke så mange klatrere, men vi kjører aggressivt og prøver å vinne, sa Alaphilippe på fredag.

Uansett hvordan det måtte gå, har Alaphilippe sikret seg én førsteplass, skal vi tro Infosport-journalisten Jeremy Cortes.

– Alaphilippe har blitt nummer én i de franske hjertene.