– Jeg var heldig med mye. Det gikk sent i starten, og det passet meg veldig bra. Det er ikke flaks, men det er lov å være litt heldig og litt gal, sier Henrik Ingebrigtsen til NRK.
Eldstebror Ingebrigtsen ble «vraket» fra favorittdistansen, og stilte i stedet på 3000 meter under Bislett Games – slik han gjorde i sesongåpningen da han avslørte at han har slitt med en hofteskade i oppkjøringen.
Likevel uttalte han på forhånd at han ønsket å ta den norske rekorden til Marius Bakken på 7.40,77 fra 2001.
Og da harene ikke dro i gang så hardt som forventet i det sterke feltet, med blant annet den etiopiske 19-åringen Selemon Barega, kunne Ingebrigtsen legge seg på halen og likevel følge godt med.
Selv om smertene kom med 1000 meter igjen, haltet han seg nærmest inn til mål med en supersisterunde.
Ingebrigtsen ble nummer fire, og tok både personlig og norsk rekord – med nesten fire sekunder. Den nye rekordtiden er 7.36,85.
– Jeg føler jeg halter de siste 1000. Men jeg var i så god stemning og så godt driv at det bare var å fortsette. Det er en god følelse å ha løpt 2000 meter, og du føler at det var oppvarming. Nå er det bare å kjøre, forteller Ingebrigtsen til NRK.
Tvilte på start
Ingebrigtsen hadde aldri løpt en 3000 meter raskere enn på 7.42,19 tidligere. Og det på en dag hvor han like før løpet ble han sjekket av lege.
– Jeg var opptatt selv av det skulle gå smooth, for å springe mesteparten av løpet med smerte er ikke bra. Det er mitt tips til andre løpere. Men hvis det er Bislett er det kanskje lov, sier han og gliser.
– Hvor store smerter har du?
– Det er ikke veldig høye smerter, men jeg klarer ikke kjøre helt igjennom steget og da svikter det bitte litt. Jeg synes egentlig det gikk bra, og kroppen føles bra. Det lover godt, mener han.
Samtidig innrømmer han at han lenge tvilte på om han ville være i stand til å starte rekordløpet.
– Oppladningen har vært helt forferdelig. Det har vært mange aktiviteter, og masse vondt i hofta. Så på tirsdag og onsdag var jeg usikker på om jeg skulle springe. Det var jeg i dag tidlig også. Men jeg fikk gjort relativt gode forberedelser i forhold til forutsetningene jeg hadde.
– Jeg er egentlig ganske godt fornøyd med hvordan kroppen føles underveis. Hofta irriterer meg, og jeg må få orden på den. Jeg kan ikke springe med smerte. Det er ikke bærekraftig.
– Når det er 1000 meter igjen så kaster ingen Ingebrigtsen inn håndkleet. Det Henrik gjør på slutten i dag gjør at jeg blir stolt og glad, og veldig rørt. Det er en stor prestasjon det han gjør, roser Gjert Ingebrigtsen.
To timers seiersrunde
Barega tok seieren på 7.32,17, foran Joshua Cheptegai på 7.33,26.
Etter løpet brukte Ingebrigtsen nesten to timer på å stoppe hos publikum. Han gikk rundt hele Bislett Stadion.
– Fra jeg gikk ut på banen så følte jeg at jeg hadde hele stadion med meg. Det var dødsbra stemning. Jeg så det var masse barn ved gjerdet, så det var så gøy. Siden publikum hjalp meg så mye på vei, ville jeg gi noe tilbake, forklarer han når han kommer til pressesonen rundt klokken 22.30.
– Hva tror du Gjert synes om det?
– Han er absolutt ikke fornøyd med det. Han sa det var nok etter 100 meter. Han fikk på meg en genser i hvert fall, sier Ingebrigtsen og estimerer at det ble rundt 800 selfier på turen rundt hele stadion.
Hadde ikke høye forventninger
Forrige løp 28-åringen stilte i var på 1500 meter i Stockholm, hvor han ble nummer ni. Kroppen har ikke spilt på lag i sesongstarten, og derfor var det en viss spenning i forkant av Bislett-løpet.
– Kroppen kjennes mye bedre ut nå enn for noen dager siden, bekreftet Ingebrigtsen selv.
Gjert Ingebrigtsen hadde ikke de største forventninger til den eldste løpesønnen. Gleden var desto større.
– Han har jo vært igjennom en del vondter i den senere tid. Også er han heldig med at åpningsfarten ikke dreper løpet for ham. På slutten er det bare å måke på alt han kan, sier han etter rekordløpet.