Hvorfor får ikke Manchester City ut potensialet?

Da Manuel Pellegrini vant ligacupen og ligaen med Manchester City i en strålende debutsesong i England, i 2013/14, kunne det virke som starten på en gyllen epoke. Stjernene var store, stammen var bunnsolid og ressursene enorme.

Det eneste som bekymret var stallens alder, men så endret UEFA sine Financial Fair Play-regler. Dermed har City kunnet fornye troppen.

Kjøpene forrige sommer var en påminnelse om at kun Manchester United har større inntekter i England, og at ingen eiere er rikere en Sjeik Mansour. City hentet Kevin De Bruyne (54 millioner pund), Raheem Sterling (44 millioner pund) og Nicolás Otamendi (32 millioner pund).

Nettoutgiften deres i det overgangsvinduet var ifølge Sky Sports 124,45 millioner pund; 78,43 millioner mer enn noe annet lag.

Pellegrini rår nå over Englands landslagskeeper, fire profilerte backer, ligaens mest begavede midtbane og øyrikets beste spiss.

Det meste tilsier dominans. Unntaket er selve formen.

Fire ustabile måneder

Storspillet fra begynnelsen av sesongen har nemlig ikke fortsatt. City presterer godt i cupene: De er ute av FA-cupen etter å ha brukt B-laget mot Chelsea, men møter Liverpool i ligacupfinalen søndag og vil nesten garantert nå kvartfinalen i mesterligaen for første gang i klubbens historie.

Men ligaformen skuffer. De ligger på fjerdeplass, ni poeng bak Leicester (som har spilt én kamp mer), og fire bak Tottenham og Arsenal. De tapte nylig hjemme mot Leicester (1-3) og Tottenham (1-2). Verst av alt: De har ikke vunnet to strake ligakamper siden 17. oktober.

Dette er en del av en gradvis forverring i ligasammenheng fra Pellegrinis første sesong:

• 2013/14: 2,26 poeng/2,68 mål per kamp (1. plass)
• 2014/15: 2,08 poeng/2,18 mål per kamp (2. plass)
• 2015/16: 1,80 poeng/1,85 mål per kamp (4. plass)

Det er åpenbart at formen må stabiliseres om det skal bli store titler i år. Onsdagens seier mot Dynamo Kiev (3-1) var oppløftende, men burde tas med en klype salt: Ukrainerne hadde ikke spilt annet enn treningskamper de siste to månedene grunnet vinterpause i hjemlig serie.

Og selv om ett av tre mulige troféer kan tas søndag, kan en spørre seg hvor langt foran rivalene City hadde vært i ligaen om de hadde spilt opp mot sitt potensial.

Én ting er sikkert: De hadde ikke ligget på fjerdeplass.

Skyld ikke på Pep

Det neste spørsmålet blir dermed hva som forhindrer Citys dominans.

Pep Guardiola? Saker har blitt skrevet om hvordan hans planlagte inntreden distraherer stallen, men spillerne er profesjonelle og virker lojale overfor Pellegrini. Den forrige treneren Guardiola erstattet var Jupp Heynckes, som førte Bayern München til trippelen noen måneder etter kunngjørelsen.

Da er heller skadene en viktigere faktor. De fleste lag opplever fravær, men City har ofte savnet nøkkelspillere: Så langt har Pellegrini planlagt ligakamper uten spillere som Vincent Kompany (16 kamper), David Silva (åtte), Sergio Agüero (syv) og De Bruyne (syv).

Det har heller ikke hjulpet at både Wilfried Bony og Eliaquim Mangala har vært ute siden januar. Samir Nasri har ikke blitt sett siden oktober.

Gode når de vil

Men skader utgjør kun en del av bildet. Utenom Kompany har ikke stjernene gått glipp av så mange oppgjør, og troppen skal være god og bred nok til å oppnå bedre resultater enn det City har gjort.

Ser man på det nylige tapet mot Tottenham, savnet de kun De Bruyne blant nøkkelspillerne. Likevel skapte de lite.

Enkelte spørsmål har blitt stilt om Citys konsentrasjon og motivasjon. Prestasjonene har variert stort, både fra kamp til kamp og innad i kamper: Borte mot Arsenal lå de for eksempel under 2-0 med 10 minutter igjen, før de plutselig skrudde opp tempoet og satte vertene under enormt press.

Noen kritiske røster har kommet fra Citys egen garderobe. I desember sammenlignet Joe Hart laget med en drage som må provoseres før den kommer ut av buret. Metaforen gir fortsatt mening: City har en fryktinngytende kapasitet, men viser det kun periodevis.

«Vi må være en million prosent bedre», sa Hart. «Vi kan være råe når vi først vil, så vi må være mer stabile. Det er dét vi er ute etter».

Et spørsmål om stil

En annen faktor er Pellegrinis taktiske valg. Mot mindre lag er City stort sett komfortable, men saken er en annen mot sterkere motstand: På fem ligakamper mot Leicester, Tottenham og Arsenal – som utgjør tabellens topp tre – har de ett uavgjort og fire tap.

Dette handler delvis om at Pellegrini alltid spiller på samme måte.

Chileneren minner litt om det Arsène Wenger pleide å være. Han ønsker et offensivt lag, uansett motstand. Fotballen kan være spektakulær, noe som faller i smak hos de tidligere Barcelona-direktørene i City-hierarkiet, Ferran Soriano og Txiki Begiristain; i august sa Pellegrini at om titler ble vunnet med feil spillestil, kunne han ikke anse sesongen som en suksess.

Denne innstillingen gjør imidlertid City sårbare overfor kontringer og balltap. Det er ingen tilfeldighet at de har sluppet inn ni mål på sine siste tre kamper mot Leicester, Tottenham og Liverpool; lag som angriper kjapt for å straffe ubalanse, og som presser med stor intensitet.

Leicester puttet blant annet på en kontring. Både Liverpool og Tottenham scoret etter gjenvinninger høyt i banen.

Den farlige sonen

Et annet tema som ofte dukker opp, er bruken av Touré. Ivorianeren har et teknisk repertoar i øverste klasse, men bidrar med stadig mindre defensivt, og i storkampene hvor han har startet som sentral midtbane, har City slitt med å stenge av rommet like foran forsvaret.

Dette er ikke bare Tourés feil, da City sliter med dette uavhengig av personell. Men 32-åringen er spesielt skyldig i å la motstandere slippe til i denne sonen.

Mot Arsenal skapte for eksempel Mesut Özil åpningsmålet nettopp her, med Touré høyt oppe i banen. Og da Christian Eriksen og Érik Lamela skapte vinnermålet for Tottenham, spilte de seg gjennom midtforsvaret uten at en sentral midtbanespiller var i sikte.

Press på Pellegrini

Den gode nyheten for Pellegrini er at City fortsatt kan ha en god sesong. Problemene hos de øvrige tittelfavorittene gjør at ligaen er innen rekkevidde, og skulle de få en heldig trekning i mesterligaen, kan alt skje.

I tillegg kan en eventuell seier mot Liverpool gi laget et løft. Titler betyr selvtillit.

Men uavhengig av finalen søndag vil Pellegrini vite at formen må stabiliseres inn mot mai om City skal kunne løfte et av de to store troféene. Med både Kompany, Silva, Touré og Agüero med fra start de siste to kampene, ser de verste skadene ut til å være over.

Nå er det opp til Pellegrini å få skuta på rett kjøl.