Mener idrettsforbundet kunne løst antidopingkrisa: – Dette er siste utvei

Onsdag kom Antidoping Norge og kulturdepartementet frem til en kortsiktig løsning, som innebærer at norske særforbund og idrettslag på forhånd må innhente samtykke til dopingtester fra mindreårige utøveres foresatte – en løsning på den pågående antidopingkrisen som ingen egentlig mener er god nok.

Nøyaktig hvordan løsningen vil se ut, og hvem som skal innhente dette samtykket, skal presenteres for Idretts-Norge i et møte mandag ettermiddag. Antidoping Norge har kommet med et forslag til løsning – og mener samtidig at Norges idrettsforbund (NIF) kunne løst krisen allerede.

– Vi foreslo at idretten kunne ta inn muligheten for at foresatte kan gi samtykke i medlemsregisteret, slik at unge fra 15–18 år kan testes. Det har vi ikke lykkes med, sier Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge, til NRK.

– Siste utvei

Fredag møtte han blant annet idrettspresident Berit Kjøll til debatt om temaet på Nasjonal idrettspolitisk arena (NIPA). Etter debatten var det en svært oppgitt antidopingleder som møtte NRK.

– Nå, i den prekære situasjonen vi nå er, så må vi legge alle kluter til slik at norske topputøvere kan delta i internasjonale konkurranser.

– Opplever du en motvilje fra idrettsforbundet på det her?

– Vi har foreslått det, så får vi høre hva idrettsforbundet sier. Det er et konkret forslag til å løse denne problemstillingen. Vi er en privat stiftelse som er satt til å gjøre kontroll og påtalearbeid. Vi har ingen myndighet til foreslå lover, til å tolke lover eller til å vedta idrettens dopingbestemmelser. Dette tror jeg er siste utvei, sier Solheim.

I helgen har det blitt jobbet på spreng for å finne en løsning. En av utfordringene som har måttet løses er hvem som skal innhente samtykke til dopingtesting av barn og unge mellom 15 og 18 år. Ingen har egentlig lyst til å påta seg det ansvaret.

Anders Solheim forklarer at for å få hente inn samtykke av mindreårige toppidrettsutøvere, må særforbundene på banen. Hver enkelt særforbund som har landslagsutøvere, og klubber på toppnivå med mindreårige, må hente inn samtykke.

Vil ikke begrunne

Det er foreløpig usikkert hvor NIF lander. Konfrontert med at Antidoping Norge mener NIF kunne løst floken, svarer Kjøll:

– Jeg har ikke lyst til at vi skal peke på hverandre nå. Nå er det en prosess i gang gjennom helgen som søker å finne en løsning, hvor det forslaget som er skissert av ADNO er ett av forslagene. Så vil vi sammen komme frem til noe som presenteres for alle våre særforbund mandag. Det ser jeg frem mot.

– Er du enig i at dette kunne vært løst?

– Det er en grunn for at det ikke er løst. Å gå inn på den nå, skal jeg ikke gjøre, for arbeidsgruppen ser nå på flere alternative forslag som vil bli belyst. Hva som da er juridisk riktig å gjøre, og praktisk og enklest å gjøre, vil bli presentert mandag. Og det ser jeg frem til, sier Kjøll.

Tar selvkritikk

Ett av spørsmålene som har reist seg, er hvordan norsk idrett nå står i en så alvorlig situasjon etter å ha vært klar over problematikken i lang tid.

Idrettsstyret ble orientert om samtykkeproblematikken høsten 2020, ifølge Kjøll. Samtidig hevder hun at alvoret først gikk opp for forbundet da Antidoping Norge og NIF varslet Kulturdepartementet i juni.

– Burde ikke NIF tenkt på at ingen testing av 15-18-åringer kunne føre til at Norge ble «non-compliant» i løpet av ikke så lang tid?

– Vi ble kjent med at Antidoping Norge ikke testet for en tid tilbake på ett av våre trepartsmøter. Vårt anliggende er jo å ha en armlengdes avstand til ADNO. Vi går ikke inn og følger med på om de tester, når de tester og hvem de tester. Så alvorlighetsgraden i denne problemstillingen ble først kjent for oss nå når vi gjorde den felles henvendelsen til myndighetene nå i juni, sier Kjøll.

Idrettspresidenten understreker at NIF ikke har hatt kjennskap til dialogen mellom ADNO og Wada.

– Men en naturlig konsekvens av å ikke følge antidopingkodeksen, er jo å bli «non-complaint». Hvordan kan du si at dere ikke har vært kjent med alvorlighetsgraden?

– Vi har jo adressert denne problemstillingen løpende til myndighetene for å få på plass en lovendring. Det løpet har vi kjørt sammen med Antidoping Norge. Det ville løst disse utfordringene. Men dialogen mellom ADNO og Wada er jo ikke vi en del av. Vi skal holde en armlengdes avstand med vårt nasjonale antidopingbyrå. Det har vi gjort. At dette nå ble så alvorlig som det ble nå i juni, ble vi først kjent med i vår, sier Kjøll.

På spørsmål om det er myndighetene som ikke har fult opp, eller om det er NIF som ikke har klart å få frem alvoret, svarer Kjøll:

– Vi kunne helt sikkert ligget mye hardere på. Det ser vi nå. Det er lett å være etterpåklok på det. Men jeg har ikke lyst til å skylde på noen – tvert imot. Nå er vi her vi er. Nå må vi løfte blikket og få på plass en umiddelbart kortsiktig løsning, og en langsiktig løsning som er varig, sier hun.