Ingebrigtsen slakter seg selv etter VM-sølv – totalt uenig i brorens forklaring

– Jeg synes det er flaut å være så god, men samtidig være så jævlig dårlig, sier Jakob Ingebrigtsen etter VM-sølvet.

– Det er helt jævlig. Dessverre, det er dumt å si det. VM-sølv er en utrolig stor ting å oppnå, samtidig blir jeg slått av folk som er dårligere enn meg. Jeg er skuffet over meg selv, fortsetter han.

Dette var Ingebrigtsens første VM-medalje utendørs. Han tok også sølv på 1500 meter under innendørs-VM i mars, men da med covid i kroppen.

Men i fjor ble han olympisk mester, og det er der han nå legger lista.

Se finalen her:

– Tok en stor risiko

Kenyanerne dro opp farten tidlig i nattens finalen, men det var ikke nok for den norske favoritten. Etter 650 meter gikk Ingebrigtsen helt opp i tet. Så lå han side om side med sin største rival, Timothy Cheruiyot, i en runde.

– Vi åpner ganske fort de første 700, derfor tenker jeg at det ikke er noen som er dumme nok til å angripe på utsiden. Men det er det jo, erkjenner Ingebritsen

For på sisterunden overtok britiske Jake Wightman teten – og løp inn til et overraskende gull.

– Det er en vanvittig tøff måte å løpe et løp på, å gå opp i tet og dra så mye som Jakob gjorde. Han mangler det siste bitte lille på slutten for å holde Wightman bak seg. Når han først kommer forbi, er han en veldig rask løper. Å løpe forbi ham på oppløpet, skal mye til. Men et sølv i VM er en syk prestasjon, og i hvert fall å gjøre det på den måten, er vanvittig sterkt, sier bror Henrik Ingebrigtsen fra tribunen.

Wightman vant på 3.29,23, mens Ingebrigtsen løp inn til 3.29,47. Mohamed Katir fra Spania tok bronse.

– Han tok en stor risiko ved å springe på den måten, men desto sterkere hadde det vært å ta gullet på den måten, sier Henrik Ingebrigtsen

– God nok til å vinne overlegent

Lillebror klarer ikke å se det på samme måte. Snarere tvert imot.

– Nei, hovedfeilen er kanskje at jeg ikke pusher nok underveis. Jeg åpner døra for at folk bruker krefter på å angripe. Hadde jeg løpt bittelitt fortere, hadde jeg ikke åpnet den døra, sier han.

Og utdyper:

– Jeg vet at jeg er god nok for å vinne veldig overlegent. Jeg havner i en posisjon der jeg åpner for masse angrep, fordi jeg ikke løper fort nok. Hadde jeg holdt en høyere fart tidligere så hadde ikke de andre, eller Cheruiyot, vært villig til å bruke krefter til å få prøve å få første posisjon. Og jeg kunne løpt veldig mye fortere.

– Jeg er skuffet over at jeg gjør et dårligere løp enn jeg skulle. Jeg gjør litt feil. Jeg forsvarer plassen min litt for mye til på at jeg vinner spurten. Jeg dreit meg ut. Jeg tok noen beslutninger jeg følte jeg måtte, men jeg skulle bare gjort det helt annerledes, sier han selvkritisk.

– Hva tenkte du da Wightman gikk i svingen?

– Jeg fikk bekreftet det jeg fryktet i øyeblikket. Jeg vil få ut det jeg er god for. Det gjorde jeg ikke i dag, fastslår han.

Trøsten: Han skal også løpe 5000 meter i VM, så gull kan det fortsatt bli.