Jorsetts nekrolog – skrevet av Jorsett selv

Per Jorsett skrev nekrologer for Sportsmanden og senere Aftenposten i over 50 år. Sønnen Ole-Jacob, som også jobbet i NRK-sporten, foreslo at Per kunne skrive sin egen nekrolog i 2012.

Jorsetts plan var å leve til 2027, og derfor ble han 106 år i nekrologen.

Teksten ble sendt til NRK 6. februar 2012. Kommentatoren døde natt til 30. januar 2019, 98 år gammel.

Her er Per Jorsetts egne ord:

Per Jorsett ble 106 år og han var tall-mann hele sitt liv, kjent som rundetidenes mann. Mindre kjent er det at han aldri var ansatt i NRK men derimot i tidligere Bykreditt – senere Vital – der han var sjefssekretær i mer enn 40 år, og der det også var mange og store tall. For det fikk han Kongens fortjenestemedalje.

Men det er som NRK-mann han vil bli husket; som den som ga rundetider og skjemaer et ansikt. Eller stemme.

Sammen med Knut Bjørnsen gjorde han skøytesporten til allemannseie; og mange var de som hjemme i stua konkurrerte med Jorsett om å bringe de viktige rundetidene først! Og hvordan de lå an i forhold til skjema.

Legendarisk er damen som en dag ringte til Sportsredaksjonen og ba om hjelp – nå måtte hun få vite hvem denne «Skjema» var som Kupper'n alltid gikk imot! Det var ikke uten grunn at skøytehefter og -programmer hadde egne sider der du selv kunne føre passerings- og rundetider, brakt til deg av den distinkte stemmen.

Jorsett ble knyttet til NRK allerede i 1947, som mer eller mindre fast freelance. Før det var han fast medarbeider i daværende «Sportsmanden» der han også dekket bl.a. sykling og boksing. Herfra kom også kallenavnet PJO – det var signaturen han skrev under og siden ble kalt av de fleste.

I NRK ble det skøyter og også friidrett i radio fra 1961. Da fjernsynets sportsdekning økte for fullt gikk radarparet Bjørnsen/Jorsett over til TV. Et medium som slo voldsomt i sin barndom, og de som viste sitt ansikt på skjermen ble over natta nasjonens eiendom. Jorsett var i en årrekke fast programleder for Sportsrevyen, og hans korrekte stil med konservative briller og grått velpleiet hår gjorde at han fikk et velfortjent rykte om at «ham kunne vi stole på!»

Det gikk flere historier om at folk avsluttet diskusjoner – både privat og offentlig – med et kategorisk: Vi får høre hva Jorsett mener ...

Jorsetts engasjement i NRK startet opprinnelig med et program om skyting og han dekket da også Landsskytterstevnet i radio og TV i en årrekke – til Kjell Kristian Rike bokstavelig kom på banen. Skyttersporten var også hans egen idrett som aktiv, der han fikk flere premier på skytterstevner rundt om.

Interessen ble videreført til hans to barn som til sammen har flere norske mesterskap. Så langt kom han aldri selv, men han var formann i «sitt lag», Oslo østre Skytterlag i en årrekke.

Radarparet Bjørnsen/Jorsett ble også brukt på andre arenaer innen NRK, og Holmgang og Kvitt-eller-dobbelt var programmer som kom høyt opp i popularitet. Bjørnsen var programlederen og Jorsett dommeren – ingen protesterte på hans avgjørelser; hadde Jorsett sagt det så var det sånn!

Det var naturlig at 45 år med reisevirksomhet gikk ut over noe. når sommerferien kom var feriedagene i Bykreditt brukt opp i NRK. og familien reiste stort sett til badestranda uten far. Men de mange åra ga også opphav til mange anekdoter og historier, og etter pensjonsalderen var Jorsett en populær kåsør og historieforteller. Mange av historiene ble selvsagt bedre og bedre etter hvert – men yndlingshistorien hans var sann; «da Bjørnsen gjorde i buksa..»:

De to var på skøytemesterskap på Lenin Stadion i Moskva, da Knut Bjørnsens mage slo seg vrang. Uvisst hvilket måltid det var – men ut kom det! I kommentatorboksen ... Direktesending var det, men den kunne jo vanskelig avbrytes – i Norge satt fire millioner som ventet på Kositsjkins passeringstider!

Sendingen ble gjennomført med et vindu som ikke lot seg åpne (!), og etterpå skulle to norske skøytereportere sloss med 50.000 moskovitter om de få drosjene som var. Men den kampen vant de! Kanskje ikke så unaturlig heller ...

Og på hotellet var det dusj.

Jorsett ble enkemann i 2009 og tippoldefar i 2010. Han etterlater seg barn, barnebarn og oldebarn.