Jansrud: – Det eneste jeg blir lei meg for, er at Aleksander har ventet så mye på meg

– Det er vanskelig å ta alt innover seg, sier Jansrud før han henvender seg til lagkamerat Aleksander Aamodt Kilde.

–Det eneste jeg blir lei meg for, er at Aleksander har ventet mye på meg. Det er kjipt i år å ikke kunne stå i mål og vente på «Aleks». Det fortjener han, sier Jansrud med skjelvende stemme.

Jansrud forklarer at Kilde kom inn på laget da han selv og Svindal vant og vant og vant.

Denne sesongen er det Kilde som har gjort storeslem, men Jansrud har misset det meste av sesongen på grunn av skade.

– Vi kunne øse alle erfaringer vi hadde til ham, selvfølgelig, men samtidig vet jeg at når du er et konkurransemenneske så ønsker du å lykkes og være den som sitter der. Det hadde han mulighet til i år, fordi han har vunnet og vunnet, og da kunne jeg være den som satt der i lunsjen og tilbakebetalte det han har gjort disse årene, sier Jansrud.

– Det gjør meg lei meg, siden jeg ikke fikk delta på grunn av skaden. Men heldigvis er det et større lag, og flere som kan gjøre det.

Når Kilde får høre ordene fra lagkameraten, svarer han:

– Det er typisk Kjetil å si, da, for å si det sånn. Det pleier å være motsatt, og faktisk det å vente på han har vært veldig emosjonelt. Jeg har tenkt tanker jeg ikke har tenkt så mye før. Det gikk først opp for meg i går. I dag er jeg litt mer klar for det, men vi får se i morgen, da, sier Kilde og smiler.

• For i morgen er det super-G fra Kvitfjell – uten Jansrud – men Kilde får en ny sjanse på seier. Rennet ser du på NRK2.

– Vanskelig å ta alt innover seg

Jansrud har reist verden rundt og tatt OL-gull, VM-gull og en rekke verdenscupseiere. Men det er ett sted han har et helt spesielt forhold til.

Det er nemlig ikke uten grunn at han kalles «Kongen av Kvitfjell». Ingen har vunnet flere ganger i Kvitfjell enn Kjetil Jansrud – og det var også her han tok sin første verdenscupseier.

Søndag satte han utfor med startnummer 31 etter at lagkamerat Kilde allerede hadde sikret 2.-plassen.

Kvitfjell-publikummet jublet fra start til slutt, og nordmannen kjørte ned til en foreløpig 29.-plass:

– Det er vanskelig å ta alt innover seg, sier Jansrud om avskjeden i Kvitfjell.

– Det er rørende, det er alt i dag. Det er liksom en suppe av følelser akkurat nå. Jeg føler på en enorm takknemlighet. Ringen ble sluttet i Kvitfjell, og det har vært så mange folk som har støttet fra første renn.

For nå er karrieren avrundet på samme sted som den på mange måter virkelig skjøt fart. Nøyaktig ti år senere.

Startet i hagen til foreldrene

Og Kvitfjell er hjemmebane på mange måter. Bare noen kilometer unna den legendariske utforbakken, startet eventyret for 36-åringen. I hagen på Vinstra.

– Det begynte veldig tidlig med å tråkke fiskebein i hagen. Det var min spede begynnelse. Vi bodde jo ikke i nærheten av skianlegg eller sånne ting, forteller Jansrud.

Men iveren etter å komme seg i en ordentlig bakke ble fort stor. Og foreldrene tok han med i barnebakken på Gålå.

– Det var der jeg begynte mine første steg som alpinist, sier Jansrud, og husker det som gode tider.

Derfra startet en ellevill alpinkarriere, som har tatt han rundt i verden og på de største arenaene i alpinverden.

Kjappet seg hjem fra Spania

Men hjemme på Vinstra, som nevnt bare noen kilometer unna Kvitfjell, bor fortsatt foreldrene. Mor Inger Helen Jansrud, og far Jan Jansrud. De kjenner begge på vemod når de tenker på at sønnens karriere nå er slutt.

– Det blir godt og vondt på samme tid. Nå er en æra over, erkjenner mor, litt blank i øynene.

Når de ser tilbake på sønnens karriere, dukker det samme minnet opp først. Den første verdenscupseieren i Kvitfjell.

– Det var stort. Det var følelsesmessig sterkt, forteller far Jan.

De forteller at de under gjennomkjøringene var på ferie i Spania. Men da de så sønnen levere på trening, booket de raskt om flybillettene og kom seg «hjem» til Kvitfjell, og rakk å se sønnens første seier.

Ti år senere er de på plass i Kvitfjell igjen. Far Jan påpekte på forhånd at man ikke bør forvente all verden med tanke på resultat denne helgen, ettersom Jansrud har hatt kort tid siden skaden han pådro seg i slutten av fjoråret.

– Men det er hans avslutning på karrieren. Det er det som er det store denne helgen, sa han.

– Å sette et verdig punktum, la mor Inger Helen til.

– Føler jeg eier den

Det er ikke bare foreldrene blir blanke i øynene når det er snakk om Jansruds karriereslutt. Også lagkameratene.

Aleksander Aamodt Kilde kjente ekstra på følelsene allerede fredag, da han ble spurt om hva Jansrud har betydd for ham.

– Det er trist ... det er ordentlig trist. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg begynner å grine, startet Kilde, før følelsene tok overhånd.

– Han har jo vært med i et eneste renn jeg har kjørt i verdenscupen. Det har vært en ordentlig fin tur de siste ti årene.

Jansrud selv ser tilbake på karrieren full av takknemlighet.

– Å få lov til, ikke bare å kjøre på hjemmebane i en bakke jeg har trent uhorvelig mange timer i, men også å lykkes her. Det er det stedet i verdenscupen jeg har vunnet mest, sier Jansrud.

– Det har liksom vært min bakke da. Den her har jeg eid. Jeg føler jeg eier den litt enda, det er jo ingen andre som har så mange seiere her.

For av de 23 verdenscupseirene hans, har syv kommet i Kvitfjell.

Det var ikke snakk om noe annet enn å gi alt i sitt siste renn.

Ifølge ham selv er det ikke «helt hans stil» å kjøre det siste rennet med treski og bunad:

– Jeg føler det er riktig å avslutte karrieren sånn som man begynner. Full gass og full innsats når man har startnummer på brystet og flagget i panna. Det ville jeg ikke gjort på noen annen måte.