Hvor lenge leder Lucas?

I Østerrike var antallet koronarelaterte dødsfall på tirsdagen 118 – det høyeste noen gang.

Likevel er det her de ønsker velkommen til verdenscup i parallell torsdag og fredag. På startstreken i Lech er fem norske kvinner og åtte menn.

Blant disse altså vårt nye stjerneskudd, Lucas Braathen.

Han vant åpningsrennet, som også gikk av stabelen i Østerrike og Sölden i oktober, og leder derfor også verdenscupen sammenlagt. Spørsmålet vi luftet i overskriften er hvor lenge han kan holde på den ledelsen. Svaret er nødvendigvis todelt.

Rent sportslig har man bare sett antydningene av hans åpenbart enorme potensial. Starten kunne ikke vært bedre. Fortsettelsen kan bli like bra. Allerede på fredag kan Braathen fortsette suksessen i en parallell-konkurranse – en omdiskutert disiplin som kanskje mer enn tidligere er en ren hybrid, i den grad at den av utøvere i Sveits faktisk har blitt betegnet som en ren «spøk».

Grunnen er at utøverne må kjøre på storslalåmski i en løype hvor portene er satt mye tettere enn slike ski er best egnet for. Hvilket igjen gjør det vanskelig å forutse om en slalåmspesialist med raskere fysikk eller en fartsløper med mer tyngde vil takle disse utfordringene best. NRKs kommentator Thomas Lerdahl betegner Lucas Braathen som en «fysisk sterk slalåmkjører», hvilket i teorien kan gjøre at forutsetningene er veldig gode for å holde på den ærerike ledelsen inn i desember.

Skikjøring i smitteskyggen

Men den burde vært sikret mye lenger allerede nå.

For verdenscupen i alpint de neste månedene blir avviklet i en tung skygge av røde smittetall.

Fra nå og til starten av februar er samtlige konkurranser for de mannlige alpinistene-med unntak av en januarhelg i Zagreb- i Østerrike, Italia, Frankrike og Sveits.

Ved siden av noen områder i Polen er dette den delen av Europa hvor smittetallene er høyest.

Allerede det første verdenscuprennet merket den gryende trussel fra den såkalte andre bølge med smitte og ble fremskyndet en uke. Tross den norske suksessen sportslig, kom påminnelsen om hvilken formidabel motstander man står overfor idet man hjemkomst.

Siste sesongs vinner av verdenscupen, Aleksander Aamodt Kilde, testet positivt for koronasmitte like etter hjemkomst og måtte i karantene.

Smittekilden er ukjent, og smitteverntiltakene under rennene i Sölden fikk ros fra alle hold.

Likevel slapp altså ikke tittelforsvareren unna. Og tross at smittekilden forblir ukjent, underbygger dette utfordringene idet man skal ut på reise og konkurrere i et Europa, hvor flere og flere land er direkte nedstengt, og da særlig i regionen hvor alpinsirkuset skal bevege seg de neste månedene.

Blant stedene som var åpnet, men som har stengt ned grunnet smittefaren, er nevnte Sölden.

Likevel insisterer det internasjonale Skiforbundet, med myndighetens velsignelse, på å gjennomføre sin terminliste.

Tiltak for større trygghet

Det eneste som så langt har hindret dem, er ironisk nok den fienden vi i øyeblikket har utsatt å tenke på, nemlig varmen og den medfølgende snømangelen. Dette gjorde at rennene i Lech ble flyttet to uker frem til kommende helg. Og gjør at det fortsatt er usikkerhet rundt konkurransene i franske Val d’Isere. De skal tre helger på rad danne vertskap for verdenscupen.

Og alt foregår med myndighetens velsignelse. Tross at president Emmanuel Macron tirsdag sa det blir umulig å åpne skianleggene i Frankrike for allmennheten før neste år.

Alle er rammet. Med det lille unntak av verdenscupen i alpint.

FIS har laget et opplegg som har fått sine unntak i samtlige land som arrangerer.

På steder hvor ingen andre kommer.

For skistedene trenger uansett eksponering av bakkene. Og FIS trenger å få vist frem sine sponsorer.

TV-avtalene er også i alpint det som driver vurderingene av hva som er forsvarlig.

For å tilpasse dette har man et smittevernregime som inkluderer størst mulig grad av isolasjon på reisen til arrangørstedene, på hotellene, på trening- og forsøksvis også under renn.

Selv om det er lett å tenke at helgens parallellrenn nødvendigvis må være den minst smittevernvennlige disiplinen.

Dessuten er konkurranseprogrammet endret for hele vinteren av pandemiske hensyn. Den kommende rennhelgen er den eneste før VM i februar hvor kvinner og menn er på samme sted.

Videre forflytning er forsøkt begrenset mest mulig. Ironisk nok er det derfor man forblir i det verst smitterammede område sammenhengende så lenge som man gjør.

I tillegg er kombinasjonsøvelsene strøket, hvilket skal gjøre at færre stiller i disipliner man ikke har spesialisert seg i.

Konkurransehelgene er også spesialisert, hvilket betyr at man kjører slalåm og storslalåm enkelte helger, utfor og super-G i andre.

Men ingen tror egentlig det er nok.

Et flekkete utstillingsvindu

Den italienske statsministeren Giuseppe Conte ba tirsdag EU om å stenge alle skibakkene på kontinentet for å hindre ytterligere koronasmitte nå når juleferien nærmer seg.

Men fikk umiddelbart motstand fra både andre nasjoner og sine egne. Valeria Ghezzi, som er president i den nasjonale forening for taubaneoperatører, sa til Reuters at «en næring som er avgjørende for hele samfunn i fjellene står i fare».

I Italia omsetter skistedene for rundt 120 milliarder norske kroner i året, hvorav en tredel kommer fra jule- og nyttårshøytiden.

Men Italia rapporterte også samme dag om 853 nye dødsfall. Dette er det tredje høyeste siden utbruddet av covid-19 i mars og vitner om en kritisk smittesituasjon.

For mange av alperegionene er skianleggene og turismen det bærende element i økonomien. Derfor er den nødvendigvis så viktig.

Verdenscupen i alpint er den omreisende turistbrosjyren i denne sammenhengen. De tv-sendte rennene er utstillingsvinduet til Europa og verden – og den viktigste inntektskilden for FIS og de nasjonale forbund.

Også her overstyrer næringshensynene den kollektive fornuft.

På lørdag kom meldingen om at tre av de sveitsiske landslagskjørerne, inkludert andremannen fra Sölden, Marco Odermatt, har testet positivt for covid-19 og må stå over rennet i Lech.

Som igjen styrker sjansene for at vår egen Lucas Braathen beholder sammenlagtledelsen i verdenscupen litt lenger. Hvis han og de andre norske alpinistene holder seg fri for smitte.

Spørsmålet i overskriften skulle kanskje vært Hvor lenge burde Lucas lede?

Svaret ville kort og godt vært: Lenge. Kanskje hele vinteren.

Kanskje burde Lucas Braathen, 20 år og fra Hokksund, ha avgjort verdenscupen allerede.

For situasjonen tilsier egentlig at også alpinsporten burde settes på vent på ubestemt tid. Det vil ikke FIS. Det vil ikke TV-stasjonene rundt i Europa.

Men noe har faktisk også FIS skjønt av alvoret.

For et tydeligere uttrykk for unntakstilstand får man ikke enn at VIP-teltene på arenaene er stengt når verdenscupen ruller videre gjennom den europeiske vinter.