Til kontrast frå opningskampen mot England, valte dei iranske landslagsspelarane å synge med på nasjonalsongen i deira andre VM-kamp mot Wales.
Det var det fleire iranske fans som reagerte på.
– Eg likte ikkje at dei song nasjonalsongen. Eg syng ikkje, ingen av oss iranarar liker å synge nasjonalsongen no, seier ein norsk-iranar til NRK, som hadde mala ansiktet i grønt, kvitt og raudt.
– Kvifor syng de ikkje?
– Vi er imot det som skjer i Iran no, seier han vidare.
Ein mann som hadde på seg ei T-skjorte der det stod «Woman Life Freedom», hadde håpa at Iran hadde droppa å synge med, slik som i første kamp.
– Eg håpte at dei ikkje skulle gjere det, men eg forstår kvifor dei gjorde det. Eg har konkludert med at det kanskje er fordi dei er under press frå Iran, seier mannen som er fødd i Iran, men som bur i Vancouver i Canada.
Fryktar arrestasjon
Drøssevis av tilskodarar hadde kledd seg opp med effektar som markerte mot situasjonen i heimlandet, medan andre viste si støtte til Iran ved å ta i bruk landets fargar på ulike måtar.
Mannen frå Vancouver påpeiker at T-skjorta med «Woman Life Freedom» blei teken i bruk for å markere mot regimet, og ikkje fotballaget.
– Det er viktig å bruke moglegheita vi har for å rette merksemd mot protestane og menneska i Iran, som mistar livet og levebrødet sitt. Det er ikkje ein protest mot laget, men mot regimet, seier han vidare.
Ei anna gruppe menneske som NRK har vore i kontakt med, som var kledd opp i kvite T-skjorter med same utsegn, ville ikkje stille opp på kamera.
– Vi vil gjerne reise tilbake til Iran utan å bli arrestert, sa dei.
Under kampen skal ei kvinne på tribunen ha opplevd at protestflagget hennar blei konfiskert av qatarske vektarar. Det skriv Reuters.
På flagget stod det «Woman Life Freedom», og ho hadde også ei T-skjorte som det stod Mahsa Amini på, namnet til den iranske kvinna som døydde i politiets varetekt.
Enormt press
Mange var spente på kva markering det iranske landslaget ville gjere etter at fotballspelaren Voria Ghafouri blei arrestert i heimlandet etter å ha tvitra eit bilete med ei kurdisk landslagsdrakt.
I staden valte landslaget å synge med på nasjonalsongen, og det trur ekspertar at dei blei pressa til å gjere.
– Eg trur dei har blitt pressa til å synge. Det var nokon som prøvde å bevege på leppene så vidt, seier Sharam Alghasi til NRK, som er norsk-iranar og mediesosiolog.
Sidsel Wold, som er NRKs tidlegare midtausten-korrespondent, stiller seg bak Alghasi.
– Dei må ha vorte utsette for eit press. Då dei ikkje song var det ei fornærming mot det iranske regimet som har sendt dei dit, seier Wold.
Ho held fram:
– No song dei so vidt det var. Men det var ein stor forskjell på korleis Wales song og iranarane song. Dei song ikkje med noko kraft.
– Trur du at nokon har gitt dei beskjed om å synge?
– Eg ser at det er folk som tvitrar det, at dei må ha blitt trua til å syngje eller late som om dei syng, seier Wold.
Mediesosiolog Alghasi meiner at spelarane er sterkt prega av situasjonen i heimlandet.
– Desse spelarane er under eit ganske vanvitig press. Både frå myndigheitene og frå opposisjonen, folket. Laget er delt med tanke på kva dei skal representere, seier han.
Usikre på gråting
Ekspertane meiner det kan vere fleire grunnar til at publikum gret medan nasjonalsongen blei spelt av.
– Det er veldig mykje kjensler. Folket er eigentleg veldig glade i landet sitt, men nokre meiner at dei er forrædarar og svikarar. Det kom til uttrykk i den første kampen. I dag var det kanskje meir positiv. No er det fleire som heiar dei fram, seier Alhasi.
Wold har ein annan forklaring.
– Dei som gret, gret kanskje fordi landet representerer eit veldig opprørt land. Samstundes er det nokre som buar fordi dei meiner at laget ikkje burde spele når landet er i eit så stort opprør. Mange var jo sinte på det iranske landslaget fordi dei besøkte presidenten før dei reiste til VM, og tok bilete med han, påpeiker Wold.
Ho er spent på kva som vil skje med spelarane etter meisterskapen.
– Stakkars det iranske landslaget. Det vil bli harde reaksjonar når dei kjem heim, dei som bur i Iran. Dei er verkeleg mellom barka og veden i dette VM-et, mellom folket og regimet, seier Wold.