Kommentar

Spiseforstyrrelser er et kjempeproblem – alle som sier noe annet, følger enten ikke med eller lyver

Vi kan ikke forvente at noen norske utøvere skal stå frem med sine spiseproblemer på samme måte som amerikanske Jessica Diggins har gjort det. Men vi kan håpe.

Jessica Diggins

Jessica Diggins har skrevet bok der hun er åpen og ærlig om blant annet sin egen spiseforstyrrelse.

Foto: Matthias Schrader / AP

Vektproblemer. Helseattester. Startnekt. Anoreksi. Bulimi. Det er ikke disse temaene vi helst vil diskutere når det dreier seg om sport. Men vi er nødt til å gjøre det – og dét i mye større grad enn vi har klart til nå. For vi kunne lagt til ett tema til i rekken: Fornektelse.

Motstanden mot å snakke åpent om disse temaene er like påfallende som den er forståelig. Det ligger i vektproblematikkens natur at den skal hemmeligholdes. Slik er det fra starten. Slik er det når sykdommen utvikler seg.

Dessuten er dette områder som er sterkt tabubelagt – og underlagt sterkt sosialt press.

Desto viktigere er det med utøvere som amerikanske Jessica Diggins. Hennes åpenhet rundt bulimiproblemene har satt en helt ny standard for hvordan man kan diskutere dette nøkternt, nakent – og i det offentlige rom.

Diggins og Randall vant OL-gull sammen i Pyeongchang

Jessica Diggins og Kikkan Randall overrasket alle under OL i Pyeongchang.

Foto: Odd Andersen / AFP

Diggins gir oss en innsikt i hvilke mekanismer som setter i gang de forskrudde forestillinger i en ung kvinnelig idrettsutøver, og beskriver de forskjellige faser lenger og lenger inn i lidelsen og tvangstankene så innsiktsfullt og intenst som bare en som har vært gjennom det kan. Og gir samtidig oss utenforstående en forståelse vi ellers bare kan gjette oss til.

Lagvenninnens åpenhet om kreften

Diggins er ikke eneste amerikanske langrennsstjerne som har vært en foregangskvinne når det gjelder åpenhet. Hennes lagvenninne heter Kikkan Randall. Hun har ikke bare vært ved Diggins' side da de vant USAs første langrennsgull noensinne i så vel VM som OL.

Kikkan Randall og Jessica Diggins

Kort tid etter OL-medaljen ble Kikkan Randall (t.v.) syk.

Foto: Patrick Semansky / AP

Hun er også enda et eksempel på en åpenhet rundt sykdom som har vært imponerende.

Randall fikk stilt en kreftdiagnose etter samme OL i Pyeongchang i 2018. Og delte hele sykdomsforløpet med offentligheten. Alle interesserte kunne følge utviklingen i sosiale medier og på hennes blogg.

I november 2018 ga hun også NRK et meget åpenhjertig intervju om sykdommen sin. Hennes måte å orke offentlighetens lys rundt en ekstremt belastende situasjon har blitt bredt anerkjent- også som støtte for andre i lignende situasjon.

Allerede før Randall selv fikk diagnosen, hadde hun også lenge vært aktiv i kampen mot kreft – både i hjemlandet og her i Norge.

Kikkan Randall

FORTALTE: Randall var helt åpen om sin kreftdiagnose. Både i sosiale medier og andre medier.

Foto: Privat

Begynte med The Body Issue

Jessica Diggins snakker også om sin sykdom på en måte som er helt sjelden. Med en inderlighet og ærlighet det må kreves enorm styrke for å klare å gjennomføre. En styrke av en sort man nødvendigvis først besitter når man har fått kontroll på problemene. I den grad man noen gang helt får det. Diggins var åpen om problemene første gang etter OL-gullet i 2018, treffende nok i det prestisjetunge Body Issue som amerikanske ESPN gir ut.

Hun fortalte også NRK om det like etter. Men det er først i et nytt intervju hun går i virkelig detalj om prosessen hun vært gjennom, i forbindelse med at hun forteller sin historie i bokform.

Jessica Diggins

ÅPENHET: Jessica Diggins snakker åpent om spiseforstyrrelsene. Blant annet om hvordan de dukket opp under OL i 2018.

