Dermed er det duket for et spesielt jubileum under årets Spartathlon. Det er 2500 år siden budbringeren Feidippides i året 490 f.Kr ble sendt til fra Athen til Sparta for å be om militær hjelp før den persiske invasjonen ved Marathon.
Historikeren Herodot skriver om Feidippedes: "Han startet den ene dag, og kom fram den andre dag".
Denne historien er bakgrunnen for dagens Spartathlon, et løp som for første gang ble arrangert på 80- tallet.
NRKsport.no følger de tre nordmennene som skal løpe den ekstreme distansen fredag:
Var det mulig?
Fire briter under ledelse av John Foden ville undersøke om historien om Feidippides kunne medføre riktighet. I 1983 løp de den ruten de gjennom nitidige studier hadde funnet ut at Feidippides måtte ha fulgt, og beviste at det var mulig å løpe de 246 kilometerne fra Aten til Sparta på halvannet døgn. Året etter fant det første offisielle Spartathlon sted.
Også for dagens løpere spiller historien en stor rolle. En av årets deltakere, Geir Frykholm, forteller at han tenkte mye over den historiske bakgrunnen da han debuterte i løpet for første gang i 2008.
- Jeg følte flere ganger, og særlig over fjellet vi kaller Sangas, at akkurat her har Feidippides løpt for 2500 år siden.
- Vi ser det også på hvordan grekerne tar imot oss underveis i løpet. De siste milene går de ut på verandaen og ut av bilene for å applaudere det vi gjør. Og de frivillige som jobber på servicestasjonene ser jo på dette som en hyllest til sin egen historie. Det er det som gjør det så stort å løpe og fullføre dette løpet, det at det er en del av historien, forklarer Frykholm.
Døde
Ifølge en myte var det også Feidippides som samme år løp fra Marathon til Athen (40 km) etter slaget mot perserne for å melde om den greske seieren. Ved ankomst skal han ropt ut: ”Gled dere, vi har seiret”.
For deretter og ha falt død om. Dette er imidlertid ikke like godt dokumentert som turen til Sparta. Uansett er myten bakgrunnen for maratonløpet under de første moderne olympiske leker i Athen 1896, som gikk samme strekning.