Hertha Berlin-proffen trives godt i den tyske hovedstaden, men siden overgangen i januar 2013 har han stort sett sittet på benken for Bundesliga-klubben.
– Jeg sitter der klar og håper vi vinner kampene, men jeg kjenner jo også at jeg skulle ikke sittet her. Det å spille kamper som betyr noe, er noe jeg savner veldig, sier en åpenhjertig Rune Almenning Jarstein til NRK.
AMBISJONER: Rune Almenning Jarstein ønsker seg tilbake på landslaget. Her fotografert på samling før kampen mot Aserbajdsjan.
Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpixFor det som var ansett som en jevn keeperkamp mellom ham og Thomas Kraft har endt med klar tysk seier.
– Første halvåret var tilvenning, og så skulle jeg kjempe om plassen. Det har jeg gjort, men det er klart det har blitt mindre kamper enn jeg håpet på. Jeg har stått på som bare det hver dag, og har fått to kamper, men vært ute igjen neste kamp, forteller han.
Kan bli klubbskifte
Derfor åpner han nå for et klubbskifte til sommeren, selv om han kontrakten hans løper til neste sommer.
– Vi får se. Jeg er tretti år nå, og det viktigste for meg er egentlig å spille kamper. Det gjør jeg ikke for øyeblikket, så vi må ta en vurdering til sommeren.
Situasjonen har nemlig forverret seg ytteligere for Jarstein i de siste ukene. Etter å ha vært andrekeeper gjennom hele sesongen, er han nå satt på tribunen av Herthas nye trener Pál Dárdai.
– Jeg brakk fingeren i midten av februar, og var ute i fem uker. Så har jeg trent i to-tre uker etter det. Da har vi bare vunnet kamper, og da har de ikke villet bytte på noe. Men jeg er klar igjen nå, og i god form om de vil ha meg med, sier han litt oppgitt.
Vil tilbake på landslaget
Spilletid er også viktig for å kunne kjempe seg inn i landslagsvarmen igjen. Siden han debuterte i 2007, har Rune Almenning Jarstein vært et fast innslag i den norske landslagstroppen, og han har fått totalt 37 kamper med flagget på brystet. Sist gang mot Emiratene i en privatlandskamp i fjor høst.
Men da Norge tapte stygt mot Kroatia var for første gang på lenge ikke Jarstein med i den norske troppen.
– Det var litt uvant, for jeg har vært med ganske lenge. Det var kjedelig å sitte hjemme og se på ipaden, men sånn er det, sier han.