– Den mest ekstraordinære hendelsen i amerikansk idrett

– Joe DiMaggios «streak» er den mest ekstraordinære hendelsen i amerikansk idrett.

Slik beskriver Harvard-foreleser og populærvitenskap-skribent Stephen Jay Gould det som hendte mellom 15. mai og 16. juli i 1941.

Omtrent hver kveld i to måneder klarte Joe DiMaggio å slå en «hit» midt i baseballsirkuset som herjet rundt New York Yankees. En «hit» er når slagmannen setter ballen i spill og kommer seg trygt til en base uten at det skyldes en feil fra en motspiller. Det høres overkommelig nok ut, men feilmarginen er stor.

Antallet kamper på rad han klarte det endte på 56 – tidenes lengste «hitting streak».

Hver kveld i to måneder ble presset større og større på stjernen som tok frem balltreet sitt og stilte seg på platen for smelle baller lengst mulig.

– Sammen med Babe Ruth er Joe DiMaggio de to kanskje største spillerne i baseball-historien, forklarer presidenten i Norges Softball- og Baseballforbund Sven Richard Tønnessen.

Joe DiMaggio var omtrent like stor spiller på banen, som han var stjerne utenfor banen og en del av amerikansk kulturarv.

«The Yankee Clipper»

Joe «The Yankee Clipper» DiMaggio leverte det som har blitt stående i all ettertid som en historisk hendelse. I en tid der historien i aller høyeste grad ble formet.

Da Franklin Roosevelt holdt sin nasjonale tale om uinnskrenket nødssituasjon på grunn av krigen i Europa, måtte DiMaggio og Yankees ta en 45 minutters pause i kampen.

Da kampen ble startet opp igjen og avsluttet hadde New York Yankees-spilleren tolv kamper på rad med minst én hit per kamp.

Det skulle være starten på en magisk reise der spenningen økte for hver kamp og resultatet skulle befeste seg som en av idrettens mest romantiske, idoliserte og legendariske rekorder.

– 56, det magiske tallet som gir oss frysninger

ESPNs sportsskribent Jayson Stark skriver med pompøsiteten som kreves for en rekord som Joe DiMaggios.

– Det er rekorden som virkelig har alt. Et magisk tall som gir oss frysninger. En mytisk figur som er hovedpersonen, og en aura av uoppnåelighet som føles evigvarende, beskriver Stark.

Mye av magien bak rekorden er at det ikke var en «Average Joe» som satte rekorden etter en serie lykketreff. Det var Joe DiMaggio.

Mannen som vokste opp med sicilianske foreldre i USA. Mannen som var gift i 274 dager med Marilyn Monroe og som filmstjernen ville skilles fra på grunn av psykisk vold.

Mannen som er gjenstand for flere titalls populærkulturelle referanser i bilder, bøker, musikk, filmer, teater og TV.

– Det handler om aura. Det handler om magi. Det handler om en av disse idrettshendelsene som har forhøyet seg opp fra baseballbanen og landet rett i midten av amerikansk kultur, sier skribenten Jayson Stark.

Statistikkens moderidrett

Baseball er kjent for sin fascinasjon for statistikk og bruken av tall for å måle alt.

– Blant baseballstatistikere finnes det utbredt enighet om at rekken av kamper DiMaggio presterte i 1941 er en av de største bragdene i baseballhistorien – om ikke all moderne sport, skriver Gould i sin bok «Streak of Streaks».

De fleste andre rekorder satt i baseball har noen jevnbyrdige, eller utfordrere som har vært nær å ta rekorden. Det har ingen vært med Joe DiMaggio. Neste på listen, Willie Keeler, har 44 kamper satt i 1896–97. Og nummer tre er Pete Rose med 44 kamper i 1978.

Statistikken taler sitt klare språk, men det gjør også det unike med en rekke som DiMaggios.

– Det er noe spesielt med en «hitting streak»

Mannen som har vært nest nærmest å slå rekorden i ettertid er Paul Molitor. Han endte på 39 kampers hitting streak i 1987 og beskriver presset ved en slik hendelse.

– Det er noe spesielt med en «hitting streak». Det er det at det bygger seg opp over tid og presset øker fra dag til dag som gjør det ekstremt, beskriver Molitor.

Det er lett å forstå hvordan en så stor sport i USA skapte et enormt press på en allerede profilert spiller som DiMaggio. 27. juni hadde han klart 38 kamper og var seks bak Willie Keeler.

– Til å begynne med tenkte jeg ikke så mye på det. Det bekymrer meg ikke nå, men naturligvis vil jeg ha rekorden når jeg er så nær, sa DiMaggio selv til avisen Meriden Record.

1. juli 1941 hadde over 52 000 møtt opp på Yankee Stadium for å se han ta rekorden. Han slo en hit, og fortsatte dagen etter mot erkerivalen Boston Red Socks – konkurrenten til å vinne Major League det året.

En tittel DiMaggio og Yankees til slutt vant.

En taxitur senere var rekke brutt

I etterkant har Joe DiMaggio fortalt om kvelden da det som måtte skje skjedde.

Han hadde lurt døden på baseballbanen lenge nok, og 17. juli møtte Yankees Cleveland Indians. Ken Kelter på Indians gjorde to vanvittige backhand-ballmottak som hindret DiMaggio å utvide rekken.

– Mitt tall hadde kommet, sa han i etterkant.

En uheldig og overtroisk taxisjåfør følte nok litt ekstra skyld den kvelden.

– Over tretti år senere møtte jeg taxisjåføren (som kjørte DiMaggio til den kampen). Han unnskyldte seg for å ha sagt at han trodde rekken med kamper kom til å ta slutt den dagen. Han var meget seriøs. Jeg følte meg forferdelig. Han må jo ha brukt hele livet på å tenke at han ga meg ulykke. Jeg fortalte ham at det stemte ikke, mitt tall hadde kommet, sa DiMaggio ifølge Baseball Almanac.

Tallet hans hadde kommet, men det var kommet for å bli.