For første gang i karrieren stilte Amalie Iuel på startstreken i en Diamond League-øvelse i et stort stevne utelands. Og i favorittbane åtte løp åpnet Iuel tøft og fikk det litt tungt på oppløpssiden, men løp inn til sesongens nest beste tid.
Tiden ble 55.48 og holdt til en 6-plass i et felt med flere av verdens beste i Lausanne.
Tett program
Hekkeløperen drar rett videre for å delta i Universaden i Napoli. Hun har med andre ord en hektisk konkurransesommer – i sterk motsetning til hennes treningspartner Karsten Warholm, som har flere uker konkurransepause i disse dager.
– Jeg regnet vel ut at jeg skulle ha 10 konkurranser før Karsten har hatt sin tredje, så jeg har et litt annerledes opplegg. Men jeg tror det er bra for meg å få konkurrert meg i form, forklarer hun i sommervarmen i Sveits.
INVITERT: Amalie Iuel kastet om på planene da hun ble invitert til Lausanne forrige tirsdag. Her er hun på brygga utenfor utøverhotellet.
Foto: Hanne Skjellum Mueller / NRK– Jeg må dessuten bare få med meg så mange muligheter jeg kan, legger hun til.
Iuel har allerede tatt både VM- og neste års OL-krav, og satt norsk- og personlig rekord tidligere denne sesongen.
– Det er utrolig deilig å ha tatt de så tidlig. Jeg er veldig letta over at jeg ikke trenger å tenke på det, sier Iuel.
Endelig kvitt skadene
Det meste har egentlig gått mer etter planen enn forrige sesong. Da trøblet hun med en rekke småskader og skavanker etter det som hadde vært tøffe år på college i USA.
– Det var det første året med nytt opplegg og jeg visste egentlig ikke helt hva jeg skulle forvente. Jeg prøvde å tenke langsiktig og gi meg selv tid, for jeg visste det kunne bra. Jeg føler at det andre året har funket bedre, forteller hun.
Iuel har, som Warholm, Leif Olav Alnes som trener.
– Leif er utrolig flink til å gjøre øvelser som forebygger skader, og tenker på underlaget vi løper på. Så jeg har holdt meg skadefri i hele år, og det tror jeg er nøkkelen for da funker plutselig treningen.
Iuel føler uansett at hun fortsatt har god tid før hun «bør» hevde seg helt i verdenstoppen.
– Det som er fint med langhekken er at snittalderen i EM-finalen i fjor rundt 30 år. Det viser at det er en teknisk øvelse hvor man ofte blir bedre med erfaring. Så jeg har noen gode år på meg fortsatt, og håper da ikke jeg er ferdig med å utvikle meg ennå, forteller 25-åringen.
