Bråten er kanskje den mest suksessrike norske landslagstreneren gjennom tidene. Han ble ansatt i 1990, da norsk langrennssport lå langt ned etter noen magre år på 80-tallet.
Bråten fikk æren av å lede storsatsingen og gjenoppbyggingen fram mot Lillehammer-OL i 1994.
– Gikk i krigen for utøverne sine
– Han var en trener etter mitt hjerte. Han satte seg veldig ambisiøse mål og turte å uttale dem, og gikk i krigen for å nå dem, sier tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl til NRK.
– På de 15 årene jeg var i Olympiatoppen møtte jeg aldri en trener som var så krevende – i positiv forstand – som Inge. Han gikk til de grader i krigen for utøverne sine for å nå sine mål, sier Stensbøl.
– Han forlangte mye av Olympiatoppen, og han leverte selv mye, sier den tidligere toppidrettssjefen, som skulle ha møtt Bråten i påsken.
Det møtet ble avlyst.
Suksessen begynte allerede i VM i Val di Fiemme i 1991. Den fortsatte i OL i Albertville året etter og i VM i Falun i 1993, og endte i fyrverkeriet på Lillehammer i 1994.
Østerdølen var derfor helt sentral i det store norske idrettseventyret som blant annet var starten på Vegard Ulvangs, Bjørn Dæhlies og Thomas Alsgaards karrierer, og som kulminerte med OL-eventyret på hjemmebane.
– Det var i disse årene det store løftet i norsk langrenn kom, og det har Inge Bråten en stor del av æren for, sier Stensbøl.
15 OL- og VM-gull
I Bråtens tid som landslagstrener tok de norske løperne 15 OL- og VM-gull. For det fikk han Skiforbundets gullmedalje i 1995.
Etter Lillehammer-OL sluttet han som landslagstrener for Norge. Suksessen førte til mange forespørsler fra andre nasjoner, men han ble ikke landslagstrener igjen før i 2005, da han overtok ledelsen av de svenske løperne.
Han førte dem til tre OL-gull i 2006, men sluttet allerede året etterpå. Deretter ble han trener for Canada og Sveits.
Han var også tv-kommentator både på Canal+ og Eurosport.
En periode etter at han sluttet som landslagstrener, var han også manager for Bjørn Dæhlie.
Under alle disse årene var han også en svært populær og etterspurt foredragsholder om trening og ledelse.
– Bruke ikke for mye penger på idrett
Treneryrket begynte han med allerede som tenåring. Han kom tidlig inn i Skiforbundets apparat som sjefssekundant, smører og som medlem av teknisk komité. Og som trener.
Da Åke Jönsson sluttet som landslagstrener i 1990, stod Bråten klar til å ta over. Han ble valgt til den som skulle lede langrennsløperne i den store vintersportssatsingen som Norge hadde innledet etter at Lillehammer fikk tildelt OL.
– Samfunnet bruker ikke for mye penger på idrett. Idrett er en verdi å satse på. Tenk hva samfunnet kunne spare ved at mennesket var i psykisk balanse ved hjelp av det fysiske. Vi må forebygge mer, framfor å vente på at vi må helbrede, sa Bråten i et intervju med Aftenposten i 1992.
– En flott tid under Inge
– Dette var trist. Jeg tenker på dem som sitter igjen og de nærmeste. Det er de man tenker på med en gang. Vi hadde et godt forhold. Jeg fikk kanskje mine beste år etter at han var ferdig som landslagssjef, men jeg hadde en veldig fin utvikling under ham, sier Erling Jevne, også en av løperne som fikk sitt gjennombrudd under Bråten.
– Han var en veldig koselig kar, som hadde voldsom suksess med veldig mange langrennsløpere. Det var spesielt med Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard. Under hans trenerperiode var det en flott oppblomstringstid med OL på Lillehammer, en skikkelig gullalder, sier Jevne.
– Han så hva som gjorde oss gode
Kristen Skjeldal var en annen løper som var på topp da Inge Bråten var trener.
– Dette var veldig trist. Jeg sender min medfølelse til familien hans. Jeg kommer til å huske Inge som en veldig ivrig trener, som var flink til å se hva som skulle til for å få hver utøver god. Man kan sammenligne ham med de beste idrettsutøverne, for han hadde mye av det samme jaget i seg.
– Han tok godt vare på alle. Jeg husker at han passet veldig på meg i starten av landslagskarrieren min. Han var også en veldig god støtte for meg i 1992 da jeg måtte operere ryggen. Da viste han meg tillit hele veien og forsikret om at jeg skulle tilbake på landslaget når jeg var frisk igjen, sier Skjeldal til NRK.
Inge Bråten ble 63 år gammel.