– Det er inn her, sier Tobias Dahl Fenre.
Få timer før kvinnenes langrennsstafett skal NRK få en sjelden omvisning i det viktigste rommet til de norske smørerne i dette OL.
Fenre er skiskytternes mann i Olympiatoppens gliprosjekt. Et samarbeid som hittil har gitt Norge tolv OL-medaljer i langrenn og skiskyting i Pyeongchang.
Vi er blitt tatt med ned to trapper fra gateplan og befinner oss i en stor og kald parkeringsgarasje i kjelleren under utøverhotellet. Langs den ene veggen i garasjen som Olympiatoppen har lagt beslag på, er det spikret opp provisoriske vegger av trekasser. Midt på veggen henger det et lite, blått forheng.
– Det som er her inne er hellig, sier Fenre og smiler før han skyver forhenget forsiktig til side.
To maskiner og en mann
Det er et område på størrelse med et norsk klasserom. Til høyre står en oransje maskin like lang som en liten elbil. I andre enden en lignende doning, bare lysegrønn.
Og midt mellom maskinene en mann med briller og korlipt, mørkt hår. Det er han som er hjernen bak de norske OL-medaljene og som tilbringer mesteparten av døgnet i denne kjelleren mens Norges øyne er rettet mot skistadion.
– Jeg starter rundt klokken sju hver dag og holder ofte på til ett og to på natta. Jeg har også hatt ei nattøkt, det blir mange lange dager, sier Terje Fardal.
Sogningen har slipt ski i 25 år og er uvurderlig i arbeidet med å slipe gullski i OL. Uten riktig slip blir det feil struktur i sålen og glien altfor dårlig til å kunne kjempe om medaljer.
Slik som i Sotsji-OL for bare fire år siden. Da hjalp det ikke at det var investert millioner av kroner i gliprosjektet. Norge tapte trolig flere medaljer på grunn av dårlige ski.
Men denne gangen har gutta, for det er bare menn, lyktes bedre. Da Johannes Thingnes Bø gikk inn til gull med to bom på torsdagens 20-kilometeren, takket han skiene.
– De fem sekundene som skiller meg fra sølvet i dag er det skiene som gjør, sa han til NRK.
Og lørdag fikk vi se det igjen: Svenske Stina Nilsson klarte ikke å gli inn Marit Bjørgen selv om hun kom bakfra inn på stadion.
– Dette er håndverk
Slikt gjør Fardal både stolt og glad.
– Det hender det kommer en tåre i øyekroken når det blir medaljer.
Han fisker opp én av mange ski fra et stativ langs veggen og sender den gjennom den oransje maskinen.
– Her gjøres grovjobben, mens der borte legger jeg den siste finishen, sier han og nikker mot den grønne tvillingen.
– Dette er et håndverk, sier mannen som opprinnelig er snekker.
Han drar en finger over sålen og studerer skien raskt før han gir den en ny omgang. Til slutt tørker han av med en klut og fester skie på en smørebenk. Fardal setter en klemme på tvers av sålen og fester blikket på en liten skjerm der det plutselig spretter opp et desimaltall.
– Jeg sjekker at det ble riktig struktur. Jeg ser det ofte med det blotte øyet, men man må alltid kontrollere det.
«Johannes»
Audiensen i det hellige rommet, der overhodet ingen konkurrenter slipper inn, nærmer seg slutten når det plutselig dyttes en kraftig skipose gjennom det blå forhenget.
En av smørerne på stadion kommer med en ny levering med potensielle gullski. Fardal plukker ut et titalls par. Alle har en tapebit med ulike navn på. «Didrik», «Niklas», «Finn Hågen».
Disse skal slipes før søndagens viktige herrestafett i langrenn. Parene med «Johannes» stables oppetter veggen. Norges definitive ankermann etter maktdemonstrasjonen på OL-sprinten.
Så ikke gull-stafetten
– Da får jeg ikke sett noe renn i dag heller, sier Fardal og smiler.
Når NRK forlater rommet er han allerede i gang med slipingen av nye ski.
Men når supersliperen leser denne saken, vet han at arbeidet sørget for gull også i dag.