Foto: Terje Haugnes / NRK

Det vi ikke snakker om

Spiseforstyrrelser er et kjempeproblem, i samfunnet generelt og idretten spesielt. Alle som sier noe annet, følger enten ikke med eller lyver. Ingen av delene hjelper dem som er i situasjonen hvor de ikke har kontroll på næringsinntak, på vekt, eller på selvbildet som sådan.

Det som gradvis avdekkes, er et problem blant eliteutøvere og dem på nivået under. Blant kvinner som menn. I et omfang som det ikke snakkes om.

Desto viktigere er historien til Jessica Diggins. Eller å høre på andre som har vært eller ér midt oppe i det og orker å snakke om det.

YOVNuyHg3qc

STØTTE: Astrid Uhrenholdt Jacobsen er glad for at forbilder som Diggins forteller sin historie. – Hun redder liv, sier Jacobsen.

Foto: Terje Pedersen / Terje Pedersen

Og hør på Astrid Uhrenholdt Jacobsen og andre som er en del av det uten å være direkte berørt, men som tør å uttrykke sin dype bekymring.

For det er det ikke så mange som gjør. Dette er tabuenes territorium. Unge utøvere er redd for konsekvensene. Om det er sosialt, paradoksalt nok, eller sportslig. Fordømmelsen er sterk fra et miljø hvor fortielsen fortsatt er sterk, og hvor veldig få tør sette ned foten.

Kilder NRK er i kontakt med forteller om helseattester som manipuleres.

Om trenere som setter vektkrav.

Og om fortielsen – av det alle ser er et stort problem, kanskje større enn noensinne, når man går rundt på Norgescuper eller Hovedlandsrenn.

Og der utøverne føler de ikke har noe sted å gå. Eller noen å se opp til, som kan fortelle hvor vanskelig dette er, også om man er en av verdens beste langrennsløpere.

Mørketallene

Men problemet er ikke et langrennsproblem. Eller et friidrettsproblem. Eller et problem for utholdenhetsidretter. Selvsagt er det ikke det. Det er et samfunnsproblem som dessverre er altfor godt tilpasset en del av våre mest populære idretter. Og ikke ta feil av ironien i ordet «godt», må jeg her understreke.

Jorunn Sundgot-Borgen

HISTORIER: Professor Jorun Sundgot-Borgen har hørt historier om spiseforstyrrelser i idretten i årevis.

Foto: Vibeke Røiri / NRK

I 2009 viste en undersøkelse at så mye som én av fire elever på toppidrettsgymnas hadde symptomer på spiseforstyrrelser. Ingenting tyder på at problemet er mindre i dag. Norges fremste ekspert på spiseforstyrrelser i idretten, professor Jorunn Sundgot-Borgen, snakker bare om store og skremmende mørketall.

Det er dét akkurat dette handler om. Mørket. Som gjør at unge utøvere ikke kan snakke om dette, eller føler de kan. Fordi presset for å unngå disse temaene er så stort. Fra trenere, ledere, foreldre, andre løpere. Hvor resultatene i det neste rennet eller løpet er viktigere enn investeringen i helse.

Ekstremenes samfunn

Et tema man aldri kommer utenom i denne sammenheng, er våre liv på sosiale medier, hvor de unge prøver å oppfylle idealene når det gjelder skjønnhet, muskler og flate mager i et manipulert nettsamfunn higende etter ekstremer.

Som også gir oss mer ekstreme krav innen idretten når det gjelder øvelsesprogram og fysikk – og bakker, som det har blitt så mye fokus på i langrenn. Eller i hopp. Eller i løping. Eller hvor som helst hvor kropp og vekt er et element.

Gi oss en Jessica

Derfor bør alle som bryr seg eller vil bry seg lytte til Jessica Diggins. Boka hennes heter Brave Enough. Det hun har gjort er mer enn modig. Hvor hun i intervjuform gir oss den intense og ærlige lydbokversjonen av sin plagede historie. Hvor hun sier at hennes dypeste ønske er å inspirere yngre kvinner til å bli glad sin kropp og kunne «feire det å ha muskler».

Switzerland Cross Country World Cup

SKIYNDLING: Jessica Diggins er kanskje USAs største langrennsstjerne.

