Ingen visste hvorfor Kristine plutselig forsvant

– Jeg skammet meg så utrolig mye. At kjæresten min har banket meg, det er ikke noe man har lyst til at folk skal vite.

Hun er den som takler hardest på banen, hun sprudler av godt humør og sprer rundt seg med positivitet. Men de røde krøllene, den svarte drakten og det smittende smilet skjuler en dyster historie.

Forsvant fra trening

Hun knyter på seg rulleskøytene. Knærne er godt polstret. På drakten pryder Oslo Roller Derby-logoen, den bærer hun med stolthet. Under hjelmen er håret bundet i en stram flette. Smilet er enda hvitere enn før; en kritthvit tannbeskytter hindrer eventuelle skader på tennene.

Her føler hun seg virkelig hjemme. Her er hun «Kiki Longskates», og sammen med damene på laget glemmer hun alt som har vært. De holder på med siste trening før NM-veka, der hun sammen med resten av laget skal vise fram sporten på fjernsyn.

Hun blir så ivrig av å snakke om idretten hun elsker. Øynene sperres opp og gløder litt ekstra, ordene raser ut av munnen i en voldsom fart. Hun peker, viser og gestikulerer med hele kroppen. Praten kan gå i timevis om den smått absurde idretten. Om hvordan hun skal takle hardest mulig for å slå pusten ut av motstanderen. Om hvordan hun skal finte ut de andre spillerne, og hvordan hun lærer seg nye triks hun har plukket opp på internett.

Men en dag kom ikke fargeklatten fra Lofoten på trening. Hun klarte ikke lenger å drive med idretten hun elsker.

– Jeg prøvde en stund, men når livet kjennes ut som du ikke har lyst til å leve, klarer du ikke å finne motivasjon. Jeg hadde ikke energi.

Det første slaget

Stemmen brister litt. Hun ser ned i bakken, det virker som tankene kverner i hodet. Det er ikke like lett å sette ord på hvor vanskelig det var. Hun rynker på nesen og snufser.

Hennes tidligere samboer ble for ett år siden dømt til 18 måneder i fengsel, og til å betale erstatning. I dommen beskrives flere av episodene som har brent seg fast i Einarsens hode:

«XXX tok tak i en kost og et støvbrett. Han knuste støvbrettet mot gulvet slik at han lagde merker i parketten. Einarsen lå på sengen, og XXX gikk bort til henne med kosten hevet over hodet. Han spurte om hun ville holde kjeft. Hun svarte nei, og XXX slo henne da hardt over låret med kosteskaftet. Deretter gjentok han spørsmålet. Einarsen svarte da ja av frykt for å bli slått igjen. Slaget resulterte i at hun fikk et blåmerke på låret. »

– Jeg fant fort ut at det straffet seg å gjøre motstand. Hvis jeg gjorde noe tilbake, var det dobbel straff. En av de første gangene prøvde jeg å gjøre selvforsvar., men det gjorde ham enda mer sint. Jeg sparket etter ham for å få ham vekk. Da fikk jeg flere slag som straff.

Hun gjorde notater i en slags dagbok, for å holde oversikten over hva som skjedde. Der sto det lite om roller derby, det meste handlet om mishandling.

– Ingen som har vært i en sånn situasjon skjønner hvor mye makt en person kommer til å ha. Jeg gikk med en konstant frykt for mer vold. Men akkurat da var jeg ikke «Kiki Longskates», jeg var ikke meg selv. Jeg tror aldri jeg kommer til å forstå det, hvordan han fikk makten over meg.

Hun klarte ikke å finne motivasjonen. Samboeren kontrollerte de fleste aspektene i livet. Hva hun skulle gjøre, hva hun skulle si, hva hun skulle spise.

Og hvorfor hun ikke skulle dra på trening.

Lydopptak og dagbok

Kristine Einarsen studerer kunst, og har derfor en liten notatbok der hun skriver ned ideer og tanker. Den lille kunst-dagboken ble på mange måter redningen ut av forholdet, og er flere ganger referert til i dommen mot den tidligere samboeren.

Underveis i forholdet, da det gikk opp for henne at dette var galt, ble vanskelig å skille dagene. Hun leste et sted at det var lurt å ta bilder og skrive ned hva som skjedde. Det var nesten bare dårlige dager.

Flere ganger skjønte hun ikke hvorfor samboeren var så sint. Da startet hun å gjøre lydopptak, som også ble viktige bevis i retten.

«Lagmannsretten har hørt hele opptaket på ca. 25 minutter. Opptaket er preget av et kraftig raseriutbrudd fra XXXs side. Han hylte, raste og gråt. [ ...] På et tidspunkt høres et slag og Einarsen som roper «Au! Ikke slå meg!»»

Turte ikke å gå hjem

– Jeg vurderte å gjøre det slutt med mitt eget liv. Men jeg har en så flott familie, jeg kunne ikke ha gjort noe sånt mot dem. Uten å gjøre alt for å komme meg ut av det.

