Hva skjer nå, Lance?

Under intervjuet med Oprah Winfrey sendt natt til fredag norsk tid, kunne en hel verden endelig se Lance Armstrong innrømme doping. Innrømmelsene har man ventet på i noen dager nå, så sjokket var ikke det største.

Men etter at det har blitt offisielt, hva gjenstår å si? Og hvorfor innrømmer Armstrong det nå?

– Tror han vil konkurrere igjen

– Akkurat nå står han frem fordi han vil konkurrere igjen. Hvis han innrømmer det han har gjort håper Armstrong at hans livstidsutestengelse fra OL blir redusert eller fjernet av USADA, sier New York Times-journalist Juliet Macur til kanadiske CBC.

Hun var den første som skrev om den forestående tilståelsen til Armstrong og har fulgt syklisten i en årrekke.

Gjennom en innrømmelse håper Armstrong at han igjen skal få retten til å konkurrere i idretter som følger WADA-koden, som maraton og triatlon.

• Les: – Dette kan utløse et jordskjelv for ledelsen i sykkelsporten

Men før det eventuelt kommer så langt gjenstår mye arbeid.

– Jeg vet ikke hva fremtiden bringer bortsett fra at jeg kommer til å omfavne mine barn, sa Lance Armstrong til Ap i oppbyggingen til intervjuet med Oprah.

Sivile søksmål til mange millioner

I første omgang må Armstrong forberede seg på flere sivile søksmål, og det anslås at han må ut med 30 millioner dollar i erstatning. Flere rittarrangører, sponsorer og enkeltpersoner står på trappene til å saksøke sykkelmillionæren. For å nevne noen:

• I 2004 nektet Texas-selskapet SCA Promotions å utbetale en bonus på 12 millioner dollar (rundt 75 millioner kroner) på grunn av beskyldningene mot Armstrong. Etter at han løy under ed i 2005 fikk Armstrong pengene sine. Forsikringsselskapet var fredag de første som offisielt annonserte et søksmål mot Lance Armstrong etter at hans intervju med Oprah ble vist på TV. De krever pengene sine tilbake.
• USADA har allerede konkludert med at Armstrong ledet omfattende dopingregimer på lagene sine, og utestengt ham på livstid. De nøyer seg ikke nødvendigvis med det, og planlegger å saksøke stjernen for de omfattende saksomkostningene de hadde i sin kamp mot ham.
• Til og med Livestrong, Kreftstiftelsen Armstrong grunnla i 1997 for å samle inn penger til kreftrammede, kan saksøke 41-åringen eller bli saksøkt av bidragsytere over de falske assosiasjonene til Armstrong. Selv om han overvant testikkelkreft i 1997 ble mye av Armstrong og Livestrongs omdømme i kampen mot kreft bygd på det faktum at han etterlot sykdommen i støvet og vant syv Tour de France på rad.
• Sunday Times’ sportsredaktør David Walsh nektet å tro at Armstrong kunne gå fra å overleve kreft til å bli verdens beste syklist. Armstrong og hans advokater saksøkte til slutt Sunday Times for å ha svertet ham i en artikkel i 2004. Amerikaneren vant i retten på grunn av manglende beviser. Nå har Sunday Times varslet erstatningskrav for de rundt tre millioner kronene avisen ble tvunget å betale Armstrong.
• Jay Weatherill, delstatsminister i Sør-Australia, sier til Ap at myndighetene vil søke erstatning for flere titalls millioner kroner. Delstaten ga saftige honorarer for at sykkelstjernen skulle stille opp i Tour Down Under fra 2009–2011. – Vi ser gjerne at Armstrong betaler tilbake penger til oss, sier Weatherill. Han ønsker ikke å oppgi hvor mye delstaten betalte Armstrong for å delta i rittene.
• Sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen sier Norges Cykleforbund har vært inne på tanken om å kreve tilbake et pengebeløp på 2,4 millioner kroner de betalte for å få Lance Armstrong (41) til Oslo Grand Prix i 2009 helt siden Armstrong ble dømt for dopingbruk i august. Etter at det ble kjent at Armstrong selv innrømte å ha brukt doping, ble ikke ønsket svekket.

– Kan bli slått konkurs

Gunnar-Martin Kjenner, en av Norges fremste eksperter innen idrettsjus, blir ikke overrasket om Armstrong, som i dag trolig er god for over 100 millioner dollar, til slutt blir slått konkurs .

– Når han erkjenner dopingen, sier han samtidig at han har lurt dem. Han innrømmer dermed å ha bedratt alle som har støttet ham, og dermed gir han alle kortene til motstanderen, sier han til NRK.no.

Og selv om det i tiden fremover sannsynligvis vil stå frem flere indignerte parter som føler seg lurt, og kreve penger av Lance Armstrong, så vil det kanskje ikke være hans største frykt fremover.

