Gutten som vil være en av gutta

Jake Daniels er ikke mer enn 17 år, men har allerede plassert seg på fotballens stjernekart. Ikke så mye for sine ferdigheter så langt, selv om han i år har debutert på a-laget til ærverdige Blackpool på nivå to i England, også kalt Championship.

Men for to dager siden nådde Jake Daniels sportsoverskriftene først i England, så i resten av verden ved i et intervju med Sky Sports å gjøre noe så basalt som å fortelle hvem han egentlig er.

Jake Daniels er profesjonell fotballspiller – og homofil.

En helt naturlig kombinasjon – og samtidig grensende til unik.

For en av sportsverdenens største gåter er hvorfor det åpenbart er så ekstremt vanskelig å stå frem som homofil hvis man er mann og spiller fotball.

Det er mange grunner som har blitt diskutert.

Det er lettere å la være

Det er en iboende og gammel kultur for homofobi i toppfotballen, i omgangstone, i tilropene og sangene fra tribunene.

I en undersøkelse fra 2016 i regi av stiftelsen Stonewall, som jobber for å bygge ned fordommer mot LGBT+-personer, sa så mye som 72 % av de spurte at de hadde hørt homofobisk hets fra tribunene mens de var på fotballkamp.

Og uansett lovord fra trenere og klubbledere, uansett holdningskampanjer blant spillere og supportere, uansett hyllesten av spillere som Jake Daniels, så er det fortsatt en bastant konklusjon når det gjelder disse utfordringene:

Det er lettere å la være.

Det er lettere å holde kjeft og lytte til den sementerte omgangstonen, hvor en fotballspiller er en ekte mann – og hvor en ekte mann er heterofil.

Det er også dette mange agenter råder sine spillere til.

Og det er fort det rådet man får fra sine enda nærmere omgivelser. Hvis man er homofil og vil lykkes, så holder man sin legning for seg selv – i redsel for fordommer fra medspillere, for uvilje hos sponsorer og rett og slett i frykt for å miste karrieremuligheter i klubber i land der holdningene overfor homofile er direkte fiendtlige.

Savnet av mannlige rollemodeller

Og så har man savnet – og savner – rollemodeller. Den som står frem først.

Alle snakker om rollemodeller når det diskuteres hvordan man skal gjøre det som burde være naturlig som mann naturlig også som mannlig fotballspiller.

Ingen har visst hvor man finner dem.

For det er som med foregangsmenn i andre sammenhenger. Det koster å måtte ta belastningen og oppmerksomheten ved å være først. De som har stått frem, har stort sett alltid gjort det etter at de har lagt opp. Som tyske Thomas Hitzlsperger, svenske Anton Hysén eller franske Olivier Rouyer.

I Norge har Thomas Berling vært det eneste eksempelet. Det skulle vært så mange flere.

Blant kvinnelige fotballspillere har man derimot hatt mange av dem. I Norge var Linda Medalen og Bente Nordby noen av de første stjernene som sto frem som homofile. En annen er den nåværende fotballpresident selv, Lise Klaveness. Internasjonalt har det vært mange flere av dem, inkludert den amerikanske storstjerne Megan Rapinoe, som har brukt sin posisjon til å kjempe for aksept både for kvinner og homofile. Med stort hell, er det vel verdt å tillegge.

Den tragiske foregangsmann Justin Fashanu

Men blant mennene er det åpenbart mye vanskeligere. Det forsteinede bildet av hva en mannlig fotballspiller kan og skal være tar lang tid å endre. I England fikk man i 1990 den første toppspiller som åpent fortalte het han som mer eller mindre villig gikk foran da Justin Fashanu sjokkerte nasjonen med å komme ut i et intervju med skandaleavisa The Sun. Selv hans bror John, som også var proffspiller, tok avstand fra ham – og innrømte i tillegg å ha betalt Justin et større beløp for ikke å fortelle offentligheten om sin legning. En uke etter avsløringen gikk bror John ut i et eget intervju under overskriften «min homofile bror er en utstøtt».

Siden den gang har ingen britiske toppspillere stått frem. Mørketallene på veien kan man bare ane. Den tidligere Manchester United-stjerne Patrice Evra har altså påstått at han har møtt så mange, som i fortrolighet har fortalt ham at de er homofile, at han anslår tallet til minst to per klubb. Men ingen av dem har turt å stå frem. Før en 17-åring fra Blackpool altså beveger verden ett hakk videre, i det BBC kaller et «vannskille». La oss bare håpe de har rett.

Den eneste mannlige spilleren i en klubb i en toppdivisjon rundt i verden som har gjort det samme, er australske Josh Cavallo, som fortalte om sin homofile legning i oktober 2021.

Til The Guardian sa han at det var et paradoks at han aldri ville kunnet vært med hvis han hadde vært god nok for det australske landslaget og de hadde kvalifisert seg til VM i Qatar, hvor han som homofil ville fryktet for sin egen sikkerhet.

En fotballfest for hele verden, som FIFA-president Gianni Infantino flere ganger har kalt det. Så lenge man ikke er åpent homofil, glemte han tilfeldigvis å tillegge.

Et farvel til steinalderen?

Menneskeheten kom ut av steinalderen da man for noen tusen år siden skjønte å utvinne metaller og smelte det om til redskaper. Og det er faktisk en omsmelting fotballen trenger. En prosess der fordommer og barrierer brytes ned og omformes.

Det siste tabu i mannefotballen er fortsatt så stort at det nesten ikke er helt til å tro.

Justin Fashanu klarte aldri helt å takle livet som åpent homofil fotballstjerne. Åtte år etter at han fortalte om sin legning endte han i 1998 sitt eget liv.

Josh Cavallo fra Adelaide United fikk enorme mengder positiv oppmerksomhet fra en hel verden etter at han sto frem som homofil. Bare to måneder senere ble han utsatt for hets fra tribunene i bortekampen mot Melbourne Victory.

Også her kan vi fortsatt håpe at Jake Daniels kan skape endring. Han er ung og lovende- og kan nå bruke en hel karriere til å være et idol på flere måter enn noen andre før har klart.

I en undersøkelse rundt seksuell legning i regi Ipsos i hele 27 land i fjor, viser det seg at i alderssegmentet 16–25 år er dobbelt så mange som i de andre aldersgruppene som er eldre enn dette som definerte seg som «ikke-heterofile». Det er disse unge som nå vil la seg inspirere av Jake Daniels.

Forhåpentligvis gir det snart endelig en åpent homofil mannlig toppspiller også i Norge.

I den første kampen etter at Jake Daniels hadde fortalt sin mor og søster om sin legning, skåret han fire mål for Blackpool mot Accrington. Han beskrev det som resultatet av å bli lettet for en tung bør fra skuldrene.

Nå er 17-åringen intet mindre enn et håp for hele den internasjonale toppfotballen – gutten som, uansett legning, ville være en av gutta.