Volden tok henne til et mørkt, mørkt sted. Tårene presser på av tanken. Hun husker hvor ille det var, og husker at det bare var én mulighet igjen.

Politiet.

I lang tid hadde hun forsøkt å overbevise samboeren om at de ikke var kjærester, og at de ikke bodde sammen. Selv i sitt eget hjem følte hun seg utrygg. Da volden en dag flyttet seg ut til offentlig sted, var det nok. Da gikk han over en grense, og alt ble mye skumlere. Hun følte seg truet på livet.

I dommen beskrives situasjonen slik:

«Fornærmede dro til politiet, og to politibetjenter ble med henne hjem. Da de låste seg inn, satt tiltalte i mørket på rommet og ventet på henne. Fornærmede forklarte at det, på det tidspunktet hun kontaktet politiet, hadde gått så langt at hun faktisk følte seg truet på livet. Hun følte at tiltalte hadde gått over så mange streker, at hun fryktet det verste.»

I åtte måneder levde hun sammen med en voldelig kjæreste. Hjemme i sin egen stue ble hun fysisk og psykisk mishandlet av sin beste venn. Hun følte seg aldri trygg.

Men nå var det endelig over.

Et nytt liv

Etter hendelsen trengte hun et halvt år hjemme i Lofoten for å bygge seg selv opp. Men nå gløder øynene igjen, og smilet er tilbake. «Kiki Longskates» er tilbake.

Da hun omsider var tilbake på banen, etter åtte måneder ute i kulden, kom de positive følelsene. Hun følte virkelig at hun kunne fly. Alle testene gikk kjempebra, og motivasjonen boblet over i hodet. Hun visste at hun skulle tilbake der hun slapp.

– Dette fellesskapet gir meg så mye. Å bruke kroppen til å få ut frustrasjonen, og få denge litt på noen, sier hun med et smil.

Og hun skulle bli enda sterkere. Einarsen forandrer ansiktsuttrykk, hun ser nesten krigersk ut, og knytter sammen nevene. Det betyr så mye å være en del av fellesskapet i Oslo Roller Derby.

– Jeg tror de ser på meg som en som har skikkelig mye motivasjon, en med viljestyrke som jobber hardt. Og en som setter litt strenge krav til seg selv.

Plutselig kommer tårene igjen. Hun har endret seg; mishandlingen har satt spor.

– Jeg ser ikke alltid det som er bra, kun det som er dårlig. Jeg forventer for mye av meg selv. Det hender at jeg gjør bra ting, men henger meg kun opp i det negative. Ofte er forventningene roten til det som er vondt.

– Det er så vondt. Vi trener sammen ofte, og er som en liten familie. Å se hvor mye hun har slitt, føles så urettferdig. Men i samme periode har hun bestemt seg for å bli j... sterk. Hun har stablet seg på beina, og utviklet seg voldsomt sportslig, sier Inger Helene Frivik.

Lagde kunst av blåmerkene

– Dette er blåmerker jeg har hatt på kroppen min, sier Kristine Einarsen og peker på tre bilder.

Hun holder på med en utstilling i forbindelse med bachelorgraden hun gjennomfører i kunst. Det står fire bilder oppstilt mot veggen.

Ved første øyekast er det vrient å få øye å hva det forestiller. Så forteller hun:

– Dette er ting han har kastet på meg, og heldigvis ikke truffet. Her har du et nøkkelknippe, et glass, ei brusflaske og her ser du et feiebrett.

Bildene viser store hull, hakk og merker. Det må ha vært kastet med en enorm kraft. Og alle bildene representerer en vond historie. Hun husker dem fortsatt godt.

Merkelig nok, men den glade stemmen er tilbake. Hun forklarer, peker og forteller hvor smertefullt det er. For dette er kunst, det er ikke vold. Hun har klart å snu de vonde minnene og de gripende bildene til noe som på mange måter er vakkert.

– Da jeg kom ut av forholdet, tenkte jeg hva meningen er med dette. Og jeg forsto at det måtte bli kunst. Da er det mer enn bare noen bilder på telefonen. Jeg har et ønske om at det skal være mer åpenhet rundt dette. Det skjer med sykt mange flere enn vi tror.

Kristine Einarsen får fortsatt blåmerker. «Derby kiss» kalles de, og de kommer av idretten. Det er et tegn på at du har gitt alt.

– Hvis jeg har blåmerker i dag, er det fra roller derby. Noen av spillerne holder hverandre i armene, og da klemmer de hverandre så hardt at du får et stort blåmerke på overarmen. Det er som en tommel som har klemt seg inn i huden.

Også «derby kiss» gjør vondt. Men det er i alle fall blåmerker hun er stolt av.

• NRK har vært i kontakt med den tidligere samboerens forsvarer. Han ønsket ikke å kommentere saken.