– Det var skikkelig stusslige greier.
Slik omtaler trener Kjell Edvin Gustad treningen i mars. Treningen der han kun hadde fem spillere til disposisjon – en drøy måned før seriestart. Det var lite som vitnet om at laget skulle spille toppseriefotball 17. april.
– Vi hadde firkant med én i midten. Jeg måtte bli med på en øvelse for å fylle opp. Det var tynn suppe, rett og slett.
– En del rusk i ryktet
Vålerenga var på desperat spillerjakt. Spillere som hadde lagt opp kom på prøvespill. Svært unge jenter kom på besøk. Ingen passet inn, og det utviklet seg til å bli et stort problem for Gustad.
Han overtok laget i august i fjor etter at David Brocken fikk sparken. Gustad rundet av sesongen i fjor med en liten sportslig opptur, men da forsvant mange av spillerne.
– En del ville ikke være her, andre la opp og noen dro til andre klubber. Det var en del rusk i maskineriet og med Vålerengas rykte. Vi måtte ta tak i dette.
Løsningen ble en kvinnesatsing i Vålerenga. Gustad sier at en satsing ble startet i desember, og at dette har båret frukter. Men ikke for A-laget.
– De få som var der sto i og kjempet seg gjennom, forteller VIF-treneren.
En av dem var Frida Lyshoel. Hun var én av de fem spillerne som var på de famøse treningene i mars.
– Det var egentlig hele oppkjøringen. Vi hadde veldig få på trening, og hadde nesten ikke folk. Det var vi som sitter på benken og juniorspillere. Vi stilte ungt i treningskampene, forteller hun.
Svindyrt
Men den som venter på noe godt ... Vålerenga hadde jaktet lenge, og fikk napp til slutt.
– Vi dro på treningsleir til Mallorca tidlig i mars. Da hadde vi ti utlendinger på plass i en stall på 22 spillere. De kom fra alle kanter i verden, og var ikke vant til trener, spillere, forhold eller hverandre, sier Gustad.
Å hente ti utlendinger på kontrakt til Norge er ikke gratis.
Det kostet. Mye.
– Det kostet himla mye penger, og nå drar de. Spillerne blir borte, og vi har ingenting neste år. Det må en helt annen satsing til, sier Vålerenga-treneren selvkritisk.
Han er allerede i gang med arbeidet med å «fornorske» stallen – og sørge for at det blir kontinuitet i Vålerenga.
– Vi håper å forlenge med noen av utlendingene, men har også møter med unge, norske spillere. Der håper vi å få napp, forteller han.
