Hevder leder spredte sex-rykter – tar kraftig oppgjør med «trakasseringskultur» i Sjakk-Norge

«Det er ikke et miljø for jenter i sjakken».

Talen er klar.

NRK har snakket med flere kvinnelige sjakkspillere i Norge, som deler rystende opplevelser fra miljøet og beskriver en hverdag med trakassering, mobbing og utfrysing.

Tidligere i år skrev NRK om den svenske sjakkspilleren Anna Cramling, som tok et kraftig oppgjør med det hun mener er en ukultur i den internasjonale sjakken.

Nå ønsker også flere norske spillere å ta bladet fra munnen.

Lærte seg å leve med det

– Det er utfordrende fordi det ikke ble jobbet mot å forebygge diskriminering og trakassering av jenter. Ofte stod man helt alene i ubehagelige situasjoner, og uansett hvem du tok opp ting med så ble det ikke bedre, forteller Kimiya Sajjadi til NRK.

24-åringen sluttet med sjakken for noen år siden etter å ha vært i miljøet siden barndommen, og er en få som vil snakke åpent om sine opplevelser.

Tross en rekke ubehagelige opplevelser og en følelse av å være utfryst, var det ikke det som gjorde at hun sluttet med sjakken.

– Det var ikke min lidenskap, men det betyr ikke at det ikke var smertefullt da man var i det, sier hun.

Ifølge seg selv lærte hun seg å «leve med og i det miljøet».

Slik er det ikke for alle.

Til NRK forteller nå flere spillere at de har sluttet eller vurderer å slutte med sjakken, som følge av et miljø de gjentatte ganger har opplevd ubehagelige hendelser i.

Saken om svenske Anna Cramlings opplevelser, overrasker derfor ikke.

– Min umiddelbare reaksjon er at det er vanlig. Man blir ikke sjokkert, liksom.

– Jeg vet at alle jeg har snakket med og kjenner av kvinner som spiller sjakk, har opplevd sånn ting – enten én eller flere ganger.

Dette er uttalelser fra to norske spillere ønsker å være anonyme. De er redde for konsekvensene av å stille med fullt navn.

Orket ikke mer

En av dem er fortsatt en del av miljøet, mens den andre har sluttet. Etter gjentatte ubehagelige hendelser, orket hun ikke mer.

– Var det på grunn av miljøet du sluttet?

– Ja, jeg vil jo si det.

Spilleren mener rekken med vonde opplevelser og trakassering, både nasjonalt og internasjonalt, gjorde at hun til slutt ga seg med sjakken.

Det er spesielt én hendelse som sitter friskt i minnet fra en internasjonal turnering.

– Der var det en turneringsleder som hadde spredd rykter og sagt at han hadde ligget med meg, når det ikke var sant i det hele tatt. Han var godt oppe i 30-årene. Det var veldig ekkelt, samtidig man blir ikke så overrasket fordi man har jo på en måte blitt vant til det, forteller hun.

En annen spiller NRK har snakket med, forteller hun begynte med sjakk sent, men skjønte raskt at det ikke var et miljø hun vil være i.

– Tror du miljøet flere beskriver er grunnen til at mange gir seg sjakken?

– Ja, det vil jeg absolutt si. Jeg kom inn litt senere enn alle andre, men jeg jo blitt litt skremt bort igjen. Så jeg kan se for meg at det er mye av grunnen til at de kvinnene som faktisk begynner, ikke har så lyst til å fortsette.

Hun hadde inntrykk av et inkluderende miljø før hun begynte på en sjakkskole. Det skulle raskt bli motbevist.

– Jeg har merket at når at man satt i klasserommet, hvis en kvinnelig sjakkspiller ble brakt opp, skulle det kommenteres på kroppen hennes. Det er mange som reagerer, men det er ingen som gjør noe med det.

Kjenner seg igjen

Flere norske kvinnelige spillere deler like opplevelser, både i Norge og internasjonalt. «Ekle» og «sexistiske» kommentarer fra mannlige trenere, dommere og medspillere er gjengangere, ifølge dem NRK har vært i kontakt med – som i hovedsak enten er nåværende eller tidligere klubbspillere basert på østlandet.

Sajjadi kjenner seg igjen i beskrivelsene og forteller at hun har opplevd lignende selv.

– Jeg ønsker ikke å gå i detaljer her, annet enn å si at mange eldre menn kunne sende upassende meldinger. Dette gjelder både trenere, folk på turneringer – og til og med folk som har jobbet i ledelsen i Sjakk-Norge.

