Hva skjer med Guardiolas rykte om han feiler nå?

Livet er tøft når selv ikke førsteplass er godt nok.

Pep Guardiola toppet ligaen tre av tre ganger med Bayern München, men ble kritisert for å ikke vinne mesterligaen. I Barcelona sa skeptikerne at alle kunne ha vunnet med Lionel Messi. Om katalaneren virkelig var et geni, burde han prestere med et svakere lag.

Det laget var ment å være Manchester City forrige sesong, men Guardiola endte opp med tredjeplass og null trofeer. Nå står han klar til å vinne tittelen.

Men hvordan kan han stilne kritikerne, nå som han igjen har de beste spillerne?

Avslørt geni

Undervurder ikke skepsisen mot Guardiola, spesielt i England. Selv da han smadret rekorder i Spania og Tyskland, lurte tvilerne på om han skulle takle verdens mest fysiske og uforutsigbare toppliga – Premier League.

Dette virket tåpelig med tanke på suksessen han oppnådde. Nå ser det ikke like dumt ut.

For både Barça og Bayern har fortsatt å vinne uten ham. Luis Enrique hentet trippelen i debutsesongen for Barça, deretter dobbelen, mens Carlo Ancelotti spaserte til Bundesliga-tittelen i år. I City ble Guardiola utmanøvrert av Antonio Conte og Mauricio Pochettino.

Dette virket ikke som verdens beste trener. Enkelte mente at Guardiola nå hadde blitt «avslørt».

Komplekse løsninger

Det aller verste for Guardiola var at skeptikernes spådommer viste seg å være så nøyaktige.

Uten en stall i toppklasse ble hans idealistiske spillestil revet i fillebiter. Han var spesielt oppgitt over at backene – Bacary Sagna, Gaël Clichy, Aleksandar Kolarov, Pablo Zabaleta – alle var over 30 år. Deres mangel på fart og utholdenhet tvang fram ugunstige justeringer.

Det er her gode trenere skal finne kreative løsninger. Guardiola ba først backene gå innover i banen; senere brukte han tre bak, med rene vinger som vingbacker.

Men den første løsningen ble for kompleks, den andre for offensiv og ustabil.

Deretter brukte Guardiola heller midtbanespilleren Fernandinho som høyreback, og la om til mer tradisjonelle systemer, som 4-2-3-1. Det var som om han innså at ambisiøse systemer var nytteløse med slike spillere. Denne sommeren har alle de fire backene blitt frigitt eller solgt.

Suksess med gråstein

Nå bør det imidlertid bli andre boller. City har hentet en ny keeper (Ederson), en playmaker (Bernardo Silva) og tre nye backer (Danilo, Kyle Walker, Benjamin Mendy).

Endelig har Guardiola fått spillere som mestrer hans ambisiøse systemer.

Forandringene bør fryde. Dynamiske backer er fundamentalt for å holde bredde i angrepet, slik at midtbanespillerne kan trekke innover i mellomrommet. Det er overtall sentralt i banen som er nøkkelen til at Guardiolas sofistikerte pasningsspill skal fungere.

I Ederson har han en keeper som kan slå presise langpasninger helt til motstandernes boks. Dette vil hjelpe med frispilling bakfra, samt true de få lagene som tør å presse City høyt.

De fleste forventer nå at City tar tittelen. Men hvor mye kreditt vil Guardiola få for det?

Det er tross alt innkjøpene som fort vil fremstå som suksessfaktoren, ikke Guardiola selv.

Og hele skepsisen rundt ham handler om at han knapt har trent et «dårlig» lag. Det eneste unntaket er året med Barça B i 2007/08, da han førte dem til opprykk i spansk fjerdedivisjon.

I motsetning har nesten alle trenergiganter prestert med mindre lag over lengre tid. Vi vet Jürgen Klopp er flink, fordi han tryllet med Mainz og Dortmund. Ingen betviler Conte, fordi han rykket opp med Bari og Siena. Selv José Mourinho, som trives best i rike toppklubber, kan vise til mesterliga-bragden med Porto og en topp-tre-plassering i Portugal med lille União de Leiria.

Alle har gjort gråstein til gull. Vi venter fortsatt på Guardiola.

Sedler og sjekker

Og kanskje må vi vente en stund til. For Citys forbruk har nå redusert Guardiolas muligheter til å stilne kritikerne.

De har brukt mer enn 400 millioner pund – mer enn noen andre – siden han ble ansatt i fjor. Denne sommeren har de svidd av omtrent 100 millioner pund på to backer, Walker og Mendy. Ederson kostet 36 millioner, Bernardo Silva 45 millioner.

Dette er investeringer noen av rivalene bare kan drømme om. Conte venter fortsatt på at hans overordnede skal gi ham forsterkningene han ønsker.

Og i Tottenham har Pochettino fortsatt ikke fått en eneste ny spiller.

Likevel har disse trenerne mer å vinne, fordi forutsetningene deres er mye dårligere. Alt Guardiola kan gjøre er å ta det beste laget til førsteplass.

Må vise noe spesielt

Så kan man bare tenke seg reaksjonen om Guardiola feiler. Ryktet vil få en kraftig knekk. Han vil falle langt bak i debatten om verdens beste trener. Alle som har betvilt ham, kan si at de har hatt rett.

Men det er ikke helt umulig for Guardiola å styrke sin status. Det vil bare kreve litt ekstra.

For det første kan han nå finalen i mesterligaen, noe City aldri har klart.

For det andre kan han vinne ligaen på en måte vi aldri før har sett.

Gullsmeden

Mye av det som har gjort Guardiola så ettertraktet, handler tross alt om stil. Han bygger lag som presser og angriper med så stor fart og presisjon at fotball blir til kunst. Barça og Bayern hadde en estetikk som gjorde større inntrykk enn det trofeer gjorde.

Vi husker ikke de lagene for det de vant, men for måten de vant på.

Å oppnå dette er en spesiell kvalitet i seg selv, og det er slik Guardiola kan imponere. Det er også planen hans. Om City tar tittelen, blir de fort blant de mest underholdende mesterne i Premier Leagues historie.

Enkelte vil fortsatt si at han trenger toppspillere for å lykkes, samme hva som skjer. De vil ha rett.

Men Guardiola vil, med suksess, kunne vise til nok et lag han har tatt til et helt eget nivå spillemessig. Tegnene er allerede lovende: City var glitrende i sesongoppkjøringen. Det er sant at Guardiola trenger stjerner – men ingen har fått stjerner til å spille så bra.

Mannen som har slitt med gråstein, må fortsette å vise at han er den flinkeste til å jobbe med gull.