Hva driver Mourinhos stadige raseri mot dommerne?

På sidelinjen slo Mourinho neven i luften og meiet til det første han så – en stakkars drikkeflaske.

Portugiseren ble umiddelbart henvist til tribunen for andre gang på fire uker. Strengt? Kanskje. Men Manchester United-sjefen har nå betalt nesten to millioner kroner i bøter siden han returnerte til England i 2013, og er oppe i 15 utvisninger totalt i karrieren.

Det er utrolige tall. Det er noe med mennene i svart som får Mourinho til å se rødt.

Men hva? Selv om United har vært noe uheldige, er ingen trenere så uheldige at de har dommerne mot seg til enhver tid, til tross for at Mourinhos vaner tilsier nettopp dette.

I stedet handler det om en besettelse som har fulgt Mourinho i årevis.

Sjarmtrollet

Om Mourinho er skeptisk til dommerne, er det muligens fordi han selv vet hvordan de kan manipuleres. Da han ankom Chelsea i 2004, inviterte han Graham Poll til treningsfeltet.

– Han var veldig sjarmerende og introduserte meg for laget som den beste dommeren i Europa, skrev Poll.

Det var selvsagt Poll som skulle dømme Chelseas åpningskamp hjemme mot Manchester United. Da Chelsea hadde vunnet 1–0, spurte Mourinho ham om alt var OK. Poll nevnte at dommergarderoben kunne trenge et par malingsstrøk.

Da Poll returnerte noen uker senere, hadde garderoben fått to nye dusjer, ekstra toaletter og en flatskjerm.

Satt i håndjern

Det er slik Mourinho har jobbet; hver detalj kan påvirkes. Av samme grunn har han ofte lagt direkte press på dommerne, enten ved å flokke spillerne rundt dem eller å klage selv.

Dette har lenge blitt ansett som del av et spill. Spesielt i Chelsea (2004–07) og Internazionale var Mourinho en mester i å få spillerne til å tro av hele verden var imot dem: pressen, dommerne, nøytrale, ligaen, UEFA; alt og alle.

Dette styrket motivasjonen og samholdet i troppen. Det var Mourinho på sitt beste som psykolog.

Av og til nådde det ekstreme høyder. Da Inter fikk to spillere utvist mot Sampdoria, krysset Mourinho hendene for å imitere et håndjern, og ble suspendert i tre kamper.

– Jeg tror han mente å si at det er noen som prøver å stoppe oss, sa Inter-president Massimo Moratti.

Skuespill og paranoia

Det samme fortsatte i Real Madrid, hvor Mourinho kom til én pressekonferanse etter en kamp med en liste med 13 feil han mente dommeren hadde gjort mot hans lag.

Senere leverte han en utrolig anklagelse om at UEFA favoriserte Barcelona, muligens fordi de ble sponset av Unicef. Suspensjonen ble fem kamper.

Tilbake i Chelsea hevdet han at det fantes en «kampanje» mot laget. Selv klubbens medieavdeling ble satt til å publisere offisielle artikler hvor eksperter og tidligere dommere kritiserte avgjørelser som hadde gått mot Chelsea.

Det var en koordinert strategi, repetert konstant.

Men var det rent skuespill? Eller tror Mourinho genuint at han alltid har dommerne mot seg?

Tre sorte får

Det virker i så fall drøyt om har Mourinho trodd dette både i England, Italia og Spania, i løpet av en periode på 12 år. Samtidig mangler det ikke på hendelser som fremstiller ham som paranoid.

Da hans Porto møtte Deportivo La Coruña borte i mesterligaen i 2004, ble lagets buss stående fast i trafikk på vei til stadion. Porto kom frem kun én time før avspark.

– Det var utvilsomt meningen at bussen skulle bli sittende fast i trafikk, skrev Mourinho senere.

Mourinho har selv mistenkt forræderi blant sine egne. I Madrid raste han mot stallen etter at troppen før en kamp mot Barça hadde blitt lekket til pressen. Senere snakket han om «tre sorte får» i spillergruppen som jobbet mot ham.

I Chelsea skjedde noe lignende. Før en kamp mot Southampton sa han til pressen:

– Jeg er sikker på at dere har «rotter» som kan fortell dere hva som skjer.

Fikk huden full

Dette gjør det ikke umulig at Mourinho genuint tror at dommerne er imot ham. Nylig siterte The Guardian selvbiografien til Howard Webb, den tidligere toppdommeren, som fortalte at dommersjefene hadde besøkt Mourinho i Chelsea for å få slutt på klagingen.

Mourinho listet umiddelbart opp en rekke avgjørelser han følte hadde gått imot Chelsea, før dommerne ga ham en liste med avgjørelser som faktisk hadde gått for hans lag.

Innen det hadde Mourinho allerede slaktet den oppmøtte representanten fra Premier League, med ord som visstnok ikke passet særlig godt på trykk.

Dette var ikke spill for galleriet. Verken spillere eller presse var til stede.

Mourinho var oppriktig rasende.

Brannstifteren

Dette passer inn i en større trend om at Mourinho blir mer uforutsigbar når ting går imot. Når realiteten ikke samsvarer med selvbildet som vinner, søker han forklaringer.

– Han aksepterte ikke tap i det hele tatt, selv ikke på trening. Han kunne ikke fatte hvordan det var mulig, sa John Terry i Carlo Ancelottis bok Quiet Leadership.

Dette retter søkelyset mot eksterne faktorer. I det tredje året i Madrid, da laget slet enormt, skyldte han på dommere, presse og egne spillere. Bensin ble kastet på bålet da han sa at Barça hadde vært det beste laget de siste 20 eller 30 årene.

– Incendiario, var overskriften i avisen Marca. Brannstifter.

Alternative syndebukker har vært kampprogrammet og ballguttene. I United har Luke Shaw blitt kritisert, samt uflaks.

– Dette laget er det mest uheldige i Premier League, sa Mourinho for to uker siden.

Utdatert strategi

Det var altså ingen skuespiller som klinket til drikkeflasken på Old Trafford. Da Mourinho snakket om suspensjonen fredag, følte han at han ble behandlet strengere enn andre trenere.

– Det eneste jeg ønsker er at de samme reglene gjelder for alle.

Selv om dette faktisk skulle være del av en «alle mot oss»-strategi, ser det ikke ut til at effekten er verdt bryet. Båndet mellom ham og spillerne har aldri vært like sterkt siden han forlot Inter, og det skulle bare mangle at spillerne gjennomskuer trikset når det brukes i hver eneste klubb.

Dermed sitter Mourinho kun igjen med bøter og suspensjoner som lønn for klagingen. Han skyter seg selv i foten.

Skribenter i engelsk presse har oppfordret ham til å slutte med vaset. De mener det distraherer spillerne og setter klubben i et dårlig lys. Selvsagt har de rett.

Spørsmålet er bare om Mourinho i det hele tatt er i stand til å endre det selv.