Risikerer fengsel

For det er faktisk en mulighet for at fembarnsfaren kan havne i fengsel .

Det er kjent at Lance Armstrong i 2005 løy under ed om sitt dopingbruk. Det er straffbart å avgi falsk forklaring, men i USA blir slike saker foreldet etter fem år og dermed kan ikke Armstrong i utgangspunktet straffeforfølges for dette. Men det betyr ikke at han er utenfor fare.

– Hvis FBI vil ha han, så tror jeg de klarer det, sier Tom Harvey, New York Daily News sin jussanalytiker etter at Armstrong-intervjuet ble vist natt til fredag norsk tid.

– Etter syv år er nok denne saken foreldet, men de kan sikte han for kriminell konspirasjon ettersom han har samarbeidet med andre for å skjule denne løgnen. Det kan forlenge foreldelsesfristen.

– Han bør bures inne

Sykkelekspert Johan Kaggestad er ikke i tvil om hva han mener Armstrongs straff bør bli.

– Det er ingen nåde for ham nå. De bura Marion Jones inne, og nå bør de bure Lance Armstrong inne, sier han til NRK.no.

Og det kan hende at sykkeleksperten får viljen sin, for det å lyge under ed er ikke det eneste som kan sende Armstrong i fengsel.

Mellom 2010 og 2012 pågikk det en føderal etterforskning mot Armstrong. Etterforskerne mente statlige penger fra US Postal (Posten i USA) var brukt til å organisere omfattende dopingbruk gjennom flere år. Men etter nesten to år la påtalemyndigheten i USA saken død i februar i år. Innrømmelsen i intervjuet med Oprah kan føre til ny straffeforfølgelse av Armstrong.

Saken kan tas opp igjen

– Statsadvokatens kontor i Los Angelsen la ned saken, men et annet kontor i USA kan lett ta den opp igjen, sier Juliet Macur.

Etterforskningen mot ham i USA startet i mai 2010, da den dopingtatte tidligere US Postal-syklisten Floyd Landis la kortene på bordet.

Landis har tatt ut et såkalt «whistle blower»-søksmål mot den tidligere lagkameraten. Det betyr at han kan få en stor prosentandel av et eventuelt søksmål fra den amerikanske staten.

For Justisdepartementet i USA har anbefalt at den føderale regjeringen nå gjør felles sak med Landis.

– Svindlet opptil 50 mill dollar

Saksøkerne hevder at Armstrong og hans medhjelpere har svindlet amerikanske skattebetalere for opptil 50 millioner dollar ved å dope seg og jukse mens de var sponset av US Postal Service. US Postal-laget fikk over 30 millioner dollar fra 1999 til 2004 som en del av en sponsorkontrakt – en kontrakt som utelukket all bruk av forbudte stoffer.

Lance Armstrong skal ha tilbudt seg å betale amerikanske myndigheter mer enn 5 millioner dollar, nærmere 28 millioner norske kroner, for å gjøre opp for seg, men 41-åringens forsøk ble blankt avvist.

Dermed ligger det an til gigantsøksmål mot Armstrong fra den amerikanske regjeringen. Dette kravet kan beløpe seg til rundt 100 millioner dollar.

Vil vitne mot sykkelledere

Armstrong vil gjerne unngå både det store erstatningskravet og en ny etterforskning. Kilder sier til New York Times at Armstrong nå planlegger å vitne mot flere mektige skikkelser i sykkelsporten som visste om hans bruk av ulovlige midler og muligens skjulte det.

– Han trenger Usada og Usada trenger ham, for Lance Armstrong har gjort det klart at han vet mye, sier Macur.

– De vil vite hvem som hjalp ham med dopingen. De har allerede saker gående mot hans sportsdirektør, noen leger, men USADA tror at det er personer mye, mye høyere i sykkelidretten som sørget for at Armstrong slapp unna med det så lenge, og de vil ha navn og detaljer.

– Må få konsekvenser for andre også

Kaggestad mener at det ikke bare er Armstrong som må ta konsekvensene av den omfattende dopingbruken i hans karriere. At det ikke ble oppdaget sier også sitt, mener han.

– Dette må få konsekvenser for Armstrong, og det må konsekvenser for sykkelledelsen som regjerte da det sto på.

Og selv om Armstrong ikke ville snakke om andre ryttere under intervjuet, sier kilder med kjennskap til saken i Usada til New York Times at organisasjonen vil være villig til å redusere Armstrongs straff dersom han vitner mot dem som hjalp ham å dope seg.

– Han sier han startet med doping på 90-tallet. Hvorfor ble han ikke tatt av det amerikanske sykkelforbundet? Hvorfor oppdaget ikke dopinglaboratoriene det? Alle menneskene som kan linkes til dette er redde nå, sier forfatter og frem til nylig Sports Illustrated-journalist, Selena Roberts til CBC. I likhet med Macur har hun i en årrekke fulgt Armstrong tett.

