Under et foredrag i forkant av Idrettsgallaen tok han et oppgjør med Norges toppidrettsmodell. I utviklingstrappen til Olympiatoppen står det at man skal begynne å trene for å konkurrere når man fyller 18. For 1500 meter-løpere skal en løpe under 3.40 når man passerer 22 år.
– Dette målet skal man nå når man er 22 år, altså senior. Men da har du ingenting på en internasjonal 1500 meter å gjøre. Det er ikke vits i å lage en utviklingstrapp som aldri fører fram til målet, sier Ingebrigtsen.
– Hemmende og demotiverende for utøverne
Ovenfor NRK utdyper han kritikken:
– Jeg tror modellen til Olympiatoppen er åpen for revidering. Unger utvikler seg forskjellig, og man må ha muligheten til å være så god som man kan være når man er det. Om noen forteller deg at du skal ikke være god nå, men om fem år, så virker det hemmende og demotiverende for utøveren.
Toppidrettssjef i Olympiatoppen, Tore Øvrebø, er ikke uenig med Ingebrigtsen. Men toppidrettssjefen mener ikke det kun er positivt med en «flatere» utviklingstrapp.
– Utviklingstrappene er et forsøk på å lage noen prinsipper slik at man kan ivareta ganske mange utøvere opp mot et høyt nivå. Og så vil det være individuelle forskjeller hele veien. sier Øvrebø til NRK, og fortsetter:
– Modellen er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel. Det er rom for folk som har saktere utvikling enn det hans sønner har hatt. Andre er kanskje enda tidligere ute, men det er rom for enda flere utøvere i denne modellen.
Ingebrigtsen: – Jeg er ingen misjonær
– Håper du å få endringene du foreslår implementert i norsk toppidrett?
– Nei, de har bedt meg om å fortelle hva jeg synes om den norske idrettsmodellen, så har jeg sagt noe om det. Det står på min regning, og jeg er ingen misjonær på toppidrettens vegne. Overhodet ikke, svarer Ingebrigtsen.
Olympiatoppens toppidrettssjef mener det vil være uklokt å lukke ørene når Ingebrigtsen snakker, selv om de kan være uenige iblant.
– Når Gjert Ingebrigtsen snakker, så hører man. Det han har fått til med sine treningsvillige sønner er helt fantastisk. Han har vår største respekt og vi lytter til det han sier. Det er ikke sikkert vi er enige i alt, men det er klart vi hører etter.