Hopp til innhold

Frykter «uheldig slanking»: – Konsekvensene er mye mer alvorlig for damer

Hoppsjef Clas Brede Bråthen ønsker at vektreglene i hoppsporten tilpasses mer til kjønnene.

Clas Brede Bråthen

VIL SE PÅ REGELVERKET: Landslagssjef Clas Brede Bråthen sier de må undersøke hva som er best.

Tirsdag kveld kom det fram på Dagsnytt 18 at hoppledelsen innfører en helseattest for de norske hopperne.

Hoppernes landslagssjef, Clas Brede Bråthen, var klar på at det i praksis ikke endrer noen av helsetestene utøverne gjennomfører, men at det kan gi en god signaleffekt utenfor landets grenser.

Samtidig ønsker hoppledelsen nå å jobbe for en regelendring i sporten for å hindre at man oppfordrer til ekstrem slanking blant utøvere. Det er spesielt for kvinnene at Bråthen nå ønsker en gjennomgang.

Maren Lundby har tidligere uttrykt et ønske om endring i vektreglene i hoppsporten.

Hopplandslaget 2022/23

ØNSKER ENDRING: Maren Lundby.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Uheldig kroppspress

– Desto bedre man lager regelverket, desto sunnere blir idretten. Spesielt hvis man har sunnhetsperspektiver godt forankra i løsningen, noe som vi i utgangspunktet hadde da vi lagde BMI-regelen, sier Bråthen.

BMI-regelen han henviser til kom i 2004. Det var en regel som førte til at hopperne måtte ha en BMI (kroppsmasseindeks) på minst 18,5. Det nåværende regelverket sier at utøverne skal ha en BMI på minst 21 og at de skal veies uten hoppsko.

Ved en lavere BMI enn 21, må utøverne kutte i lengden på skiene ut ifra en tabell.

– Jeg er ikke sikker på om BMI er den beste måten å måle det på. Det bør vi sjekke ut. Det er ikke sikkert at et likt regelverk for gutter og jenter er det beste, sier Bråthen.

Hoppsjefen sier nå at han ønsker en grundig vurdering rundt om det skal gjøres forskjellige vurderinger for damer og herrer.

– Det er et uheldig kroppspress, det kan føre til uheldig slanking i mange sammenhenger. For damer er konsekvensene mye mer alvorlig enn for herrer. Som vi vet kan dette føre til uønsket barnløshet. Vi må så langt det lar seg gjøre sørge for at vi har et regelverk som hvertfall ikke stimulerer til det, sier Bråthen.

Professor: – Behov for ytterligere tiltak

– Vi var glad da BMI ble hevet til 21, men det er rom og behov for ytterligere tiltak, mener Inggard Lereim, professor i idrettsmedisin og æresmedlem i den medisinke komitéen til Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (Fis).

Lereim var en del av den medisinske komitéen til Fis i 42 år før han sluttet etter VM i skiflygning i Vikersund tidligere i år.

Inggard Lereim

DISKRIMINERENDE: Lereim mener det er rom for ytterligere tiltak for å gjøre hoppsporten mer rettferdig.

Foto: ROGER MYREN / NRK

– Etter min kunnskap er det ennå en del å gå på for å gjøre sporten både helsemessig tryggere og mer rettferdig. Hvilken vekt/skilengde-formel man velger må kunnskapsmessig begrunnes.

– Kampen for å holde lav vekt, som vi ser hos enkelte, skulle være helt unødvendig og er diskriminerende for utøvere med kraftig muskultatur og tung beinbygning, mener Lereim.

Vil utvide BMI-tabellen

Silje Opseth vant det første av to verdenscuprenn i polske Wisla forrige helg. Hun er positiv til å gjøre endringer i BMI-regelverket.

– I dag har vi et regelverk som er ganske gammelt. Da det ble laget, var det hovedsakelig gutter som hoppa på ski. Så det kan nok gjøres tilpasninger som gjør det mer tilpassa for damer enn det vi har i dag, sier Opseth.

Silje Opseth skiflyvning

ØNSKER DISKUSJON: Opseth ønsker at FIS skal komme inn på banen for å starte en internasjonal diskusjon om regelendringer.

Foto: Snorre Tønset / NRK

Med det gjeldende regelverket vil for eksempel en hopper med 21 i BMI og en annen med 23 i BMI ha samme skilengde hvis de begge er like høye.

Med en høyde på 170 centimeter, kan hopperne med BMI på 21 eller mer ha ski som er 247 centimeter lange. En utøver som er like høy, men har en BMI på 19, kan ikke ha lengre ski enn 233 centimeter.

Opseth åpner for å utvide dagens BMI-tabell til å inkludere BMI-verdier også over 21.

– Det ville i hvert fall ikke vært en ulempe om man ga utøvere som veier litt mer enn maksgrensen (BMI på 21) en fordel, sier Opseth.

– Da ville nok sporten kanskje blitt mer rettferdig og sunnere, sier hun.

Stöckl: Kan hoppe lengre med kortere ski

Landslagstrener for de norske herrehopperne, Alexander Stöckl, sier til NRK at BMI-regelen er et «virkemiddel som har fungert ekstremt bra». Men:

– Utfordringen vi står overfor nå er at teknikk og utstyr har utvikla seg såpass bra at man kan hoppe med kortere ski og hoppe like langt, eller kanskje lengre, sier Stöckl.

Hopptrener Stockl

UTVIKLING: Landslagstrener Alexander Stöckl mener det har vært stor utvikling innenfor teknikk og utstyr de siste årene.

Foto: Patrick Mathisen / NRK

Han mener det fører til at noen utøvere prøver å gå ned i vekt og komme seg under 21 i BMI.