– UCI-presidenter bør skjelve i buksene

Det er ikke hvem som helst som nå er utsatt som følge av et mulig Lance-vitnemål. New York Times mener at disse mektige personene er blant dem som nå skjelver i buksene:

Hein Verbruggen og Pat McQuaid

Verbruggen var president i Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) ifra 1991 til 2005, en periode som sammenfalt med sportens største problemer med EPO, bloddoping og alle de andre ulovlige prestasjonsmidlene som er detaljert beskrevet av Floyd Landis og Tyler Hamilton i Usada-rapporten.

Etter at han ga seg i forbundet, har Verbruggen forblitt ærespresident etter at Pat McQuaid tok over. Verbruggen er også æresmedlem av Den internasjonale olympiske komite (IOC).

Etter at han tiltrådde som president i UCI ble det under Pat McQuaids ledelse innført en rekke tiltak i kampen mot doping. Blant annet ble de biologiske passene introdusert.

McQuaid støttet Verbruggen

Han har alltid støttet Verbruggen og det forrige regimet i UCI. Derfor var spenningsnivået høyt etter at Usada-sjef Travis Tygart i etterkant av rapporten om Armstrong-skandalen gikk ut med sterk kritikk av UCI for deres manglende samarbeid med hans etterforskning – og for at forbundet ikke har klart å håndtere dopingproblematikken i sporten.

Usada-rapporten gjentok anklagene fra Floyd Landis og Tyler Hamilton – som hevdet at Lance Armstrong hadde innrømmet til dem begge under Tour de Suisse i 2001 at han hadde avgitt en positiv EPO-prøve.

Ifølge dem sa Armstrong at Verbruggen hjalp til å legge lokk på prøven ved å arrangere et møte mellom Armstrong, daværende sportsdirektør i US Postal Johan Bruyneel og direktøren for laboratoriet, Martial Saugny. Saugny bekrefter at møtet fant sted, men nekter for å ha fortalt Armstrong og Bruyneel hvordan jukse på prøven.

Donerte 200.000 dollar

Armstrong ga senere to donasjoner på til sammen 200.000 dollar til UCI for hjelp med antidopingarbeidet. Verbruggen og McQuaid benekter at det er en sammenheng mellom 2001 og donasjonene. Det samme gjorde Armstrong under intervjuet med Oprah.

– Nei. De manglet penger, og spurte om jeg kunne gi dem en liten donasjon, sa Lance.

Tygart er nok nysgjerrig på om Armstrong har en annen historie å fortelle til Usada, og dersom UCI-ledere skulle bli implisert under Armstrongs vitneforklaringer, vil det ha enorme ringvirkninger.

Johan Bruyneel

Den tidligere proffsyklisten var sportsdirektør for alle Armstrongs Tour-vinnende lag. Han står overfor en utestengelse fra sykkelsporten på livstid på grunn av sin rolle i den systematiske dopingen til US Postal- og senere Discovery Channel – laget. Til forskjell fra Armstrong har Bruyneel anket avgjørelsen. Saken hans har ikke kommet opp for Den internasjonale voldgiftsretten for sport, men det er vanskelig å se hvordan den styrkes av Armstrongs innrømmelser til Oprah.

Thomas Weisel

Sykkelentusiasten Thomas Weisel er Lance Armstrongs største og eldste investor. Som eier av US Postal-laget under Armstrongs fem første Tour de France-seire (1999-2003) er det klart at den suksessfulle forretningsmannen er i ferd med å dras inn i «whistle blower»-søksmålet som ligger i kortene.

– Han har ødelagt sykkelsporten

Sykkelsporten ligger langt nede. Johan Kaggestad er ikke fornøyd med hva den en gang største stjerna, en mann han selv beundret, har gjort med sporten han elsker.

– Dette er en mann som har ødelagt sykkelsporten. Han har vært totalt følelsesløs. Han skulle vinne, koste hva det koste ville. Han er fortsatt en beinhard negl blottet for skrupler. Det er ikke så lett å skifte personlighet, sier han etter intervjuet.

Ryktet til sporten er såpass ille akkurat nå at IOC-medlem Dick Pound truet med å fjerne sporten som OL-gren nylig.

– Dersom Lance Armstrong-saken viser at UCI har handlet kritikkverdig, kan IOC komme til å måtte ta drastiske grep, sa Pound tirsdag kveld.

Men til tross for de tunge tidene har Kaggestad tro på fremtiden for sykkelsporten, tiden etter Lance.

– Jeg er optimist for framtiden. Vi har fått fram ryttere som tar tydelig avstand fra doping, som Bradley Wiggins og Chris Froome, og UCI nærmer seg å være et foregangsforbund i antidopingarbeid.