– De nekter for det

Det norske kvinnemiljøet i sjakk er lite. Jentene utgjør bare seks prosent av det totale medlemskapsantallet på rundt 4000 i Norges Sjakkforbund. Til sammenligning var kvinnemedlemsskapssnittet på 40,8 prosent i 2020 på tvers av de ulike særforbundene i Norges idrettsforbund.

Miljøet er en av hovedgrunnene for den dårlige rekrutteringen, hevder flere spillere NRK har vært i kontakt med, som sier de har sluttet med sjakken som en direkte konsekvens av det de beskriver som et diskriminerende miljø.

– Hvis man tar opp kvinnekampen med styret, så skjer det absolutt ingenting. De nekter for at det er et problem i det hele tatt. Ingen tar deg på alvor, og ingen anser det som et problem, sier en tidligere aktiv spiller som vil være anonym i denne saken.

En annen spiller mener hun har snakket med tillitspersoner som er «høyt opp i systemet» og som har hatt mye ansvar, uten gehør.

– Jeg har sagt ifra flere ganger og ikke fått noe reaksjon på det i det hele tatt. Det blir bare ledd bort som et enkelttilfelle.

Flere mener Norges Sjakkforbund er klar over problematikken, men at det likevel ikke blir gjort noe med.

– Enten så tror de ikke at det er et noe problem, eller så vil de ikke gjøre noe med det. Jeg er ganske sikker på at de er veldig klar over det.

– Kjent med problemet

Eirik Natlandsmyr, som ble valgt som generalsekretær i Norges Sjakkforbund i fjor, sier at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene til spillerne. Likevel påpeker han at problematikken er kjent.

– Vi er fullt klar over at det er en utfordring i sjakken. Og så handler det om å finne ut hvordan vi kan forhindre det og hvilke tiltak vi kan gjøre for at alle har det bra, sier Natlandsmyr.

Han opplyser om at de nylig har opprettet en varslingsportal og nedsatt et varslingsutvalg, for å gjøre det lettere å melde ifra om saker

– Hvis dere er klar over at dette har vært en utfordring, hvorfor har dere ikke gjort noe med det tidligere?

– Vi er klar over at i et miljø som sjakken som er så sterkt mannsdominert, så er det vanskelig å være kvinne. At det da skjer ting, vet vi. Det handler da om at vi må behandle hver enkeltsak som kommer inn og slå ned på de sakene vi har, svarer generalsekretæren, og legger til at det er nulltoleranse for dårlig oppførsel, seksuell trakassering og mobbing.

Selv om Natlandsmyr er fersk i rollen, tar han selvkritikk på vegne av forbundet og beklager for at dette ikke har vært et prioriteringsområde tidligere. Han presiserer at dette nå prioriteres, og at Sajjadi deltok på et styremøte for å snakke om disse problemene i høst.

– De tallene og de historiene taler for seg. Vi har ikke vært gode nok i det hele tatt. Det beklager vi. Vi må gjøre alt for at det skal bli bedre, sier han og oppfordrer alle som opplever ubehag i miljøet, til å si ifra og bruke varslingsportalen.

«Vi har tatt det opp tusen ganger»

Sajjadi tror grunnen for den lave kvinnenandelen er sammensatt, men føler seg sikker på en ting: «Det ikke et rekrutteringsproblem, men et inkluderingsproblem som må gjøres noe med.»

– Når mange som jente møter på utforskap, trakassering, ensomhet og diskriminering tror jeg ikke det akkurat hjelper på motivasjonen.

Sajjadi sier hun er en av flere som har prøvd å gjøre noe med «ukulturen» og kommer nå med en klar bønn til Norges Sjakkforbund.

– Vi må ha en ledelse som er i kjernen av dette arbeidet. En ledelse som tar dette seriøst, både med handlingene sine og det de sier. Vi trenger en alvorlig holdningsendring mer enn noe annet, og det starter på toppen. Jeg drømmer om et Sjakk-Norge hvor jenter og kvinner føler seg trygge, inkludert og godt behandlet.

24-åringen er klar på at hun aldri hadde gått og varslet om noe til Norges Sjakkforbund, fordi hun hadde regnet med at det ikke ble tatt seriøst.

– Jeg har ikke den tilliten. Jeg har snakket med damer i miljøet som sier «at de ikke gidder, og at det ikke det er ikke vits. Vi har tatt opp det tusen ganger, vi har ikke blitt hørt hvorfor skal vi gidde å ta det opp igjen?»

Det synes Natlandsmyr er oppriktig leit å høre.

– Vi er avhengig av å få inn varsler, og jeg håper at den nye varslingsportalen blir brukt fremover, avslutter generalsekretæren.