– Jeg vet egentlig ikke gang om jeg kan si det, men greit. Det var en gang i høst at det regnet, det var sent på kvelden, og Emil har en fast tretimersrunde som han løper. Det er mye kvister der han får i fleisen og blir våt av, sier Mats Iversen til NRK, og fortsetter:
– Da mente han at jeg måtte ut og hugge de kvistene. Da stod jeg en hel kveld og kappet kvister slik at han ikke ble våt da han sprang langtur. Det var det drøyeste så langt. Det var ikke fint ute i skogen der. Men det ble bra. Han var fornøyd, sier lillebror Mats.
Kuttet kvister i to og en halv time
Stolt kunne Mats Iversen se at Johannes Høsflot Klæbo sikret norsk lagsprint-gull søndag. På det laget var også Emil Iversen. Da gråt omtrent hele familien fra Meråker. Pappa Ole Morten, mamma Unni og brødrene Gaute og Mats.
På medaljeseremonien var det Emil Iversen sin tur til å bli ordentlig rørt da nasjonalsangen ble spilt over høyttaleranlegget. Senere fikk han sin første VM-medalje – attpåtil av den edleste valøren.
– Det sto en del på spill for meg i dag. Hadde jeg mislyktes i dag, hadde jeg blitt definert som en stor taper, sier Iversen etter å ha fått gullmedaljen. Men han smiler godt når NRK konfronterer ham med brorens svært spesielle arbeidsoppgave.
– Jeg kan bekrefte at Mats Iversen stod to og en halv time i mørket og kappet grankvister slik at jeg ikke fikk det i ansiktet på tretimersturer, sier Iversen selv mens han ler godt.
Men han vil understreke at han hadde kokt kaffe, kakao og stekt vafler for at broren faktisk la ned den innsatsen.
– Det er kanskje noe av det verste han har gjort, innrømmer gullvinneren.
«Slaven» til Emil
Mats er for øvrig på jobb som skitester for det norske landslaget under VM i Seefeld. Dermed får han litt mindre tid til det som er hans egentlig jobb: Nemlig altmuligmann for broren.
27-åringen fra Meråker gjorde nemlig et helt nytt grep sist høst. Han ansatte broren for et femsifret beløp i året. Nå har det riktignok gått svært bra for Iversen denne sesongen. Dermed kan lillebroren spe på lønna med bonuser i tillegg. Men grepet ble gjort for at broren skulle gjøre alt for at skiløperen Iversen skulle trene, restituere og prestere bedre hver eneste dag.
Arbeidsoppgavene er svært varierte. Bortsett fra å hugge kvister i skogen, hjelper Mats Iversen mest med ting som omhandler trening. Det er tross alt ikke så mange å trene med i en liten bygd som Meråker. Kanskje Mats tar bilder og filmer teknikk. Deretter lager han lunsj, drar på butikken fordi det orker ikke Emil lengre, trykker klær, og han kjører og henter ting på posten eller butikken enten det er i Trondheim eller hjemme i bygda.
– Er du «slaven» til Emil?
– Ja, jeg er det. Det er ikke tull, sier Mats Iversen – og smiler bredt.
Sage grantrær med motorsag?
Som skitester for landslaget hjelper han i utgangspunktet alle utøverne. Men han avslører at Emil Iversen likevel har fått litt hjelp underveis i mesterskapet. For når han tester ski har han «gått inn» nye skisko for broren.
– Jeg har gjort det i tre dager nå. De er litt stive i starten, vet du. Når jeg bruker dem i fem timer på skitest så blir det mye bedre, sier Mats.
Selv om arbeidsoppgavene kan virke kjedelige og tunge, er han klokkeklar på at han trives i rollen.
– De siste årene har jeg syntes det har vært moro å være med. Jeg synes det er stas å bli med inn og bidra og være enda tettere på, sier han.
Emil Iversen trekker frem hele familien når han skal skryte av sine nærmeste etter medaljeseremonien, men skjønner at Mats får litt ekstra oppmerksomhet på en dag som denne.
– Team Iversen vil bestå. Han vil få en enda større rolle. Kanskje han må sage ned noen grantrær med motorsag neste år, sier Emil Iversen – før han runder av det som kanskje er hans aller største dag som skiløper.