Selvkritisk Johaug etter «fjellsmell»: – Irritert på meg sjøl for at jeg gjorde det jeg gjorde

– Man må bare ta lærdom av det man har vært igjennom, og jeg er litt irritert på meg sjøl for at jeg gjorde det jeg gjorde. Men det får man ikke gjort noe med. Jeg må se framover og se hvilken situasjon jeg står i, sier Therese Johaug.

Hun sitter på en benk ved Sognsvann i Oslo. Hun har satt av en halvtime til å snakke med NRK før hun skal inn på Toppidrettssenteret for å få behandling.

Begge deler handler om «situasjonen hun står i». En situasjon som er helt uvanlig for 32-åringen fra Dalsbygda. Kroppen responderer ikke som den skal på trening. Derfor verken kan eller får hun trene så mye som hun normalt gjør.

– Totalbelastningen har blitt for stor i sommer, rett og slett, fastslår hun.

«Frikjenner» Bislett-satsing

Som de fleste har fått med seg, brukte Therese Johaug forsommeren på å forberede seg til å løpe 10.000 meter på Bislett 11. juni. Det gjorde hun på fenomenale 31.40,67, som to og en halv måned senere fortsatt er den fjerde beste tiden i verden i år.

Det er imidlertid ikke dette hun angrer på, snarere tvert imot.

– Jeg vil ikke si at satsinga mot Bislett har gitt noe utslag for det jeg er i nå, overhodet ikke.

I stedet forklarer Johaug problemene slik:

– Jeg trente veldig mye i juli og følte meg egentlig i veldig fin form. Så avsluttet jeg mengdeperioden og reiste på «ferie» i Lofoten, sier hun, og viser hermetegn i lufta med fingrene når hun sier ferie.

For selv ferie kan være et relativt begrep

– Det ble ganske mange lange gåturer med fjellsko og sekk der, opp og ned fjelltopper. Så jeg kjente at totalbelastningene på beina ble for stor, og det satte seg skikkelig muskulært rett over knærne, forteller hun.

«Shit, det er noe som ikke stemmer»

Til tross for utallige turer i skog og fjell med løpesko på beina, har Therese Johaug lite erfaring med lange gåturer med fullt turutstyr.

– En ting er oppover, men noe annet er støtet når du går nedover. Jeg tror mange dager på rad oppi der med gåing i fjellene, og med lang kjøretur opp og ned til Lofoten, gjorde at totalbelastningen ble for stor, sier hun.

Fra Lofoten reiste hun så å si rett Blinkfestivalen i Sandnes, som startet med det brutale motbakkeløpet Lysebotn Opp. Johaug vant på bestilling, men opplevelsen var langt fra slik den skulle være for klatrespesialisten som normalt spiser motbakker som drops.

– Jeg syntes det gikk tungt, og det var en følelse jeg ikke har kjent på kjempelenge. Så tenkte jeg sikkert at det var en dårlig dag og ikke så rart. Så jeg fortsatte å trene som normalt og trodde det skulle løse seg, forteller hun.

Det løste seg ikke. Den første harde økta etter Blinkfestivalen føltes altfor tung. Det samme gjorde den andre. Da vondt bare ble verre på den tredje, skjønte Johaug at det ikke kunne fortsette.

– Etter tre økter på rappen der jeg følte «shit, det er noe som ikke stemmer», valgte jeg å dra i bremsen og blant annet testet litt laktatprofiler på Olympiatoppen, sier Johaug.

– Blir frustrert

Testen viste det hun allerede visste. Melkesyra hopet seg opp i muskulaturen på et pulsnivå Johaugs kropp normalt ikke har noen problemer med å håndtere.

– Kan du huske sist du hadde en dårlig følelse i tre hardøkter på rad?

– Nei, der er kjempe, kjempe lenge siden. Jeg har stort sett hatt gode hardøkter gjennom hele karrieren min. I enkelte tøffere treningsperioder kan det hende at det går litt tungt, men nå var det en annen følelse jeg ikke har hatt før.

– Hva går gjennom hodet på den tredje hardøkta som ikke er bra?

– Du blir frustrert når du sitter med en følelse du ikke har kjent på på lenge. Men samtidig vet jeg at det er ingen krise. Du må bare ta dette nå med én gag og ikke tyne kroppen og gå konkurranser og ha hardøkter på en kropp som ikke funker.

Mens Johaug ser på fjellturene i Lofoten som den utløsende årsaken, mener hun treninga i juli er den mer grunnleggende årsaken. Hun bekrefter at hun trente mer i juli enn hun noen gang før har gjort.

Hun trente dessuten annerledes enn normalt, fordi koronaen satte en effektiv stopper for høydeopphold i utlandet.

– Aldri mer på samling med sliten kropp

Resultatet var uansett at hun måtte melde forfall til Toppidrettsveka i Trøndelag. Det var det mange av landslagskvinnene som gjorde. Da kom også kritikken.

Den har Johaug til en viss grad forståelse for. Hun forstår at alle vil ha de beste på startstreken, og er takknemlig for at langrenn er i en posisjon som gjør at det er attraktivt å sende rulleskirenn på TV om sommeren.

Men akkurat det kunne hun ikke ta hensyn til denne gangen.

– Noen ting har du lært opp igjennom karrieren. Og spesielt etter de to åren jeg var utestengt, så har jeg lovd meg sjøl at jeg aldri skal reise på samling med en sliten kropp, for det gjorde jeg det året jeg dro til Seiser Alm og Livigno. Jeg skulle aldri verden ha dratt på samling, sier hun alvorlig.

Hun snakker om det som skjedde høsten 2016. Til tross for at hun var fysisk i kjelleren, reiste hun på høydesamling i Italia. En ufokusert Therese Johaug ble solbrent på leppene og brukte en krem uten å lese pakningsvedlegget.

Det endte med positiv test på anabole steroider og en dopingdom som satte henne på sidelinja i to hele sesonger.

– Vanvittig grunnlag

Det har lært henne å lytte til kroppens signaler. Det har også lært henne at det skal mye til å komme borti noe som gir så store konsekvenser.

Derfor tar hun situasjonen ganske med ro, selv om hun er forberedt på at det kan ta uker før hun er tilbake i normal trening.

– Jeg blir ikke stresset av det. Jeg vet at jeg har et vanvittig grunnlag i denne kroppen, så for meg gjør sikkert dette bare kjempegodt å ta det med ro noen uker. Du skal ikke se bort ifra at det slår positivt ut, sier hun optimistisk.

Men irritert på seg selv er hun likevel, fordi hun ikke tok fjellvandringen i Lofoten mer på alvor. Neste gang hun skal til fjells, møter Therese Johaug opp med nyvunnen respekt for den fysiske belastningen det er «å trave opp og ned fjellsider».