– Maten og språket er det vanskeligste med å bo i Kina. Jeg sliter litt med maten her nede, sier Isabell Herlovsen og gliser bredt.
Det har gått nesten to måneder siden den tidligere LSK-profilen startet et nytt kapittel i karrieren, som stjerne i kinesiske Jiangsu Suning.
På denne tiden har hun rukket å score i debuten og lede laget sitt til toppen av tabellen - i landet som bruker enorme summer på å bli en fotballstormakt.
Men Herlovsen innrømmer at overgangen ikke bare har vært enkel.
– Da jeg kom hit, dro jeg rett på treningsleir og maten der var ikke veldig bra, så jeg gikk ned fire kilo på 14 dager, sier Herlovsen.
Reddet av kjøttbollene på Ikea
Hun har blant annet fått servert høneklør og frosk, noe som har satt sitt preg på kroppen.
Men Herlovsen har gradvis nærmet seg matchvekten takket være matserveringen på et relativt kjent møbelvarehus.
– Nå vet jeg hvor jeg skal gå ut for å spise og jeg kan også finne ting på butikken som jeg kan lage her hjemme, men i ferskvarediskene ligger det jo hele kyllinger som de har kappet hodet av på. Det frister ikke så veldig. Nå har jeg vært på Ikea og kjøpt meg svenske kjøttboller, sier hun og legger til:
– Det skal sies at jeg er vant til å spise ganske mye, men jeg får ikke i meg det jeg trenger nå.
Sterk debut
Til tross for en ufrivillig slankekur og at hun er milevis unna Åråsen, vet Herlovsen fortsatt hvordan hun skal spille fotball.
I debuten mot Shanghai scoret hun og reddet ett viktig poeng. Denne helgen fulgte Jiangsu Suning opp med seier og har dermed tatt en foreløpig ledelse i serien.
– Jeg ble veldig positivt overrasket over nivået. Jeg tror laget mitt kunne vært topp tre hjemme Norge hvis vi spiller på vårt beste, sier hun.
Frustrert over språkvanskene
Men 28-åringen er klar på at hun har mye å gå på. Hun er en av få utlendinger på laget, noe som skaper utfordringer på banen.
– Jeg kjenner at jeg er litt frustrert. Det er ikke så lett å kommunisere med de på banen. De skjønner veldig, veldig lite av det jeg sier, konstaterer Herlovsen, som likevel føler hun har blitt tatt godt imot av lagvenninnene.
– Klubben har tatt veldig godt vare på meg. Jeg trives og byen er veldig fin. Men det er et stykke hjem og jeg kjenner at jeg savner de hjemme.
– Du sier du savner Norge - er alt dette verdt det?
– Ja, absolutt. Det er dette jeg har jobbet for hele livet. Jeg var jo ett år i Frankrike og etter det ønsket jeg meg ut igjen. Nå fikk jeg muligheten til det. Det er veldig langt borte, men dette er en liten del av resten av livet mitt, svarer hun.