– Man kunne kanskje straffet de med lav BMI hardere, foreslår treneren.

Opseth får kombinertstøtte

Kombinertløper Jens Lurås Oftebro har i likhet med Opseth tro på en utvidet BMI-tabell.

– Jeg ser ikke noe grunn til at den øvre grensa ikke skal være høyere, den er ganske lav, sier Lurås Oftebro.

Jens Lurås Oftebro

HOPPE LENGER: Jens Lurås Oftebro har høyere BMI enn 21 og ser positivt på å høyne grensa.

Foto: Vesa Moilanen / Lehtikuva / NTB

– Med en endring hvor man for eksempel får lenger ski hvis man har høyere BMI, kunne jeg hatt mulighet til å hoppe lengre på ski. I kombinert skulle vi gjerne sett at BMI-skalaen gikk høyere, da vi har en kroppssammensetning som krever mer muskler til å gå langrenn også.

Gyda Westvold Hansen sier at de små marginene i hopp ikke er så utslagsgivende i kombinert, men mener det vil være positivt med en regelendring.

Gyda Westvold Hansen i kombinertlandslaget for 22/23-sesongen.

POSITIV: Kombinertløper Gyda Westvold Hansen er positiv til en vektregelendring

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Maren (Lundby) har også foreslått at man kan ha en prosentvis større hoppdress etter hvor stor man er på kroppen, som jeg synes er et bra innspill. Det høres for meg veldig logisk ut, sier den regjerende verdensmesteren i kombinert.

Sandro Pertile, renndirektør for skihopping i Fis, sa til NRK i forrige uke at de prøver å forhindre de ekstreme utfordringene rundt vekt. På spørsmål om det var helseutfordringer i hoppsporten, svarte han:

– Jeg tror ikke vi har helseutfordringer, og ser ingen grunner til å gjøre endringer nå. Men vi vil følge med gjennom vinteren.

Siste nytt

  • Tidligere Molde-spiller fikk Premier League-debuten

    Fredag kveld var det duket for et lokalmøte da Chelsea tok imot Fulham på eget gress.

    Det kom aldri noen scoringer i Premier League-kampen på Stamford Bridge.

    Tidligere Molde-spiller David Datro Fofana entret banen med et kvarter igjen av kampen da han erstattet Mason Mount. Med ti minutter igjen av kampen nærmet 20-åringen seg mål og rundet Bernd Leno. Han fikk åpent mål, men skuddet ble klarert.

    Rekordsigneringen Enzo Fernández stilte fra start under kveldens møte og var ikke beskjeden da han valgte å fyre av et skudd mot mål. Chelsea-fansen reiste seg opp fra setene for å se den nye talismanen sørge for seier, men det lot seg ikke skje.

    Etter et målløst resultat var lagene tvunget til å dele på poengene. Chelsea klatret opp til 9.-plass med 30 poeng mens Fulham inntok 6.-plassen med 32 poeng. (NTB)

    Fofana
    Foto: GLYN KIRK / AFP
  • Ingen norsk jubeldag i Davis Cup

    Det ville ikke veien for de norske tennisspillerne i Davis Cup-møtet med Serbia. Viktor Durasovic og Andreja Petrovic var begge i aksjon fredag, men tapte.

    Det endte i et bittert tap for Viktor Durasovic fredag da han møtte serbiske Laslo Djere i Davis Cup på Hasle i Oslo. 25-åringen tapte med sifrene 3-6, 6–4 og 6–7 (8–10) etter 2.42 timers spill.

    For lagkameraten Andreja Petrovic gikk det ikke bedre da han tapte 1-6, 3–6 mot Miomir Kecmanovic tidligere fredag kveld. (NTB)

    Tennis Davis Cup: Norge - Serbia
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • NIF har nedsatt gruppe som skal utrede IOC-problematikk

    Diskusjonen rundt Den internasjonale olympiske komités innflytelse i norsk idrett har skapt overskrifter den siste uken, spesielt etter at Astrid Uhrenholdt Jacobsen holdt et omstridt innlegg undet et møte med IOC.

    Flere er kritiske til at de norske IOC-medlemmene Jacobsen og Kristin Kloster Aasen også sitter i styret til Norges Idrettsforbund. NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt mener dobbeltrollen er svært problematisk fordi IOCs verdier ikke alltid samsvarer med interessene til norsk idrett.

    Nå har Norges idrettsforbund (NIF) har nedsatt en gruppe som skal utrede samorganiseringen av forbundets styre og Norges olympiske komité.

    Torsdag skrev NRK at NIF ikke hadde fulgt opp eget vedtak, da de ennå ikke hadde nedsatt en ressursgruppe for å utrede den nåværende samorganiseringen mellom Norges olympiske komité (NOK) og Norges idrettsforbund (NIF).

    Nå er det klart at 2. visepresident Sondre Sande Gullord får med seg Mona Adolfsen (Norges Skøyteforbund), Reinart Aarseth (Nordland Idrettskrets), Espen Lund (Norges Kickboxingforbund) og én representant fra NIFs utøverkomité. Sistnevnte velger selv hvem som skal representere dem.

    Gruppen starter arbeidet umiddelbart og vil legge frem en rapport under idrettsstyrets møte 25. april.

    Torsdag ga idrettspresident Berit Kjøll uttrykk for at hun er fornøyd med fremdriften i prosessen. Saken skal behandles på Idrettstinget til våren.

    Overlevering av rapport "Rasisme i idretten"
    Foto: Terje Pedersen / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Sport
Spiller nå
Norsk-svensk «smørekonflikt» i skiskytter-sirkuset: – Over grensen 01:29
Neste