Skribenten Bill Bradley gir amerikanerne et etterlengtet innblikk i «fenomenet» langrenn i magasinet GQ.
Ifølge Bradley er langrenn altfor sært til å være interessant.
Det er bare en sport som dukker opp hvert fjerde år – på linje med kappgang og vannpolo.
Men skribenten har likevel forelsket seg i idretten som samler millioner av nordmenn foran TV-skjermen.
«Den mest spennende olympiske øvelsen du ikke ser på», er tittelen på kommentaren i det amerikanske stormagasinet GQ.
Fascinert
For det er ikke akkurat langrenn amerikanerne setter seg ned for å nyte på TV. I USA er det flust av idretter som er langt mer interessant. Amerikansk fotball, baseball, basket og ishockey er både verdens- og USA-idretter.
Bradley mener imidlertid at langrenn slår knockout på dem alle. Han ramser opp flere grunner til å følge med på den norske medaljejakten.
– Så hvem vil egentlig se på en gjeng skandinavere i kondomdress klatre opp bakker? Du vil det. Og her forteller jeg deg hvorfor, skriver Bradley, og ramser opp:
- Løperne prøver å dra rumpene sine opp bakker over 30 kilometer med konkurrenter pustende i nakken. Det er akkurat som Tour de France på snø! De jakter hverandre til den svakeste må kapitulere.
- I fellesstart er det 50 løpere som kjemper om posisjoner og staver flyr. Løperne må være påpasselige, ellers vil de være bakerst i feltet, trolig med en brukket stav.
- Det er faktisk ganske farlig! Skiene er tynne, har ingen kanter og i bratte bakker, er dét et dødsønske.
- Avslutningen er alltid spennende. De siste minuttene av et løp inneholder mye drama. Posisjonering og innspurt, der løperne alltid gir maks.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Glemmer ikke OL på Lillehammer
Bradley er altså noe så uvanlig som en langrennsentusiast i USA. Han har selv vært aktiv, og han er lidenskapelig opptatt av sporten.
– Jeg glemmer aldri OL på Lillehammer i 1994 eller stafetten for menn i Salt Lake City i 2002. Jeg vokste opp med Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard, sier Bradley til NRK.no.
Da Bradley gikk på videregående skole nord i Michigan, var han med på et langrennslag.
– Jeg brukte å konkurrere nasjonalt, og jeg så mye på Kikkan Randall da hun gikk på skolen, sier Bradley.
Han mener du må være stor fan for i det hele tatt å få med deg langrenn i statene.
– Folk her borte er enkelt nok mer interessert i snowboard og alpine grener. Langrenn og til dels sykling er fremdeles europeisk. Alle de store løpene og rittene går i Europa. Mange verdscuprenn blir ikke vist på TV, så det er ikke lett å få med seg.
Stjerne i Alaska
Amerikaneren Kikkan Randall er uten tvil den mest kjente langrennsløperen i USA, og da særlig i hjemstaten Alaska.
Skribenten sammenligner langrenn i Alaska med en miniliga i baseball.
– Hun får klart mer oppmerksomhet enn hva noen andre amerikanske langrennsløpere har fått tidligere. Men – hun er fremdeles ganske ukjent. Bortsett fra i Alaska da, hvor hun er en stjerne, forteller Bradley.
Bradley sier til NRK.no at langrenn er populært i de nordlige statene som Minnesota, Michigan, Vermont og New Hampshire, og i de vestlige statene som Colorado, Montana og Washington.
Men Randall fikk, uheldigvis for både Bradley og USA, en svært mislykket tur til Sotsji.
Den amerikanske yndlingen røk allerede i kvartfinalen i OL-sprinten.