– Prøvene de omtaler er ikke positive tester, skriver IAAF i en pressemelding med tittelen «IAAF avviser på det sterkeste dopingbeskyldningene».
Uttalelsen kommer etter at den britiske avisen Sunday Times og den tyske TV-kanalen ARD i helgen presenterte hemmelige testresultater som de mener viser at en tredjedel av medaljene i utholdenhetsøvelser under VM og OL mellom 2001 og 2012 ble vunnet av utøvere med mistenkelige prøver.
– Dette er villedende og skuffende journalistikk, skriver IAAF.
Mistanker
IAAF hevder at den tyske dopingdokumentaren inneholder flere unøyaktigheter.
AVTROPPENDE: IAAF-president Lamine Diack slutter som president etter valget i organisasjonen denne måneden. Det ble bestemt før dopingdokumentaren kom. På mandag sa han at han lo av beskyldningene i dokumentaren om at IAAF ikke har gjort en god nok antidoping-jobb.
Foto: Buda Mendes / AfpDe gjør blant annet et poeng ut av at verken Sunday Times eller ARD sier at det her er snakk om positive prøver, men kun mistenkelige testresultat som viser unormale blodverdier.
De to mediene har fått tilgang til 12.000 prøver fra 5.000 utøvere og i dokumentaren vist på ARD søndag kom det frem at 800 utøvere som har konkurrert i alt fra 800 meter til maraton har levert mistenkelige eller høyst mistenkelige dopingprøver i perioden 2001 til 2012.
Latterliggjør «skup»
IAAF hevder nå at dette ikke er hemmelige prøver, men at de selv publiserte en detaljert analyse av dem for fire år siden. Sunday Times skriver på sin side at seks utøvere skal ha levert mistenkelige prøver som ikke ble fulgt opp.
IAAF mener at avisen før publisering ble fortalt at alle de seks testene ble nøye fulgt opp, og at samtlige av de seks utøverne er suspendert for dopingbruk.
– I reportasjene har ARD og Sunday Times hevdet at IAAF ikke har gjort noe for å følge opp mistenkelige prøver. Det er mulig de ønsker å presentere det de har som «skup», men fakta er at de er fire år bak IAAF, som allerede har presentert en analyse av disse prøvene», heter det i pressemeldingen.
Forbundet skriver også at de mener prøvene tatt før innføringen av biologiske blodpass, som kom i 2009, ikke kan brukes som bevis på at en utøver har dopet seg.
– Mistanker alene er ikke det samme som bevis på doping, skriver forbundet.
Coe: – En krigserklæring
Den tidligere friidrettsstjernen Sebastian Coe, nå én av to kandidater til det nye presidentvervet i IAAF, har også gått ut og kritisert dopingdokumentaren for å beskylde IAAF for å ikke ta mistenkelige prøver seriøst.
– Dette er en krigserklæring mot sporten min, sier Coe til The Guardian og legger til:
– Det er ingenting i vårt arbeid med dopingtester som rettferdiggjør slike angrep. Nå skal vi ikke gjemme oss. Vi skal ut å krige.
Krisitsk dopingekspert
Også den svenske dopingeksperten Arne Ljungqvist - tidligere dopingansvarlig i IAAF (1981-2004) og nå leder av IOCs medisinske komité og nestleder i Wada - er svært kritisk til dokumentaren.
– Den inneholder ingen bevis for doping, sier han til svenske Expressen.
– Blodverdier som grunnlag for mulig bloddoping ble innført av Wada fra 2010-sesongen. Før dette var blodet en veldig usikker metode. Dessuten er den vanligste formen for bloddoping erytropoietin, som avsløres med urin - ikke blod, sier Ljungqvist til den svenske tabloidavisa.
- LES SAKEN: IAAF-sjefen lo av dopingdokumentaren