– Kom nå, gutter. Lyset slukkes jo snart.
Gjert Ingebrigtsen stikker hodet inn i pressesonen på stadion i Lausanne. Jakob Ingebrigtsen er akkurat ferdig med sitt rekordløp, og sammen med storebror Filip sitter han på en benk og puster ut mens han skifter.
Men arbeidsdagen er på langt nær slutt selv om klokka nærmer seg 22.00. Og det trenerfaren nå er opptatt av, er at gutta må komme i gang med ny treningsøkt. De kaller det selv restitusjon, og nedjogg, men det går ikke akkurat i det «normale» mennesker kaller rolig tempo den neste drøye timen.
PASSER PÅ: Gjert Ingebrigtsen forsøker å få med seg Jakob, som ble omringet av fans da han var på vei til trening.
Foto: Hanne Skjellum Mueller / NRKGjert Ingebrigtsen forsøker å geleide sønnene fra den fremmøtte fansen til treningsbanen like ved stadion. Det har allerede gått 20 minutter siden målgang, og han virker tydelig småstressa.
– Vi må tenke på at det bare er en uke til Monaco. Vi må få løpet ut av kroppen så fort som mulig, forteller han til NRK.
– Kanskje konkurrentene har noe å lære
Dette gjør de etter hver eneste konkurranse, enten utendørs eller inne på mølla.
Etter å ha løpt rundt i tussmørket på treningsbanen sammen med noen konkurrenter, mens et voldsomt fyrverkeri har avsluttet Diamond League-festen, er det tid for å intensivere økta.
DEL 1: Brødrene Ingebrigtsen startet treningsøkta etter løpet inne på oppvarmingsbanen i Lausanne.
Foto: Hanne Skjellum Mueller / NRK– Nå kjører vi hardt! slår Gjert fast, og sender sønnene ut på den samme banen de nettopp konkurrerte på.
– De har hatt det litt gøy, så nå er det tilbake på jobb igjen. Dette er hardt arbeid. I dag virker det som om kjakene har fått kjørt seg mest. De er litt høye og er fulle av endorfiner, og dette er en fin måte å roe seg ned så de får sove litt lettere, utdyper han til NRK.
Jakob og Filip setter i gang med intervaller. Etter 300 meter tar de en liten pause, før de gjentar det hele. Gang på gang. Det er bare Team Ingebrigtsen, NRK og frivillige som rydder igjen inne på stadion. Noen av dem henger seg på brødreparet.
– Kanskje konkurrentene har noe å lære av dem, sier Jakob og flirer.
– Nei da, man har forskjellig filosofi og noen prøver styrke, men vi liker best terskel. Vi har god tro på å vaske ut og få litt høyere puls enn noen av de andre vi løper mot, legger han til.
– Ikke alltid fristende
NRKs friidrettskommentator Jann Post løper selv maraton. Han påpeker at de aller fleste løper ned etter konkurranser, men filosofien med intervaller er spesielt.
– De mener de blir kvitt slagstoffer og syre fortere med intensitet enn om du tar det helt med ro, sier Post og utdyper:
– De har funnet sitt system. De er ekstreme på gjennomføring og har en steinhard disiplin. De skulker ikke unna noe. Dette er et eksempel på det, sier Post.
Halvveis i økta er det tid for en banan og en halvliter vann. Mens Jakob tar seg noen minutter er Filip gira på å fortsette. Han begynner å frykte de ikke skal rekke den siste bussen tilbake til hotellet. Klokka er over 23.00 når de sier seg fornøyd.
– Kroppen kjennes bra, og det tyder på at man er i positiv utvikling. At løpet ikke har tatt på for mye og at man henter seg fort inn i igjen. Jeg tror jeg kunne løpt fort i morgen også, men heldigvis har jeg noen dager på meg, forteller 26-åringen.
Det er fortsatt godt over 20 grader ute og svetten siler.
– Gutta vet godt at det ikke er en tilfeldighet å springe fort, slår Gjert fast.
DEL 2: Filip og Jakob Ingebrigtsen hadde løpebanen for seg selv etter konkurransen i Lausanne.
Foto: Hanne Skjellum Mueller / NRK– Vi har et lite vindu hvor kroppen er ganske mottakelig for stimuli og da kjører vi på litt etterpå. Det er ikke alltid det frister hvis man har tatt seg skikkelig ut og er litt dårlig, men man føler seg alltid litt bedre etterpå. Man får heller legge seg litt nedpå i dagene etterpå, forklarer Filip Ingebrigtsen.
Gira før Monaco
De skal rett tilbake til høydeoppholdet i St. Moritz, og ifølge trener-Gjert høres det ikke akkurat ut som det blir veldig rolige dager. Morgenen etter konkurranse starter med en treningsøkt før frokost, før de skal kjøre seks timer i bil og ha en ny treningsøkt.
– Alt er relativt. Å legge seg nedpå er ikke å legge seg på stranda og drikke mojito. Men to rolige halvtimer om dagen er vår type. Nå må vi bygge overskudd, sier Filip.
Han rekker bussen, mens lillebror må avlevere en dopingtest før han kan ta kvelden. Innen de er tilbake på hotellet er det nesten blitt midnatt. Neste løp er i Monaco førstkommende fredag. Det er der de hele tiden har planlagt å løpe fort og sette rekorder. Superløpene i Lausanne kom altså «en uke for tidlig».
– Det skal gå enda fortere i Monaco forhåpentligvis og man blir ikke mindre gira etter en kveld som vi fikk her. Så jobben må gjøres, sier Filip Ingebrigtsen.
Denne dagens jobb er i hvert fall gjort.