Foto: Gian Ehrenzeller / AP

Det norske jenter og gutter hadde trengt nå, er at flere av våre idrettsstjerner klarte å sette ord på noen av de samme tingene. Ingen forventer en lignende utlevering, bare en ærlig anerkjennelse av hvor store problemene er. Av hvor tøft det er å gjøre noe med dem.

Og hvor viktig det er å tørre å bry seg – heller enn å snu seg bort, når noen sliter med vekt, med næring og oppfattelsen av sin egen kropp.

Og håpe de kan bevege seg i de retninger Jessica Diggins har gjort når hun i dag sier «I need to celebrate my body for what is does, not what it looks like».

Sportsnyheter

Tokyo Olympics Athletics

OL-drama for Iuel – full forvirring i semifinalen: – Jeg reagerte på et eller annet

Først falt Amalie Iuel under oppvarmingen. Så tjuvstartet hun, men fikk likevel starte semifinalen. 27-åringen kom inn på sisteplass, og resultatlista viste først at hun var diskvalifisert. Det ble endret.

Siste nytt

  • Forsvararar mest utsett for demens

    Forsvarsspelarar har endå større risiko for demens og andre nevropatiske seinskadar etter karrieren enn andre utespelarar. Men tryggast er det å vere keeper.

    Det går fram av ein studie frå University of Glasgow. Forskarane der har kome til denne konklusjonen etter å ha granska ei rekke tidlegare profesjonelle spelarar.

    Granskinga styrkjer resultata frå tidlegare forsking, som viser ein klar samanheng mellom demens og fotballheadingar.

    Risikoen for målvakter er omtrent som gjennomsnittet i folket. Men for utespelarar er risikoen fire gonger så høg, og for forsvarsspelarar fem gonger, viser undersøkinga.

    Risikoen aukar også med lengda på karrieren.

    – I motsetnad til andre former for slike sjukdomar, veit vi no årsaka. Derfor kan vi også hindre det, seier nevropat og professor Willie Stewart.

    Og kjem med ein brannfakkel:

    – Er heading absolutt nødvendig i fotballen i i framstida? Eller sagt på ein annan måte: Er eksponerting av demens absolutt nødvendig for fotball, eller kan ei anna form for fotballkamp bli vurdert?

    – Vi er komne så langt i å finne årsakene at vi snart bør selje fotballar med helsevarsel: Gjentekne headingar av ein fotball kan gi auka risiko for demens, seier professoren.

    Heading, fotball
    Foto: Franck Fife / AFP
  • Klepp-trenaren går av

    Nick Loftus er ferdig som hovudtrenar for Klepp i Toppserien. Han trekkjer seg etter ein hittil svak 2021-sesong.

    Klepp er nummer ni på tabellen berre eitt poeng over direkte nedrykksplass.

    – Det er tøft, men det var best for alle å gå vidare. Det har vore ein tøff periode for klubben med svake resultat, og fotball er drive av resultat. Eg er skuffa over korleis det har gått. Som trenar ønskjer du å dra på ein god måte, seier Loftus til Stavanger Aftenblad.

    For berre ei veke sidan fekk skotten fornya tillit frå Klepp-styret. Loftus var assistent under Ollie Harder då rogalendingane tok sølv i 2018 og bronse i 2019, og han fekk hovudansvaret før 2020-sesongen.

    Nick Loftus
    Foto: Carina Johansen / NTB
  • Tidlegkamp for handballkvinnene

    Noregs kvartfinalemøte med Ungarn blir her heime tidleg onsdagsunderhaldning. OL-kampen får avkast klokka 06.15 norsk tid – 13.15 lokalt.

    Til no i leikane har ikkje handballjentene spelt tidlegare enn 09.15 norsk tid. Dei vann alle dei fem gruppekampane sine.

    Dette er norske tider for OL-kvartfinalane:

    02.30: Montenegro – ROC (russisk lag)

    06.15: Noreg – Ungarn

    10.00: Sverige – Sør-Korea

    13.45: Frankrike – Nederland

    Noreg møter vinnaren av Montenegro – ROC i ein eventuell semifinale.

    Kristine Breistøl
    Foto: Sergei Grits / AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal