Å gå VM-stafett for Norge, er et ærefullt oppdrag. Og presset er like massivt som forventningene er enorme.
Å være den som ødelegger en stafett, er kanskje det verste en skiløper kan oppleve.
Akkurat det var det som skjedde Pål Golberg søndag, da han møtte veggen allerede i kvalifiseringen på lagsprinten i Val di Fiemme. Petter Northug fikk aldri muligheten til å spurte hjem gullet de fleste trodde på.
LES OGSÅ: – Plutselig var det helt mørkt
– Merke for livet
Få vet bedre hva Pål Golberg føler enn Tor Arne Hetland. OL- og VM-gullvinneren i sprint, har nemlig opplevd akkurat det samme selv. Under VM i Sapporo i 2007 falt han i lagsprinten. Også den gangen var det Northug som ventet forgjeves.
– Sånn er det i lagsport, det er ikke kult å være den som ødelegger, sier Hetland til NRK.no.
– Husker du følelsen fra da du trynet i Sapporo?
– Det er et merke for livet. En erfaring man blir rikere på, i hvert fall på sikt, men akkurat der og da er det helt forferdelig, sier Hetland, som nå er sveitsisk sprinttrener.
– Går bra
Han er imidlertid sikker på at Golberg rister av seg skuffelsen
– Jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg regner med han ble fryktelig sliten og stiv, men hvis han er frisk, så går dette veldig fint. Han har framtida foran seg, så han vil komme til å gå superbra, sier Hetland.
Artikkelen fortsetter under bildet
Pål Golberg var langt nedi kjelleren etter å ha gått sin siste etappe. Til slutt måtte han bli hentet ut av målområdet av støtteapparatet. – Det var ikke vanskelig å se at jeg ødela, sa han til NRK etterpå.
Foto: NRKEtter løpet var også Petter Northug mest opptatt av å ta se av lagkameraten. Etter å ha ristet av seg den umiddelbare skuffelsen, tok han nederlaget med stor ro.
– Var et mareritt
– Akkurat nå har jeg mest lyst til å prate med Pål. Jeg vet hvordan den er, følelsen han sitter med nå, sier Northug, som vet hva han skal si:
– At han får flere sjanser. Han har hatt en bra sesong, han ble norgesmester, var i finale her og han lærer mye. Han kommer sterkere tilbake.
For Northug var opplevelsen i Sapporo i 2007 langt verre.
– Nå går det greit, da var det et mareritt, for da hadde jeg ikke noe gull og teamsprint var min første mulighet til å ta gull, poengterer han.
