Under vinter-OL både i 1988 og 1992 fikk skiballett prøve seg som gren.
Idretten fikk derimot ikke fortsette som ordinær gren, og døde faktisk praktisk talt helt ut en gang på midten av nittitallet.
SE:
Grenen var en del av framveksten i fristilmiljøet innen ski, og sammen med fristil kulekjøring, fristil hopp og andre øvelser fikk den innpass hos det internasjonale skiforbundet (FIS) i 1979.
Les om andre rare grener:
Hør om kombinasjonsgrenen med langrenn, alpint, skyting og fekting:
Etter 1979 ble det dermed arrangert organiserte konkurranser, verdenscup og verdensmesterskap i øvelsen.
Norge hevdet seg faktisk også i denne idretten som nok kan sammenlignes litt med kunstløp i uttrykk - med grasiøse bevegelser og stort behov for kroppsbeherskelse.
Den norske utøveren tok tredjeplassen i 1988, og andreplassen i 1992 da øvelsen var demonstrasjonsgren under OL.
Se video av Kristiansen fra et verdenscuprenn i 1993:
Da fristiløvelsene på ski begynte å få innpass i OL var det ikke ballettvarianten som trakk det lengste strået.
I 1992 fikk kulekjøring annerkjennelse som en ordinær OL-gren. Kulekjøring fikk den samme annerkjennelsen i OL på Lillehammer i 1994, men da var skiballetten ute av rampelyset.
NRKs sportsavdeling møtte for et par år siden en av utøverne som var aktiv i idrettens glansdager. Rundt 15 år etter øvelsens sakte død mente han at akkurat dette hadde en del å si.
– Det var nok krefter både i FIS, i den olympiske komiteen og de som styrte fristilsporten som så mer potensiale i de to andre grenene. Når så idretten ble tatt ut så var det bare noen levninger igjen, sa tidligere skiballettutøver Thomas Heyerdahl til NRK i 2008.
Da var det rundt ti år siden det siste verdenscuprennet i grenen hadde blitt avholdt.
Se reportasjen og klipp fra skiballett:
Essensen i øvelsen var å kjøre ned en slak og jevn bakke mens man utfører et akrobatisk og kunstferdig program med hopp, piruetter, volter og sammenbindende steg til selvvalgt musikk. Dommerne ga så poeng for tekniske vanskeligheter og kunstnerisk utførelse.
Det ble benyttet korte ski og lange staver, på engelsk kalt trick eller acro. Derav er et annet engelsk navn på sporten acroski. Kanskje hadde et litt mer fengende navn gjort sporten mer populær slik at den kunne overlevd.
– Ordet ballett appelerte ikke så veldig til ungdommen. Hadde det het trick ski eller noe som var mer tøft kunne øvelsen kanskje overlevd.
– Likevel skal vi aldri se bort fra at den gjenoppstår, sa Heyerdahl til NRK i 2008 og siden har vi vel ikke sett så veldig mye mer til den noe spesielle idretten.
